Ødelagt vennskap etter bryllup

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er helt riktig sted, men siden bryllupet er grunnen, passet det bedre å poste her istedenfor samliv og relasjoner..

Historien er litt lang, men jeg vil gjerne ha råd og innspill om det er jeg som er urimelig, eller hvordan jeg kan håndtere dette "vennskapet" videre.

Jeg har en venninne, Anette, vi har kjent hverandre siden barnehagen og vært bestevenninner siden barnskolen. Hun har alltid vært litt annerledes enn meg, jeg er åpen og utgående mens hun er mer reservert (men ikke mot meg, som hun kjenner godt), og har ikke vært den som har spurt så mye om meg og mitt liv, og vist glede på mine vegne, men har vært mer fokusert på seg og sitt mens jeg har vært en støttende venninne som alltid har vært der for henne. Hun har liten omgangskrets, så når hun har vært singel har jeg alltid vært støttende venninne som har brukt mye tid på henne, og alltid vært der for henne uansett grunn.

Siden hun aldri har vært den "strålende" typen, forventet jeg ikke at hun skulle bli kjempegira og interessert når jeg forlovet meg for 2 år siden, jeg og mannen min har vært sammen i mange år og har hatt mange utfordrende perioder da han er fra et annet land, vi bor i Norge, men det har selvfølgelig vært utfordrende perioder.

Når vi etter mange år endelig kunne forlove oss, som vi hadde drømt om i mange år, var jeg selvfølgelig kjempelykkelig og håpet på "støtte og glede" fra Anette, men den gang ei..

Hun har siden dag 1 ikke vist særlig interesse, kjolen har hun ikke vist noe interesse for, planleggingen har hun omtrent ikke spurt noe som helst om, invitasjonene brukte vi lang tid på og laget selv, da jeg leverte hennes personlig så hun kjapt på den, før hun la den til side uten å si noe som helst.

Bryllupssiden hadde vi brukt kjempelang tid på, ikke et ord om den.

Ikke noe spørsmål om meny, hår, sminke, bryllupsreise eller noe.

Jeg skjønte tidlig at hun ikke ville kunne være forlover, da bryllupsdagen er vår dag, og jeg trenger noen som faktisk bryr seg.

På grunn av det og en regel i kirken vi giftet oss i, valgte jeg min svigerinne som forlover, jeg hadde for mange år siden fortalt Anette om denne regelen, så hun har lenge visst at hun ikke kunne være forlover (pga regelen hadde jeg også en god unnskyldning, selv om jeg lenge har visst at jeg ikke ville ha henne som forlover)

Jeg har vært kjempelei meg for hennes manglende interesse, noe mannen min selvfølgelig ikke har synes vært spesielt hyggelig, og pga dette og andre hendelser har han lite til overs for Anette (Anette har aldri brukt noen innsats på å prate eller bli kjent med mannen min eller tidligere kjærester, vi snakker "hei og hadet" dialog)

Fast forward til bryllupet som vi hadde for 3 måneder siden, ingen kommentar om noe som helst, ingenting! Andre venner som delte bort med henne og hennes kjæreste har sagt at de ikke hadde snakket med noen, og bare sutret og klaget, selv om andre hadde prøvd å ha en dialog.

Hun spurte ikke noe om bryllupsreisen verken når vi var på den, eller når vi kom hjem, giste ingen interesse for å se bilder eller høre noe som helst, ingen spørsmål om hvordan det er å være gift.

Jeg har trukket meg veldig tilbake, jeg unngår å møte henne, da jeg sliter med å late som alt er fint, min beste venninne gjennom så mange år har ikke gjort noen innsats for meg i en så viktig tid for meg, det er noe jeg ikke klarer å komme meg over.

Hun fortsetter å spørre om vi skal møtes, men jeg begynner å gå tom for unnskyldninger.

Jeg orker ikke noen konfrontasjon, hun er heller ikke typen til å innse og innrømme egne feil, så jeg vet ikke hva skal skal gjøre. Hadde hun spurt om noe var galt, hadde jeg jo svart hva det var, men hun gjør jo ikke det heller...

Jeg trenger råd og tips til hva jeg skal gjøre og hvordan, jeg tror ikke jeg kommer til å klare å "tilgi" og komme meg videre fra dette, og vil egentlig ikke ha så mye med henne å gjøre lenger, da jeg er så skuffet og lei meg over hennes oppførsel...

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

[tuji]

Jeg syns ikke manglende interesse er grunn for å gi opp vennskapet. Selv om brudeparet er oppslukt i sitt eget bryllup, er det faktisk ikke slik at resten av verden er like opptatt av det. Det er mye mer spesielt for dere enn det er for venner og til og med familie. Mange som skal gifte seg (meg selv inkludert) blir overrasket over det de ser på som manglende interesse fra andre – men det er ikke så interessant for andre hvordan nettside, bordkort, kjole osv. ser ut. Brudeparet lever i sin egen bryllupsboble hvor alt annet er mindre viktig, men det gjør ikke de andre. Så dette tenker jeg ikke behøver å bety noe utover at hun ikke synes det er så spennende med alle detaljer.

Mulig det ligger mer her enn det du skriver, men ut fra det du sier nå, er ikke dette noe jeg ville brukt mye energi på å bli skuffet over.

Blir forresten nysgjerrig på hva slags forlover-regler kirken deres har.

[Snooks]

Gratulerer med bryllup

Jeg skjønner godt at du er skuffet, oppførselen hennes vil jeg karakterisere som barnslig igrunn. Men det kan jo hende hun har noen personlige problemer som gjør at hun ikke helt klarer å glede seg så mye som du ønsker og forventer?

Jeg tror jeg ville spurt henne om det var noe galt og vært ærlig og åpen om at du er skuffet også heller ta det derfra. Det er kjedelig å miste sin beste venninne uten å ha kjempet for å beholde vennskapet. Nå er det jo ikke unaturlig å vokse fra hverandre heller, men jeg ville hvertfall forsøkt å avslutte det på en litt ryddig måte.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Personlig synes jeg det er bedre med direkte konfrontasjoner enn med lassevis med unnskyldninger. Hvordan kan man ellers vite hva man kan forbedre?

Likevel virker det som om at hun er veldig innadvendt. Det er det vanskelig å endre på, og dette bør jo du også godta om du ønsker å være hennes venninne. Jeg synes hun har vært alt for lite interessert i å vise interesse for din mann. Generelt alt for lite interessert i ditt liv. Jeg tror dere har vokst fra hverandre. Tiden som venninner er over nå med mindre du våger denne konfrontasjonen. Jeg vil anbefale deg å ta den. Si at dette er en samtale som dere må ta dersom dere skal ha noe vennskap videre.

Spør henne om hvorfor hun generelt sett viser så liten interesse for ditt liv.

Hvor er hun ikke interessert i å bli kjent med mannen din? Du bør si til henne at i alle vennskap så må begge parter både gi og ta. Dette innebærer blant annet interesse for den andre parten. Selv om hun er innadvendt, burde hun klare å stille spørsmål til deg som har med deg å gjøre. (Hva snakker hun forresten om når du er med henne?) (Sier hun over hodet noe annet enn hei og ha det?) Forklar henne hvordan du føler det ift hennes manglende interesse overfor ditt liv. Ønsker hun ikke å bedre seg så er vennskapet deres over. Synd men sant.

Personlig hater jeg de som hele tiden skal finne på unnskyldninger for ikke å møtes. Konfrontasjon er det beste da man kan bli innforstått med hvordan den andre personen tenker. Hardt og brutalt, men man kommer ingen vei ellers.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner skuffelsen din til en viss grad, men for meg virker det som om du plusser på mange ting som faktisk ikke betyr noe som helst for å få størst mulig last mot henne. Det finnes faktisk mennesker som ikke bryr seg om bryllup, og jeg blir overrasket over hvor mange her inne som mener at det er helt naturlig at andre skal finne så mye interesse deres bryllup. Det er jo dritkjedelig for oss andre!

Jeg mener du må ta en direkte konfrontasjon og si at du ble såret over at hun bryr seg så lite, men samtidig mener jeg at noe av det du kommer med her er overreaksjon.

Anonymous poster hash: 728e7...d0b

[Bernardette]

Vel, selv når mine beste venninner gifter seg (og jeg selvsagt gleder meg på deres vegne, og er glad i bryllupet deres) så skal jeg ærlig innrømme at jeg driter en lang marsj i hvilke bordkort de har, og hvilken butikk kjolen kommer fra og hvor mange ti tusen kroner reisen kostet og alt det der.

Like mye som de bryr seg om den nye jobben min, men ikke syns det er gøy å høre om alle de 50 kollegene mine, og hva slags rare ting jeg kjører forbi på vei til jobb.

Dårlig sammenligning, men om du tenker deg om ser du poenget. Du har vært i din bryllupsboble; hun har ikke vært i DIN bryllupsboble.

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men her får du komme ned fra din høye hest og innse at bryllup, for andre, er som regel dønn kjedelig og TOTALT uintressant.

Skjønner det kan være sårt for deg når det er noe som sikkert har krevd utrulig mye planlegging med tanke på at han ikke er fra Norge, som gjør ting litt mer komplisert, så du var sikkert kjempe gira på bryllupet.

Men ikke ta det så personlig, hun liker bare ikke bryllup.

Anonymous poster hash: f2016...5b3

[LaToya]

Hei

Ikke noe morsomt situasjon. Selv om det er kipt så ville jeg tatt en samtale med henne. Slik at du ihvertfall får forklart din side og så får dere se om det er noe som kan reddes eller ei.

Som de før meg nevner, dere kan ha vokst fra hverandre.

[AnonymBruker]

Litt off topic, men er det vanlig å lage en nettside for et bryllup? Og hvorfor?

Anonymous poster hash: 22797...df6

[AnonymBruker]

jeg forstår godt at det kan være sårt for deg at din venninne ikke virker så interessert i bryllupet ditt, men som andre nevner her så er det nok ikke så uvanlig at man opplever sitt eget bryllup og sine egne barn som så viktig at man ikke ser at det er av null interesse for andre.. Jeg tar med barn her fordi det er en kjent sak at noe man er så oppslukt av kan oppfattes som viktig for andre også, når det egentlig ikke er det.. Mener ikke å være kjip, men jeg opplever mye av det samme selv.

Da min bestevenninne giftet var dette null interessant for meg å høre på (jeg sa jo selvfølgelig at kjolen var fin og slike ting, og spurte hvordan de lå an i planleggingen), rett og slett fordi det ikke angikk meg, og fordi jeg ikke hadde giftet meg selv og kunne bruke mine erfaringer.. Mye prat om noe så uinteressant gjorde at jeg heller ikke var spes. interessert i å omgås personen rett og slett fordi det var kjedelig å høre om ALT i bryllupet hele tiden. Jeg er sikker på at man ikke mener det sånn, men det er jo vanlig å snakke om det som opptar en, om det er jobben, barna eller bryllupet, men det kan være greit å tenke at det ikke nødvendigvis er så interessant for andre at de ønsker å vite detaljer eller spør om ting. Det er klart at du kan ta det opp, og si at du følte at hun var uinteressert i noe som betydde mye for deg, men ville ikke vært anklagende overfor henne på grunn av dette, men hørt hva hun sa om det. Ville i hvert fall ikke avskrevet henne som venninne for dette..

Anonymous poster hash: 4766b...fcd

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke manglende interesse er grunn for å gi opp vennskapet. Selv om brudeparet er oppslukt i sitt eget bryllup, er det faktisk ikke slik at resten av verden er like opptatt av det. Det er mye mer spesielt for dere enn det er for venner og til og med familie. Mange som skal gifte seg (meg selv inkludert) blir overrasket over det de ser på som manglende interesse fra andre – men det er ikke så interessant for andre hvordan nettside, bordkort, kjole osv. ser ut. Brudeparet lever i sin egen bryllupsboble hvor alt annet er mindre viktig, men det gjør ikke de andre. Så dette tenker jeg ikke behøver å bety noe utover at hun ikke synes det er så spennende med alle detaljer.

Mulig det ligger mer her enn det du skriver, men ut fra det du sier nå, er ikke dette noe jeg ville brukt mye energi på å bli skuffet over.

Blir forresten nysgjerrig på hva slags forlover-regler kirken deres har.

Vil helst ikke gå i detalj, av anonymiteten sin grunn.

Jeg er helt enig i at bryllupet selvfølgelig betyr mye mer for brudeparet enn andre, men er det så mye forlagt av meg at min "beste venninne" gjennom SÅ mange år, viser noen som helt interesse for noe som er så stort for meg, og ikke bare snakke om seg og sitt? Spesielt når jeg alltid har vært der for henne gjennom årene, kun for å være en god venninne..

Gratulerer med bryllup

Jeg skjønner godt at du er skuffet, oppførselen hennes vil jeg karakterisere som barnslig igrunn. Men det kan jo hende hun har noen personlige problemer som gjør at hun ikke helt klarer å glede seg så mye som du ønsker og forventer?

Jeg tror jeg ville spurt henne om det var noe galt og vært ærlig og åpen om at du er skuffet også heller ta det derfra. Det er kjedelig å miste sin beste venninne uten å ha kjempet for å beholde vennskapet. Nå er det jo ikke unaturlig å vokse fra hverandre heller, men jeg ville hvertfall forsøkt å avslutte det på en litt ryddig måte.

Ja jeg er enig i at vi helt sikkert har vokst fra hverandre, vi har ikke så mye til feller annet enn hverdagsprat, så det er nok årene som venninner som gjør at jeg fortsetter.

Hun har noen personlige utfordringer som sikkert gjør at hun ikke klarer å være glad på mine vegne, eller vise det, personlig tror jeg det kan skyldes misunnelse (ikke på en slem måte), da hun sliter veldig i forhold og velger menn som ikke er gode for henne..

Men er det grunn nok til å fortsette et vennskap kun for den andre parten sin skyld? Litt for meg også selvfølgelig, selv om jeg ikke vil kunne fortsette å være den "alt-interesserte og oppofrende venninna" når hun aldri er det for meg..

Personlig synes jeg det er bedre med direkte konfrontasjoner enn med lassevis med unnskyldninger. Hvordan kan man ellers vite hva man kan forbedre?

Likevel virker det som om at hun er veldig innadvendt. Det er det vanskelig å endre på, og dette bør jo du også godta om du ønsker å være hennes venninne. Jeg synes hun har vært alt for lite interessert i å vise interesse for din mann. Generelt alt for lite interessert i ditt liv. Jeg tror dere har vokst fra hverandre. Tiden som venninner er over nå med mindre du våger denne konfrontasjonen. Jeg vil anbefale deg å ta den. Si at dette er en samtale som dere må ta dersom dere skal ha noe vennskap videre.

Spør henne om hvorfor hun generelt sett viser så liten interesse for ditt liv.

Hvor er hun ikke interessert i å bli kjent med mannen din? Du bør si til henne at i alle vennskap så må begge parter både gi og ta. Dette innebærer blant annet interesse for den andre parten. Selv om hun er innadvendt, burde hun klare å stille spørsmål til deg som har med deg å gjøre. (Hva snakker hun forresten om når du er med henne?) (Sier hun over hodet noe annet enn hei og ha det?) Forklar henne hvordan du føler det ift hennes manglende interesse overfor ditt liv. Ønsker hun ikke å bedre seg så er vennskapet deres over. Synd men sant.

Personlig hater jeg de som hele tiden skal finne på unnskyldninger for ikke å møtes. Konfrontasjon er det beste da man kan bli innforstått med hvordan den andre personen tenker. Hardt og brutalt, men man kommer ingen vei ellers.

Jeg er også en som hater unnskyldnings-mennesker, men jeg klarer ikke å sitte og høre på hennes klaging over hennes liv og kjæreste og vise interesse når hun aldri gjør det i retur.

Det går generelt på å se film og klage over kjæresten og jobben hennes..

Vi har nok vokst fra hverandre, hun unngår konfrontasjoner for alt det er verdt for alle saker, er det utrolig barnslig å ta en sånn prat via sms eller mail? (Ja jeg vet egentlig svaret på det, men det er utrolig vanskelig å skulle konfrontere en person som unngår konfrontasjoner for alt det er verdt, og er innesluttet)

Jeg skjønner skuffelsen din til en viss grad, men for meg virker det som om du plusser på mange ting som faktisk ikke betyr noe som helst for å få størst mulig last mot henne. Det finnes faktisk mennesker som ikke bryr seg om bryllup, og jeg blir overrasket over hvor mange her inne som mener at det er helt naturlig at andre skal finne så mye interesse deres bryllup. Det er jo dritkjedelig for oss andre!

Jeg mener du må ta en direkte konfrontasjon og si at du ble såret over at hun bryr seg så lite, men samtidig mener jeg at noe av det du kommer med her er overreaksjon.

Anonymous poster hash: 728e7...d0b

Det er det nok helt sikkert, litt overreaksjon altså, mange av detaljene betyr selvfølgelig ikke noe, det var mer for å gi et helhetlig bilde over at hun generelt ikke viser noen som helst interesse om hva som foregår i mitt liv (være det seg bryllup eller andre ting)

Vel, selv når mine beste venninner gifter seg (og jeg selvsagt gleder meg på deres vegne, og er glad i bryllupet deres) så skal jeg ærlig innrømme at jeg driter en lang marsj i hvilke bordkort de har, og hvilken butikk kjolen kommer fra og hvor mange ti tusen kroner reisen kostet og alt det der.

Like mye som de bryr seg om den nye jobben min, men ikke syns det er gøy å høre om alle de 50 kollegene mine, og hva slags rare ting jeg kjører forbi på vei til jobb.

Dårlig sammenligning, men om du tenker deg om ser du poenget. Du har vært i din bryllupsboble; hun har ikke vært i DIN bryllupsboble.

Er helt enig i den, men du bruker vel noen innsats kun for å glede dine venner?

Ja selvfølgelig vil du også til en tropeøy og feire kjærlighet, men du viser vel litt interesse for at din venn skal få uttrykke litt spenning og glede?

Jeg spør alltid om hennes liv og jobb og hva gubben har gjort galt nå (han gjør ikke mye riktig), ikke alt interesserer meg, men jeg spør for at hun som venninne skal få prate om ting hun vil prate om.

Men det føles som det bare er meg i dette "forholdet"

Unnskyld meg, men her får du komme ned fra din høye hest og innse at bryllup, for andre, er som regel dønn kjedelig og TOTALT uintressant.

Skjønner det kan være sårt for deg når det er noe som sikkert har krevd utrulig mye planlegging med tanke på at han ikke er fra Norge, som gjør ting litt mer komplisert, så du var sikkert kjempe gira på bryllupet.

Men ikke ta det så personlig, hun liker bare ikke bryllup.

Anonymous poster hash: f2016...5b3

Hoho takk for at du er dønn ærlig, men er det virkelig for mye forlangt at nære venner viser noen interesse og spør noe som helst om hva som skjer i ditt liv? (Om det er bryllup eller nytt teppe i stua, om det er altoppslukende om dagen)

Hei

Ikke noe morsomt situasjon. Selv om det er kipt så ville jeg tatt en samtale med henne. Slik at du ihvertfall får forklart din side og så får dere se om det er noe som kan reddes eller ei.

Som de før meg nevner, dere kan ha vokst fra hverandre.

Ja vi har nok det, men så er det så mange år med historikk som gjør det vanskelig å bare droppe alt, selv om jeg ikke kan fortsette å være den gode venninnen jeg føler jeg alltid har vært, når jeg ikke har fått noe i retur...

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

[AnonymBruker]

Litt off topic, men er det vanlig å lage en nettside for et bryllup? Og hvorfor?

Anonymous poster hash: 22797...df6

Vi giftet oss i utlandet, så vi laget en nettside for informasjon om alt det praktiske rundt det, for å gjøre det hele lettere for gjestene sin del (jeg elsker å undersøke og planlegge, men det er det absolutt ikke alle som gjør )

jeg forstår godt at det kan være sårt for deg at din venninne ikke virker så interessert i bryllupet ditt, men som andre nevner her så er det nok ikke så uvanlig at man opplever sitt eget bryllup og sine egne barn som så viktig at man ikke ser at det er av null interesse for andre.. Jeg tar med barn her fordi det er en kjent sak at noe man er så oppslukt av kan oppfattes som viktig for andre også, når det egentlig ikke er det.. Mener ikke å være kjip, men jeg opplever mye av det samme selv.

Da min bestevenninne giftet var dette null interessant for meg å høre på (jeg sa jo selvfølgelig at kjolen var fin og slike ting, og spurte hvordan de lå an i planleggingen), rett og slett fordi det ikke angikk meg, og fordi jeg ikke hadde giftet meg selv og kunne bruke mine erfaringer.. Mye prat om noe så uinteressant gjorde at jeg heller ikke var spes. interessert i å omgås personen rett og slett fordi det var kjedelig å høre om ALT i bryllupet hele tiden. Jeg er sikker på at man ikke mener det sånn, men det er jo vanlig å snakke om det som opptar en, om det er jobben, barna eller bryllupet, men det kan være greit å tenke at det ikke nødvendigvis er så interessant for andre at de ønsker å vite detaljer eller spør om ting. Det er klart at du kan ta det opp, og si at du følte at hun var uinteressert i noe som betydde mye for deg, men ville ikke vært anklagende overfor henne på grunn av dette, men hørt hva hun sa om det. Ville i hvert fall ikke avskrevet henne som venninne for dette..

Anonymous poster hash: 4766b...fcd

Forskjellen er at jeg ikke snakket noe særlig om bryllupet, jeg er ikke en av de som bare skravler ivei om alt mulig uten at noen spør, så siden jeg ALLTID spør om henne og hennes liv, forventet jeg jo noen spørsmål i retur.

Istedenfor fikk jeg ingen.

Skjønner godt at mange synes jeg overreagerer litt, og det er godt å få input fra mennesker som ikke kjenner meg og situasjonen bedre enn det jeg beskriver.

Det hele koker nok ned til at hun i alle år ikke har vist noen særlig interesse for meg og mitt liv (alt fra kjærester, til samboer, til ny leilighet, jobb, familie osv), mens jeg hele tiden spør om henne og hennes liv.

Ikke alle mennesker spør så mye, men jeg hadde vel et håp om at dette var den ene gangen hun faktisk ville spørre, og ble giga-skuffet over at selv ikke nå, viste hun noen interesse..

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

[Snooks]

Det hele koker nok ned til at hun i alle år ikke har vist noen særlig interesse for meg og mitt liv (alt fra kjærester, til samboer, til ny leilighet, jobb, familie osv), mens jeg hele tiden spør om henne og hennes liv.

Ikke alle mennesker spør så mye, men jeg hadde vel et håp om at dette var den ene gangen hun faktisk ville spørre, og ble giga-skuffet over at selv ikke nå, viste hun noen interesse..

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

Jeg vil ikke karakterisere dette som noe sunt venninneforhold, du gir, men får ingenting tilbake... Jeg trodde det var vanlig folkeskikk å i det minste vise litt interesse for en såpass stor livshendelse som bryllup, selv om man ikke trenger å snakke om det konstant.
Det kan jo hende hun får en liten oppvekker av en konfrontasjon også så personlig ville jeg absolutt ha gått for den løsningen selv om det ikke er så veldig artig.

[AnonymBruker]

Litt off topic, men er det vanlig å lage en nettside for et bryllup? Og hvorfor?

Anonymous poster hash: 22797...df6

Vanlig og vanlig... det er vel endel som har det. For vår del var det et kjekt sted å samle informasjon, ikke annet. Så slapp de gjestene som eventuelt ville vite det å måtte google alt selv. (kan jo også nevne at vi hadde mest unge folk blant gjestene, altså folk som er vant med å bruke nettet)

Vi la ut programmet med tider, link til ønskelister, kontaktinfo til brudepar og toastmastere, info om hvordan komme seg til/fra vielses- og selskapslokalene inkl. kart, info om ruter på kollektiv transport, parkeringsmuligheter og slikt. Fikk endel tilbakemeldinger på at det var praktisk. Utseendet på sidene var det ingen som kommenterte

- - - - - -

TS: jeg synes til dels du er skikkelig urimelig her. Du kan ærlig talt ikke forvente at en venninne som ikke en gang er involvert i planleggingen av bryllupet deres skal vise så mye interesse for kjole, bordkort og nettside. Skulle jeg vært dødelig fornærmet på de venninnene mine som ikke spurte om denslags, så måtte jeg vel dumpet halvparten av dem. Bryllupet er kjempeviktig for deg og mannen, ganske viktig for foreldre og andre som er veldig nære (eller unormalt opptatt av bryllup) - for resten er det en hyggelig begivenhet. Men ikke en som verden sentrerer rundt. Sånn er det bare.

Når det er sagt: jeg skjønner at det er slitsomt og frustrerende at hun aldri viser noen interesse for deg og ditt. Men sånn har det jo vært lenge? Det er helt håpløst å skulle mene noe om henne ut fra de du skriver (det er jo du som kjenner henne - ikke oss): hun kan være alt fra enormt sjenert, litt sosialt uvøren eller deprimert. Jeg tror at du er nødt til å ta en skikkelig, ærlig prat med henne, selv om du ikke har lyst (og det skjønner jeg jo at du ikke har, sånt er ubehagelig).

Anonymous poster hash: d0e24...bc6

[AnonymBruker]

Slik jeg ser dette innlegget er det egentlig ikke et bryllup det er snakk om, men mer det å ha venner som er veldig selvopptatte. Et vennskap hvor den ene er interessert i den andres ve og vel mens den andre ikke viser interesse for den andre, er ikke et sunt vennskap etter min mening. Hvis hun bare var slik når det gjaldt selv bryllupet ville jeg ikke brydd meg men hvis hun er slik omtrent hele tiden blir det et veldig skeivt vennskap. Du gir og hun tar. Det finnes mennesker som rett og slett er veldig lite opptatte av andres liv, for meg er det uforståelig, man kan ikke forvente at andre skal lytte til en selv hvis man viser null interesse for andre. Jeg ville tatt konfrontasjonen over email siden du sier at hun er totalt konfliktsky, da risikerer du ikke at hun avbryter deg og du får sagt det du trenger å si (ikke på en slem måte). Da får hun ihvertfall vite årsaken til at du holder deg unna, noe som er mest ærlig, i tillegg kommer hennes reaksjon på emailen til å gi deg informasjon om dette er et vennskap å ta vare på eller ikke.

Anonymous poster hash: 18a03...2f1

[AnonymBruker]

Kanskje hun innerst inne hadde trodd hun kom til å bli valgt som forlover og ble skuffet over at du valgte en annen?

Anonymous poster hash: 4b7b8...28b

[Gjest Daenerys]

Har hun kjæreste da? Kanskje hun innerst inne er misunnelig eller lei seg for at du har "alt", og hun ikke har det?

Uansett, jeg forventer ikke at mine venninner skal bry seg om mitt bryllup før de kommer i selve bryllupet

Men, jeg syns ikke dette høres ut som et godt venninneforhold hvis du gir og gir, og ikke får noe igjen. Jeg ville nok ikke klart å hatt en slik venninne over lang tid. Man må gi og ta, ikke bare være den som gir!

[AnonymBruker]

Det hele koker nok ned til at hun i alle år ikke har vist noen særlig interesse for meg og mitt liv (alt fra kjærester, til samboer, til ny leilighet, jobb, familie osv), mens jeg hele tiden spør om henne og hennes liv.

Ikke alle mennesker spør så mye, men jeg hadde vel et håp om at dette var den ene gangen hun faktisk ville spørre, og ble giga-skuffet over at selv ikke nå, viste hun noen interesse..

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

Jeg vil ikke karakterisere dette som noe sunt venninneforhold, du gir, men får ingenting tilbake... Jeg trodde det var vanlig folkeskikk å i det minste vise litt interesse for en såpass stor livshendelse som bryllup, selv om man ikke trenger å snakke om det konstant.

Det kan jo hende hun får en liten oppvekker av en konfrontasjon også så personlig ville jeg absolutt ha gått for den løsningen selv om det ikke er så veldig artig.

hehe det samme har moren min og enkelte andre sagt i en årrekke, og jeg vet innerst inne at det er overhodet ikke noe sunt vennskap (det fikk jeg også et endelig bevis på når jeg brukte en av de siste dagene før bryllupet med henne og gubben, hvor det bare var sutring og klaging, fremfor at jeg hadde brukt en hel dag rett før bryllupet på å være sammen med de og ta de med rundt, detaljer kan jeg ikke gi, men når jeg kom hjem den kvelden var jeg så sliten jeg aldri har vært før, det var en forferdelig dag)

Vanlig og vanlig... det er vel endel som har det. For vår del var det et kjekt sted å samle informasjon, ikke annet. Så slapp de gjestene som eventuelt ville vite det å måtte google alt selv. (kan jo også nevne at vi hadde mest unge folk blant gjestene, altså folk som er vant med å bruke nettet)

Vi la ut programmet med tider, link til ønskelister, kontaktinfo til brudepar og toastmastere, info om hvordan komme seg til/fra vielses- og selskapslokalene inkl. kart, info om ruter på kollektiv transport, parkeringsmuligheter og slikt. Fikk endel tilbakemeldinger på at det var praktisk. Utseendet på sidene var det ingen som kommenterte

- - - - - -

TS: jeg synes til dels du er skikkelig urimelig her. Du kan ærlig talt ikke forvente at en venninne som ikke en gang er involvert i planleggingen av bryllupet deres skal vise så mye interesse for kjole, bordkort og nettside. Skulle jeg vært dødelig fornærmet på de venninnene mine som ikke spurte om denslags, så måtte jeg vel dumpet halvparten av dem. Bryllupet er kjempeviktig for deg og mannen, ganske viktig for foreldre og andre som er veldig nære (eller unormalt opptatt av bryllup) - for resten er det en hyggelig begivenhet. Men ikke en som verden sentrerer rundt. Sånn er det bare.

Når det er sagt: jeg skjønner at det er slitsomt og frustrerende at hun aldri viser noen interesse for deg og ditt. Men sånn har det jo vært lenge? Det er helt håpløst å skulle mene noe om henne ut fra de du skriver (det er jo du som kjenner henne - ikke oss): hun kan være alt fra enormt sjenert, litt sosialt uvøren eller deprimert. Jeg tror at du er nødt til å ta en skikkelig, ærlig prat med henne, selv om du ikke har lyst (og det skjønner jeg jo at du ikke har, sånt er ubehagelig).

Anonymous poster hash: d0e24...bc6

Nei hun har ikke vært noe involvert, men hun kunne vært kjempe-involvert om hun hadde vist noen interesse, jeg hadde håpet at vi kunne ha jentekvelder og skravle og se på forskjellige løsninger sammen, slik jeg ville gjort om hun gifter seg, men når noen ikke spør om noe som helst, eller kommer med noen kommentarer ala "bare si fra om jeg kan hjelpe til med noe/om du vil ha hjelp", eller generelt stilt spørsmål som åpnet for muligheten å spørre om hun ville hjelpe til.

Som andre har skrevet i en annen post, er det ikke bryllupet som er grunnen, men menneskene, selv om bryllupet sikkert er en katalysator fordi det er en veldig stor greie, og når man har få venner, burde man jo vise litt interesse for de man har. (Fremfor å, og dette er min følelse, være så "misunnelig" på det den andre endelig skal gjøre, at man rett og slett ikke klarer å vise noen glede)

Slik jeg ser dette innlegget er det egentlig ikke et bryllup det er snakk om, men mer det å ha venner som er veldig selvopptatte. Et vennskap hvor den ene er interessert i den andres ve og vel mens den andre ikke viser interesse for den andre, er ikke et sunt vennskap etter min mening. Hvis hun bare var slik når det gjaldt selv bryllupet ville jeg ikke brydd meg men hvis hun er slik omtrent hele tiden blir det et veldig skeivt vennskap. Du gir og hun tar. Det finnes mennesker som rett og slett er veldig lite opptatte av andres liv, for meg er det uforståelig, man kan ikke forvente at andre skal lytte til en selv hvis man viser null interesse for andre. Jeg ville tatt konfrontasjonen over email siden du sier at hun er totalt konfliktsky, da risikerer du ikke at hun avbryter deg og du får sagt det du trenger å si (ikke på en slem måte). Da får hun ihvertfall vite årsaken til at du holder deg unna, noe som er mest ærlig, i tillegg kommer hennes reaksjon på emailen til å gi deg informasjon om dette er et vennskap å ta vare på eller ikke.

Anonymous poster hash: 18a03...2f1

Helt riktig, det er nok bare bryllupet som har vært katalysatoren, fordi jeg hadde en dum innbilling om at når jeg faktisk skulle gifte meg, så ville hun vise noen som helst interesse, for så å bli altfor skuffet over det motsatte.

Jeg har vel bestemt meg for at jeg ikke har lyst til å bruke så veldig mye energi på å fortsette et venneforhold som er så til de grader ensidig, som egentlig ikke gir meg noe.

Har ventet og håpet at jeg ville komme meg over skuffelsen, å bare kunne børste det av, men jeg har følt at det har vært et ensidig vennskap i så mange år, at det på en måte har avsluttet mye for meg.

Takk for at du foreslår konfrontasjonen jeg er mest komfortabel med (å ta det skriftlig), da jeg ikke tror jeg kunne fått frem noe i en konfrontasjon face to face. Om hun deretter vil ta initiativ til å møtes for å snakke om det er det en helt annen sak, men da har jeg ihvertfall fått sagt/skrevet alt jeg tenker og føler, og hun har fått lese det hele, selv om jeg også vil føle meg som en drittkjerring for å måtte sende henne noe sånn, selv om hun strengt tatt er grunnen til det selv, da hun ikke har forsøkt å være noen god venn.

Kanskje hun innerst inne hadde trodd hun kom til å bli valgt som forlover og ble skuffet over at du valgte en annen?

Anonymous poster hash: 4b7b8...28b

Jeg trodde også det, så jeg passet på å fortelle henne i en "bisetning" (for hun spurte jo ikke), at jeg pga regelen i kirken måtte velge min svigerinne fremfor henne.

Det eneste hun sa til det var "å,ja, så det er ... som er din forlover", og så tilbake til hennes liv.

Min svigerinne gjorde ihvertfall den beste "jobben" noen sinne, hun var genuint interessert og glad på våre vegne, og var en så utrolig god støtte gjennom hele prosessen og nervene, føler og har følt lenge at hun er det man kan kalle en bestevenninne.

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

[AnonymBruker]

Har hun kjæreste da? Kanskje hun innerst inne er misunnelig eller lei seg for at du har "alt", og hun ikke har det?

Uansett, jeg forventer ikke at mine venninner skal bry seg om mitt bryllup før de kommer i selve bryllupet

Men, jeg syns ikke dette høres ut som et godt venninneforhold hvis du gir og gir, og ikke får noe igjen. Jeg ville nok ikke klart å hatt en slik venninne over lang tid. Man må gi og ta, ikke bare være den som gir!

Ja hun har en kjæreste, negativiteten selv, han er overhodet ikke god for henne (hun har en dårlig trend i sine valg). Uansett hvordan han er støtter jeg henne og er der for å lytte og høre på alt han gjør, gjør også en innsats for å snakke med han når han er tilstede selv om jeg synes han er dårlig kjæreste.

(Jeg har i et tidligere forhold for henne vært ærlig om hva jeg synes om han og at hun fortjente så mye bedre etc etc, men har funnet ut at det er en dårlig ide som venninne, hun var jo helt enig med meg, men fortsatte å være sammen med han til han gjorde det slutt)

Jeg tror hun er misunnelig/lei seg fordi jeg har "alt" (på papiret), noe som overrasker meg veldig når hun av alle vet hvor vanskelige tider vi har hatt, både med hvor vi skulle bo, familie, norskkurs (han er engelsktalende), jobbsøk, inntekt osv.

Jeg vet jo at mye av grunnen til at jeg har fortsatt i alle år, er at jeg tross hennes utfordringer, virkelig unner henne alt godt, og siden hun har svært dårlig selvtillit og liten vennekrets, ikke har hatt hjerte til å droppe kontakt, om jeg så heller har vært i et enveis venneforhold og har vært mer terapeut enn venn.

Bryllupet var bare en så sår greie for meg, at tross ovenstående, er nok nok, jeg kan ikke fortsette å være en venn for noen kun for deres del, når jeg ikke får noe i retur...

Når vi en gang i fremtiden (forhåpentligvis) får barn, vet jeg det blir samme greie, hun vil ikke kunne vise glede eller involvere seg noe i vårt/våre liv.

Jeg kan bokstavelig talt se for meg situasjonen hvor jeg sitter med en 2 måneder gammel baby på fanget, som jeg er "kjempestolt av", mens hun ser på TV og snakker om sitt, uten å ense at livssituasjonen har forandret seg litt. (Selv om jeg ville jobbet for å ikke bli en av de som BARE snakker om barna sine, forventer man jo noen spørsmål/noe interesse..)

Anonymous poster hash: 9c19d...eca

[AnonymBruker]

Akkurat manglende interesse er vel neppe noen grunn til å være snurt? Jeg feks kan ikke bry meg mindre med kort og invitasjoner og kjole og hår og hva nå enn det er brudepar kaster bort penger på. Altså, jeg trykker utav meg et lite hjertefølt "så nydelig du ser ut!" til bruden (blek jente i hvit kjole = lik i tyll, ser grusomt ut okkesom). At noen vil bruke TID på å håndbrette kort overgår min fatteevne, så der sier jeg ikke noe, siden jeg ikke har noe som helst positivt å si.

Jeg godtar likevell at mine venninner ønsker å gifte seg, selv om jeg ikke aner hvorfor. Jeg godtar at de kaster vekk penger og tid på noe som synes helt poengløst. Men entusiasme for galskapen er for mye å forlange.

Dog (og her er det eneste du egentlig har rett til å klage på) en oppfører seg høflig, vennlig og hyggelig i et bryllup. Dette kan du jo godt ta opp med henne. At du har trukket deg bort fordi du er skuffet fordi hun ikke var glad i din store dag.

Selv om det (uklart hvorfor) er høflig å late som en bryr seg om bryllup for å tekkes voksne kvinner med komplekser gadd ikke venninna di det. Kom over det.

Anonymous poster hash: 50e2d...40c