jeg er forelsket, men det er ikke gjensidig

[AnonymBruker]

Jeg falt pladask for en fyr, og er rett og slett forelsket. I løpet av mitt 28 årige liv har jeg aldri være forelsket, før nå. Han er alt jeg ser etter, og virkelig perfekt synes jeg.

Men han liker ikke meg på samme måte. Det er helt fryktelig. Jeg er så lei meg og bare gråter og gråter. Jeg ser ikke for meg å finne noen andre, han er tross alt den første jeg har likt!

Hvordan kommer jeg meg over dette? Akkurat nå føles det helt håpløst

Anonymous poster hash: 5d4cb...86c

[AnonymBruker]

Uff det der er helt forferdelig
Skulle øsnke jeg hadde noen råd til deg, er det sånn at du må se han ofte også? (eks på jobb eller i andre sammenhenger) eller har du muligheten til å alderig se ham mer?

Anonymous poster hash: 16b32...598

[AnonymBruker]

Føler virkelig med deg

Anonymous poster hash: fed69...a87

[AnonymBruker]

Uff det der er helt forferdelig

Skulle øsnke jeg hadde noen råd til deg, er det sånn at du må se han ofte også? (eks på jobb eller i andre sammenhenger) eller har du muligheten til å alderig se ham mer?

Anonymous poster hash: 16b32...598

Jeg trenger aldri å se han igjen.

Jeg har han på facebook. Og håper at når jeg blir tagget i et bilde så vil han savne meg.

Anonymous poster hash: 5d4cb...86c

[spegel]

Slett han fra fb... stakkars deg vond følelse...

[AnonymBruker]

Jeg falt pladask for en fyr, og er rett og slett forelsket. I løpet av mitt 28 årige liv har jeg aldri være forelsket, før nå. Han er alt jeg ser etter, og virkelig perfekt synes jeg.

Men han liker ikke meg på samme måte. Det er helt fryktelig. Jeg er så lei meg og bare gråter og gråter. Jeg ser ikke for meg å finne noen andre, han er tross alt den første jeg har likt!

Hvordan kommer jeg meg over dette? Akkurat nå føles det helt håpløst

Anonymous poster hash: 5d4cb...86c

Du kommer deg over det. Herregud, om en måned oppretter du en ny tråd der du lurer på om pikken hans er stor nok.

Anonymous poster hash: bdebd...71c

[AnonymBruker]

Uff, for en lei situasjon Føler virkelig med deg!

Håper du kommer deg greit over ham med tid og stund.. har vært i dine sko, er vel litt i dem ennå men jobber meg ut av det. Vondt og frustrerende er det, opptar mye tankevirksomhet!

Anonymous poster hash: 34d18...1a9

[AnonymBruker]

Du kommer deg over det. Herregud, om en måned oppretter du en ny tråd der du lurer på om pikken hans er stor nok.

Anonymous poster hash: bdebd...71c

Unødvendig svar.

Anonymous poster hash: 83514...753

[AnonymBruker]

Åh, kjenner følelsen.. Fant en jeg likte, og han var interessert i meg også. Men så endte han med å velge ei annen.. og jeg sitter igjen alene og må se på de to sammen:(

Var også forelsket i en gutt som heller ikke likte meg på samme måte i det hele tatt. Ikke fikk jeg holdt meg unna heller, da vi gikk i samme klasse. Det tok sin tid, men forelskelsen gikk over! I dag er vi bestevenner, og jeg synes det er helt merkelig å tenke på at jeg har vært forelsket i han.

Det tar tid, og det kommer til å gjøre jævlig vondt. Gråt alt du har av tårer. Hør på triste sanger. Skriv ned det som er vondt. Få det ut!! Etter det vil du komme til et punkt hvor ting letter. Du slutter å gråte, og alt blir litt bedre.

Hvis du fra starten av bare skyver det vekk, så vil det komme tilbake og slå deg i trynet senere.

Jeg prøvde selv å ikke tenke på det som var vondt. Fant på ting med venninner, satt litt ekstra lenge på lesesalen, ble med på alt mulig rart.. men hver kveld, når jeg kom hjem, så kom alt jeg bare hadde fortrengt og slo meg paddeflat. Kunne ligge og gråte hele natten. Fikk ikke sove i det hele tatt. Bare fordelte smerten utover lengre tid på den måten.

I stedet bestemte jeg meg bare for å bli hjemme en dag eller to og sutre. Virkelig være deprimert. Gjorde ikke noe annet enn å ligge inne og gråte. Lå og tenkte på alt som kunne tenkes på. Analyserte alt mulig. Skrev masse. Gjorde meg ferdig med alle tankene mine.

Når det var gjort, så gikk det bedre. Alt lettet liksom. Det gjør fortsatt litt vondt innimellom, men ikke på langt nær så ille. Jeg gråter ikke like ofte. Jeg kan smile og være glad:) Jeg sover om natten!

Den vonde energien som sitter igjen, snur jeg om til noe positivt. I stedet for å tenke "Buhu, hvorfor er jeg ikke bra nok??", så tenker jeg "Jeg er mer enn bra nok. Jeg skal få han til å angre på at han ikke valgt meg. Jeg skal vise han! Dette er hans tap, ikke mitt"

Dette får meg til å ville gjøre en ekstra innsats på treningssenteret, ekstra innsats på skolen, ekstra innsats ellers i livet. Så kan han se på meg og hvor flink og bra jeg er, og angre som bare pokker!

Du må bare holde ut. Gi det tid. Tid er nøkkelordet, virkelig altså! Jeg snakker av erfaring.

Jeg lover deg: It gets better!

Anonymous poster hash: 8280e...10d

[AnonymBruker]

Jeg falt pladask for en fyr, og er rett og slett forelsket. I løpet av mitt 28 årige liv har jeg aldri være forelsket, før nå. Han er alt jeg ser etter, og virkelig perfekt synes jeg.

Men han liker ikke meg på samme måte. Det er helt fryktelig. Jeg er så lei meg og bare gråter og gråter. Jeg ser ikke for meg å finne noen andre, han er tross alt den første jeg har likt!

Hvordan kommer jeg meg over dette? Akkurat nå føles det helt håpløst

Anonymous poster hash: 5d4cb...86c

Huff, kjedelig og vond situasjon TS...

Hva slags relasjon har dere hatt til nå (siden du tenker at du ikke trenger å trenger å møte ham igjen noen gang), og hvordan vet du at ikke han føler det samme? Har du spurt ham?

Anonymous poster hash: 83514...753