Er hun noe å satse på?

[AnonymBruker]

Jeg har rotet litt med ei dame i over to måneder nå. Vi har det veldig fint ilag og jeg storkoser meg i hennes selskap. Men så kom det.. Hun vil ikke ha flere barn, fordi hun vil ikke ha forskjellige fedre til barna hennes (Hun har en sønn på 4år fra før) og da ble jeg veldig usikker på om dette vil fungere.. Jeg har alltid ønsket å stifte min egen familie. Få 2-3 barn og flytte på landet med masse dyr, o.l. Men vi vil visst forskjellig her i livet, så det gjør meg veldig usikker på hele dama. Hun sier hun ville gjerne hatt mange barn, men da skulle det ha vært med samme fyr... Men hun er ett by menneske. Så da er hun vel ikke noe for meg da kanskje.. Hva tenker dere jenter? Vi er i midten av 20-åra.

Anonymous poster hash: 404cb...d9e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ønsker og behov endrer seg hele livet..

Jeg er og prinsippfast på at jeg ikke vil ha flere barn, men så har jeg nå tre også.

Høres ut som ett tema dere må snakke om, for er dere to men for hverandre så må dere nødvendigvis møtes en plass på midtveien..?

Anonymous poster hash: 5b98e...8f2

[AnonymBruker]

Om hun virkelig ikke vil ha flere barn og du vil ha, så er det jo ikke så mye å gjøre med, da ville jeg nok heller brukt tiden til å finne noen som har samme syn på fremtidsplaner.

Anonymous poster hash: 58fb0...28d

[Blåklokke]

Enkelt og brutalt, en av dere må gi seg.

[AnonymBruker]

Hun vil ikke ha flere barn og er bymenneske.

Du vil bo på landet og ha flere barn.

Virker vanskelig,men ting kan jo forandre seg.

Anonymous poster hash: 6310a...9ea

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe å satse på, hun virker å ha bestemt seg, og vil bo i byen. Du vil det motsatte og ha masse barn. Du risikere jo å kaste bort mange år på å bli sammen med henne for å prøve å overtale henne.

Mye lettere å finne en dame som vil flytte på landet og få masse barn.

Anonymous poster hash: e32d6...6e7

[AnonymBruker]

Kjenner en jente som ble sammen med en urban fyr, hennes drøm var rekkehus,bil, båt you name it. Han derimot ville bo i en liten leilighet i sentrum, og være barnløs, Først når hun bikka 30 innså hun at hun ikke klarte å overtale han, og gjorde det slutt. Når 5 år senere er hun fortsatt single, og sjansen hennes for å få kabalen til å gå opp er forsvinnende liten.

Anonymous poster hash: e32d6...6e7

[AnonymBruker]

Kjenner en jente som ble sammen med en urban fyr, hennes drøm var rekkehus,bil, båt you name it. Han derimot ville bo i en liten leilighet i sentrum, og være barnløs, Først når hun bikka 30 innså hun at hun ikke klarte å overtale han, og gjorde det slutt. Når 5 år senere er hun fortsatt single, og sjansen hennes for å få kabalen til å gå opp er forsvinnende liten.

Anonymous poster hash: e32d6...6e7

nesten til pass for henne. å tro man kan forandre noen som har tatt et standpunkt er latterlig. man burde ta forbehold i hva personen ønsker i begynnelsen av forholdet og ikke forvente at de skal endre mening

Anonymous poster hash: 67065...1ed

[AnonymBruker]

Dere har all verdens med tid her, og er i en alder hvor man ofte kan forandre mening om slikt med årene.

Anonymous poster hash: 38eb1...d46

[Vanillalilla]

Min erfaring er at det ikke nødvendigvis endrer seg. Jeg og samboer gikk fra hverandre nå i høst p.g.a. uenighet om barn - og da hadde jeg "venta" på han i fem år.

Nå er jeg 28 år og allerede langt forbi det stadiet jeg håpa å bli mor... Og må starte helt på ny med en ny mann som jeg kanskje møter en gang... Det føles ganske bittert til tider..

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som hun du dater, jeg har et barn fra før, ønsket meg i utgangspunktet flere barn, men det blir ikke noe av alikevel siden jeg og barnefaren ikke er sammen lenger. Jeg er selv enebarn, men har halvsøsken både her og der, og stesøsken og you name it. Det er jo koselig det å,men har alltid tenkt at mine barn skal ha de samme foreldrene, og nå går jo ikke det. Så hvis jeg møter noen som gir uttrykk for at han ønsker egne barn, så vil jeg ikke prøve å tviholde på han, jeg vil ikke at han skal ofre det for meg. Jeg vet jo hvor mye glede egne barn gir. Og årene går ganske kjapt, så du vet aldri, plutselig er du 40 og fortsatt uten barn, men nå er jo du mann da, så du har jo ikke kjempehastverk, men en eventuell dame du skulle fått barn med skal jo helst ikke ha blitt for gammel..

Anonymous poster hash: ff534...210

[nettvenninnen]

Da jeg ble alenemor som 22-åring, så visste jeg med meg selv at jeg ikke ønsket flere barn. Og jeg hadde det samme argumentet som henne. Det er faktisk ikke sikkert at ting endrer seg. Desto eldre barnet eller barna blir, desto mindre ønsker man seg spedbarn igjen (slik var det i hvertfall i mitt tilfelle). For meg er det å date en barnløs totalt uaktuelt, for jeg vil ikke risikere at "mas" om barn vil komme opp for dagen etter noen år. Det vil også være litt kleint med stor alderforskjell mellom søsken.

Et annet eksempel: Min Ex ønsker seg ikke flere barn, men han har da skaffet seg en samboer som gjør det. Hun har innfunnet seg med situasjonen. Men nå som hun har blitt eldre (de har vært sammen i syv år) ønsker hun seg barn. Hun er snart for gammel til å få seg barn. Og forholdet deres ryker snart (av helt andre grunner). Hvor bortkastet har vel ikke dette forholdet vært for henne?

[AnonymBruker]

Takk for at dere har delt historier med meg! Jeg har virkelig tenkt. Hun er nok ikke noe for meg allikevel. Det er synd.. Hun er på alle måter drømme dama for meg, men jeg har lenge ønsket meg barn. Har ikke akkurat lyst å vente mange år også få vite at sjanser på å få seg egne barn er lik null uansett hvor mange år vi hadde vært sammen. Jeg har snakket med henne om det og hun er faktisk enig -Trådstarter

Anonymous poster hash: 404cb...d9e

[Kine86]

Om ho ønske barn kunn med en person høres det jo ut som om hun vill bli sammen med barnefaren da:(