Når man vet at en venninne er blitt bedratt ...

[AnonymBruker]

Har en problemstilling som jeg gjerne vil ha tilbakemeldinger på ...

Kjæresten min har en bestekompis. Denne bestekompisen er i et langvarig forhold med en veldig snill og ålreit jente. De venter nå barn sammen. Jenta til denne bestekompisen anser jeg som er perifer venninne akkurat nå. Dvs at vi har meget lite kontakt. Grunnen til lite kontakt blir forklart under.

Problemet mitt er at jeg vet noe om bestekompisen, som jeg regner med at kjæresten hans ikke vet. Han har hatt sex med en prostituert da han var på guttetur. Grunnen til utroskapet forklarte han med at "han hadde aldri hatt sjans på en sånn dame ellers" ... Han var samtidig sammen med denne jenta. Jeg vil tro at hun hadde gjort det slutt sporenstreks om hun hadde fått vite det.

Det hører med til historien at han gjorde dette for noen år siden. Grunnen til at jeg i det hele tatt vet det, er fordi kjæresten min har fortalt meg det. Nå i ettertid tror jeg vi begge ønsker at det ikke ble fortalt til meg fordi jeg har store problemer med å holde slikt hemmelig. Det stritter imot alle mine prinsipper og bare tanken på slikt bedrag gjør meg illsint. Min kjæreste er selvsagt lojal til kompisen, og har ikke sagt noe til jenta. Jeg har derimot hele tiden hatt en sterk trang til å fortelle det. Jeg tenker at jeg ville ønsket å vite det hvis det var meg i samme situasjon.

Men jeg kan ikke si noe, fordi jeg velger å være lojal overfor min egen kjæreste. Han mener nemlig at dette ikke er vår sak og han hadde blitt sint og skuffet om jeg hadde blandet meg inn i det. Jeg mener at rett skal være rett, og denne jenta fortjener å vite hvilken mann hun har valgt seg. Men jeg kan/vil altså ikke si noe, fordi jeg ikke vil risikere mitt eget forhold. Løsningen har derfor vært å ta avstand fra dette paret, for å unngå å blande meg.

Nå kommer jeg sannsynligvis til å møte denne venninnen oftere, og dilemmaet kommer til å bli større med tiden. Jeg ønsker jo at hun skal ha det bra, og jeg syns hun fortjener en bedre mann. Og nå som det kommer en baby inn i bildet, så er jeg veldig usikker på hva som blir riktig å gjøre. Kjæresten min ønsker ikke å høre mer om problemstillingen, og mener jeg skal legge det fra meg.

Hva er deres meninger rundt dette? Hva ville du gjort i samme situasjon? Fortalt henne det, risikert eget forhold og indirekte skapt masse drama og ødelagte relasjoner? Eller tiet videre, og prøvd å tenke at "det er jo ikke min sak"? Noen lure forslag?

Takker på forhånd for alle svar.

Anonymous poster hash: da5bc...5d9

Anonymous poster hash: da5bc...5d9

[Gjest TheRighteous]

Uff, for en utrolig kjip situasjon. Vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort, hadde følt en stor trang til å si det slik som du, men det er jo ikke så lett når kjæresten din ikke ønsker det osv.. Har dessverre ikke noen råd å komme med, men ønsker deg lykke til Håper hun får vite det på en eller annen måte hvertfall!

[Majott]

Etter min mening, burde du ha sagt det før, om du skulle gjort det. Om han ikke har vært utro flere ganger, er det kanskje best å ikke si noe. Dette skjedde jo for flere år siden, og selv om det var veldig galt av han, kan han ha endret seg mye siden da.

Nå er det en baby på vei, og det må du også ta hensyn til. Babyen har det sannsynligvis best om foreldrene holder sammen, såfremt de har et noenlunde ok forhold. For dama, som er gravid, vil det være et enormt stressmoment å få vite dette nå, det kan til og med resultere i abort eller for tidlig fødsel.

Jeg skjønner at du vil det beste for henne, men det beste er ikke alltid å få vite en stygg sannhet. Særlig ikke når hun venter barn. Du vil dessuten lette din egen samvittighet, så du ikke trenger å bære på dette mer. Men hvordan vil du føle det om sannheten fører til dårlige konsekvenser for barnet?

[Gjest BettyBoop]

Har en problemstilling som jeg gjerne vil ha tilbakemeldinger på ...

Kjæresten min har en bestekompis. Denne bestekompisen er i et langvarig forhold med en veldig snill og ålreit jente. De venter nå barn sammen. Jenta til denne bestekompisen anser jeg som er perifer venninne akkurat nå. Dvs at vi har meget lite kontakt. Grunnen til lite kontakt blir forklart under.

Problemet mitt er at jeg vet noe om bestekompisen, som jeg regner med at kjæresten hans ikke vet. Han har hatt sex med en prostituert da han var på guttetur. Grunnen til utroskapet forklarte han med at "han hadde aldri hatt sjans på en sånn dame ellers" ... Han var samtidig sammen med denne jenta. Jeg vil tro at hun hadde gjort det slutt sporenstreks om hun hadde fått vite det.

Det hører med til historien at han gjorde dette for noen år siden. Grunnen til at jeg i det hele tatt vet det, er fordi kjæresten min har fortalt meg det. Nå i ettertid tror jeg vi begge ønsker at det ikke ble fortalt til meg fordi jeg har store problemer med å holde slikt hemmelig. Det stritter imot alle mine prinsipper og bare tanken på slikt bedrag gjør meg illsint. Min kjæreste er selvsagt lojal til kompisen, og har ikke sagt noe til jenta. Jeg har derimot hele tiden hatt en sterk trang til å fortelle det. Jeg tenker at jeg ville ønsket å vite det hvis det var meg i samme situasjon.

Men jeg kan ikke si noe, fordi jeg velger å være lojal overfor min egen kjæreste. Han mener nemlig at dette ikke er vår sak og han hadde blitt sint og skuffet om jeg hadde blandet meg inn i det. Jeg mener at rett skal være rett, og denne jenta fortjener å vite hvilken mann hun har valgt seg. Men jeg kan/vil altså ikke si noe, fordi jeg ikke vil risikere mitt eget forhold. Løsningen har derfor vært å ta avstand fra dette paret, for å unngå å blande meg.

Nå kommer jeg sannsynligvis til å møte denne venninnen oftere, og dilemmaet kommer til å bli større med tiden. Jeg ønsker jo at hun skal ha det bra, og jeg syns hun fortjener en bedre mann. Og nå som det kommer en baby inn i bildet, så er jeg veldig usikker på hva som blir riktig å gjøre. Kjæresten min ønsker ikke å høre mer om problemstillingen, og mener jeg skal legge det fra meg.

Hva er deres meninger rundt dette? Hva ville du gjort i samme situasjon? Fortalt henne det, risikert eget forhold og indirekte skapt masse drama og ødelagte relasjoner? Eller tiet videre, og prøvd å tenke at "det er jo ikke min sak"? Noen lure forslag?

Takker på forhånd for alle svar.

Anonymous poster hash: da5bc...5d9

Anonymous poster hash: da5bc...5d9

Jeg ville ikke sagt noe. Det er ikke din plass å si noe. Det var ikke din kjærestes plass å si det til deg heller.

[AnonymBruker]

Ville bare latt det gå over.....ikke ødelegg en famlile er ikke akuratt som han hadde følelser for denne "hora".. Men, har ikke hun mistanker i det heletatt....Fuck it! La det ligge, forget it. Min mening.

Anonymous poster hash: 53a25...fe5

[AnonymBruker]

Ville bare latt det gå over.....ikke ødelegg en famlile er ikke akuratt som han hadde følelser for denne "hora".. Men, har ikke hun mistanker i det heletatt....Fuck it! La det ligge, forget it. Min mening.

Anonymous poster hash: 53a25...fe5

Var han som ødela alt når han var utro da, men. Okei, hun får bare leve uvitende da. Stakkars..

Anonymous poster hash: e7ba4...fbb

[MarianneE]

Leve i uvitenhet?

Jeg tror jeg hadde nevnt for denne mannen hva du vet og sagt at du finner det vanskelig å være en som kjenner til hemmeligheten siden du er venn med hans samboer.

En ting til: Hva om hun får greie på dette om la oss si 2 år, og får samtidig vite at dette har du vist om hele tiden men ikke sagt noe til henne?

[AnonymBruker]

Høres akkurat ut som noen jeg vet om på Hadeland :-0
Kanskje best og ikke blande seg inn, nå som det allerede er noen år siden.

Anonymous poster hash: d0cd5...46c

[AnonymBruker]

Jeg vet for lite om situasjoen til å gi deg råd, men for å gjøre eksempelet om litt til noe jeg kan ta stilling til.

Jeg har en veldig god kompis, som er sammen med en veldig god venninne, jeg var venner med begge to FØR de ble sammen. Hvis han (eller hun) hadde vært utro bare for sexen sin skyld så hadde jeg nok ikke sagt noe hvis dette var lenge siden, ene og alene fordi de har det bra sammen og jeg elsker å ha de to som "venne-par". Litt egoisme inne i bildet, men men.

Så har vi et annen vennepar, som ikke er mine venner egentlig, men samboer sin. De er snille mennesker for all del, men ikke akkurat noen jeg hadde utviklet et vennskap til. Hvis da venninnen til samboeren min hadde vært utro er det mer en sannsynlig at jeg hadde sagt ifra til hennes samboer uten større problemer. Rett og slett fordi det gjør meg ingenting om de går i fra hverandre.

I samme situasjon ville jo selvfølgelig jeg helst IKKE blitt fortalt noe slik, hvis det skjedde for mange år siden og det bare var en "hey, han der var sexy, jeg vil ha sex" fordi jeg kunne selv gjort noe slikt hvis det var OK for samboeren min. Sex kan være "bare sex". Og hvis min kjære samtidig var gravdig hvorfor ødelegge forholdet?

Anonymous poster hash: fbd29...68b

[Gjest Coolaid]

Ville bare latt det gå over.....ikke ødelegg en famlile er ikke akuratt som han hadde følelser for denne "hora".. Men, har ikke hun mistanker i det heletatt....Fuck it! La det ligge, forget it. Min mening.

Anonymous poster hash: 53a25...fe5

Hva er det for en holdning? Ts ødelegger ikke en familie dersom hun forteller dette. Handlingen er gjort av mannen som var utro. Allerede da gjorde han alt klart til å ødelegge forholdet sitt og sin framtidige familie.

Det er også en dårlig unnskyldning og ingen formildende omstendighet at han ikke "hadde følelser for denne hora" som du skriver.

Og til ts, noen ting er i øyeblikket. Altså når øyeblikket er forbi så er sjansen gått. Kan virke som om dette er for gammelt til å ta opp. Vet ikke, det er et vanskelig dilemma. Du kan håpe, eller oppfordre til at han forteller det selv til sin gravide kone? Men at dette er en rotten situasjon? Jepp, det strider mot all min rettferdighetssans når man ikke får sagt i fra.

[Gjest Coolaid]

Jeg vet for lite om situasjoen til å gi deg råd, men for å gjøre eksempelet om litt til noe jeg kan ta stilling til.

Jeg har en veldig god kompis, som er sammen med en veldig god venninne, jeg var venner med begge to FØR de ble sammen. Hvis han (eller hun) hadde vært utro bare for sexen sin skyld så hadde jeg nok ikke sagt noe hvis dette var lenge siden, ene og alene fordi de har det bra sammen og jeg elsker å ha de to som "venne-par". Litt egoisme inne i bildet, men men.

Så har vi et annen vennepar, som ikke er mine venner egentlig, men samboer sin. De er snille mennesker for all del, men ikke akkurat noen jeg hadde utviklet et vennskap til. Hvis da venninnen til samboeren min hadde vært utro er det mer en sannsynlig at jeg hadde sagt ifra til hennes samboer uten større problemer. Rett og slett fordi det gjør meg ingenting om de går i fra hverandre.

I samme situasjon ville jo selvfølgelig jeg helst IKKE blitt fortalt noe slik, hvis det skjedde for mange år siden og det bare var en "hey, han der var sexy, jeg vil ha sex" fordi jeg kunne selv gjort noe slikt hvis det var OK for samboeren min. Sex kan være "bare sex". Og hvis min kjære samtidig var gravdig hvorfor ødelegge forholdet?

Anonymous poster hash: fbd29...68b

Ja, her var dobbeltmoralen ute å gikk.... så det er greit å melde i fra så lenge det ikke går ut over deg? Du glemmer menneskene som blir bedratt. Man føler seg like dårlig uansett hvilke relasjon man har til den som vet om utroskapet. Du vet selv at innlegget ditt er toppen av egoisme.

[AnonymBruker]

En kjip situasjon absolutt. Men jeg ville valgt å holde tett om jeg var deg. Et par kompiser av min mann var likedan for noen år siden, tiltross for at de hadde kjæreste/samboer. De lå gjerne rundt på byen (opptil flere ganger) mens damene satt uviten hjemme.

De det gjelder har gitt seg nå, og er fremdeles sammen med samme dame som den gang da, med både ekteskap og barn i etterkant.

Det er vel hovedgrunnen til at jeg har holdt tett - fordi jeg ikke ønsker å ødelegge det de har I DAG. Fortid får være fortid, og om de har lyst å fortelle sine kjære om sidesprangene så får de gjøre det selv.

Anonymous poster hash: acc52...d98

[Gjest Katten.]

Å si noe vil nok virkelig komplisere forholdet til kjæresten din og hans kamerat.

[heartache]

jeg hadde ikke sagt noe. siden det skjedde for noen år tilbake som jeg forsto det på innlegget ditt. hadde det vært en nær venninne av meg hadde jeg sagt det sånn *knips* uten å i det hele tatt vurdert det. men siden dette da er ei du ikke kjenner eller omgås så veldig hadde jeg bare lagt det fra meg. hadde jeg derimot fått høre flere tilfeller, at han holder på sånn enda, daaa hadde jeg nok sagt det til henne.

[AnonymBruker]

Var det på guttetur i utlandet dette skjedde, TS? Bor dere i samme by?

Anonymous poster hash: b4b2c...7cd

[Gjest BettyBoop]

Leve i uvitenhet?

Jeg tror jeg hadde nevnt for denne mannen hva du vet og sagt at du finner det vanskelig å være en som kjenner til hemmeligheten siden du er venn med hans samboer.

En ting til: Hva om hun får greie på dette om la oss si 2 år, og får samtidig vite at dette har du vist om hele tiden men ikke sagt noe til henne?

Hun er bare en tertiær venninne. Hadde hun vært bestevenninne hadde jeg skjønt det mer.

[mara2012]

Eu burde sagt det tidligere i såfall. Hadde det ikke vært barn i bildet, ville jeg sagt det, så hun kunne valgt å gå videre i livet. Men ett bsrn vil binde disse to menneskene for alltid, om hun får vite det eller ei, så det ville vært stygt gjort mot henne, bare for å lette din egen samvittighet. Det man ikke vet, har man ikke vondt av..

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg kommer ikke til å si noe om det. Som dere sier så har det gått lang tid nå (dvs 2-3 år), og det er ikke bra for henne å få vite slikt når hun nå går gravid med barnet hans.

mara2012: Dette har gnagd på samvittigheten min, så selvsagt hadde jeg blitt lettet over å endelig kunne fortelle det. Slikt sett kan det sees på som en selvisk handling av meg hvis jeg sier noe. På en annen side er det snakk om et grovt tillitsbrudd fra kjæresten hennes sin side, og det syns jeg er feil at han skal få slippe unna med.

Han det gjelder får bare leve lykkelig videre uten konsekvenser. Hun virker også til å være lykkelig nå, så det får bare være.

Vil uansett tro han har dårlig samvittighet nå i ettertid. Det burde han ha. Kanskje han tilstår en gang i fremtiden.

Takk for alle svar!

Anonymous poster hash: da5bc...5d9

[AnonymBruker]

Kan ikke alle sørge for at alle damer i Norge får vite om denne tråden på face?

Anonymous poster hash: 3dc4f...e78

[Adhara]

Tråden er ryddet for avsporing.

Irrlys, mod.