Bipolar venninne

[AnonymBruker]

Jeg har en bipolar venninne. Hi er barndomsvenner, men er veldig forskjellig som personer. Hun er ganske brå i talemåten, snakker før hun tenker og sier det hun mener. Jeg er mer av den rolige sorten, som velger mine konflikter med omhu og er mer forsiktig.

Vi har hatt utallige krsngler opp gjennom årene, flere har ført til at vi har gått måneder eller år uten å snakke sammen. Det tok ikke lang tid fra vi fikk tilbake kontakten denne gangen heller, før det ble trøbbel i paradis. Hver gsng vi møttes, hadde hun noe å utsette på meg eller så misforsto hun noe jeg sa. Hber gsng vi har drukket litt en lørdagskveld, ender det alltid i noe surmuling over en bagatell. Jeg synes det er så unødvendig! Skal hun ikke vokse opp snart? Det er så krevende å være venn med henne, når hun selv ikke skjønner at HUN må forandre seg også, og ikke bare alle andre. Jeg har nå kuttet henne litt ut, fordi jeg når ikke frem til henne. Har prøvd å snakke med henne om det, men hun har alltid en unnskyldning på hvorfor hun gjør og sier ting. Men det holder ikke! Hun er ikke den eneste her i verden som er bipolar og har slitt mye, det gir henne ingen rett til å behandle andre som dritt.

Flere som har bipolare venner, og hvordan takler dere de?

Anonymous poster hash: 1d98e...a94

[AnonymBruker]

Jeg er bipolar men sldri i verden om jeg ville lagt skylda på diagnosen min hver gang jeg oppfører meg som en idiot, slik venninnen din gjør. Virker ikke som omhu har særlig selvinnsikt over hva som. Er sykdom oghva som er medfødt personlighet.

Irriterendemed folk som alltid skylder på diagnose hva enn de gjør

Anonymous poster hash: 122e3...e03

[AnonymBruker]

Jeg har en bipolar venninne. Hi er barndomsvenner, men er veldig forskjellig som personer. Hun er ganske brå i talemåten, snakker før hun tenker og sier det hun mener. Jeg er mer av den rolige sorten, som velger mine konflikter med omhu og er mer forsiktig.

Vi har hatt utallige krsngler opp gjennom årene, flere har ført til at vi har gått måneder eller år uten å snakke sammen. Det tok ikke lang tid fra vi fikk tilbake kontakten denne gangen heller, før det ble trøbbel i paradis. Hver gsng vi møttes, hadde hun noe å utsette på meg eller så misforsto hun noe jeg sa. Hber gsng vi har drukket litt en lørdagskveld, ender det alltid i noe surmuling over en bagatell. Jeg synes det er så unødvendig! Skal hun ikke vokse opp snart? Det er så krevende å være venn med henne, når hun selv ikke skjønner at HUN må forandre seg også, og ikke bare alle andre. Jeg har nå kuttet henne litt ut, fordi jeg når ikke frem til henne. Har prøvd å snakke med henne om det, men hun har alltid en unnskyldning på hvorfor hun gjør og sier ting. Men det holder ikke! Hun er ikke den eneste her i verden som er bipolar og har slitt mye, det gir henne ingen rett til å behandle andre som dritt.

Flere som har bipolare venner, og hvordan takler dere de?

Anonymous poster hash: 1d98e...a94

Det du beskriver her kan ikke forklares med at hun er bipolar.

Anonymous poster hash: fd036...6d1

[Pixxie]

Hun hørtes ikke ut som en kjekk venninne, jeg ville nok ha kuttet henne ut mer og mer hvis hun ikke skjønner at dette ikke er noe du vil være en del av. Å skylde på diagnosen sin blir bare feigt!

[AnonymBruker]

Det du beskriver her kan ikke forklares med at hun er bipolar. Anonymous poster hash: fd036...6d1

Enig. Jeg er selv bipolar. Men i tillegg har jeg et vanvittig temperament. Jeg kan kun skylde på meg selv nårjeg eksploderer for men delen har ingenting med min bipolare side å gjøre.

Jeg hadde en venninne en gang som hadde adhd og uansett hvor bitchy ho var så skyldte ho alltid på at ho hadde adhd. Kvalmt

Anonymous poster hash: 122e3...e03

[ragr]

Må komme med et inspill her.

Man vokser da ikke bare av seg bipolar lidelse! min beste venninde har bipolar lidelse, sammen med litt annet psykisk. vi har hatt mange samtaler om dette, og hun er veldig åpen. du må tenke at hun faktisk har en sykdom,som ikke bare kan fjernes om du ber henne skjerpe seg. de har en tendens til å henge seg opp i småting, og irritere seg grenseløst eller være ekstremt lei seg på grunn av noe vi andre ser på som en bagatell. vet det var en god dokumentar om psykisk helse på nett-tv for et par måneder siden hvor ungdommer filmet sitt eget liv og reaksjoner i ulike settinger. finner ikke igjen linken,men denne burde du så absolutt se.

og om du vil kutte henne fra livet ditt, gi henne isåfall beskjed på en fin måte.