Som mor så tenker jeg ofte på dette

[AnonymBruker]

Det at ukjente snakker med barna mine liker jeg ikke. Jeg blir fort engstelig å redd for om det er folk med onde hensikter. Og det er det sikkert mange andre foreldre som er redde for og. En dag snakket barna mine med en ukjent mann. Da gikk jeg rett bort og tok barna mine med meg og gikk. Han ukjente mannen bare gikk.

Da jeg var barn sa ofte foreldrende mine til meg og bror min at vi ikke måtte ta i mot godteri eller noe annet fra fremmede på gaten.

Ville dere ha reagert visst barna deres snakket med ukjente?

Anonymous poster hash: 6191f...cf0

[mara2012]

Jeg opplever ofte at mennesker, gjerne eldre, kommer å snakker med min datter på 3 år. Noen er litt skumle, andre ikke. De vil jo bare godt! Og det er gjerne pp butikken, bussen el. så det er jo ikke noe farlig. Manian jo ikke lære opp barna til å ikke snakke med noen, da vil de jo sky alle mennesker med årene.. Ser ikke helt problemet her?

[Gjest Marmot]

Jeg synes det er kjempekoselig når fremmede snakker med treåringen min. Han er veldig snakkesalig av seg ofte, og han tuller og tøyser lett. Det er stort sett gamle mennesker som gjør det. Det eneste jeg ikke liker er de som fortsetter å snakke til ham selv om han snur seg vekk og signaliserer tydelig at han ikke vil snakke.

[AnonymBruker]

Han her var en ung som snakket til barnet mitt. Så derfor vart jeg mer kritisk.

Anonymous poster hash: 6191f...cf0

[Gjest Belle âme]

Eg blei ofte snakka til av fremmende når eg var liten

[Druid]

Dette er litt vanskelig.

Det er en veldig vanskelig balansegang å få barnet til å forstå at forran mamma og pappa er det greit, men ikke når du er alene.

Spesielt nå, når foreldrene blir stående igjen som eneansvarlig nå noe skjer med barnet.

Jeg må ærlig innrømme at vi lot ungene være i løse tøyler og heller informerte dem om hva som kunne skje. Ikke helt heldig det heller, men i ettertid har vi gode erfaringer. Begge er sosialt trygge og den ene trakk seg og kom hjem og fortalte da vi hadde en tid med en omvandrene pedo.

[Lou Salome]

Jeg reagerer overhodet ikke når mine barn snakker med fremmede, og det er ofte. Men det er som regel barna (særlig den ene) som tar initiativ til samtalen, da. Eller koselige eldre damer som spør hvor gamle de er el. Kanskje jeg vil bli mer skeptisk når de blir eldre, de er ikke ute på egenhånd ennå. Jeg syns det er koselig, og jeg er glad de ikke er sjenerte. Jeg kommer ikke til å advare mot fremmede på generelt grunnlag, det ser jeg ingen grunn til.

Du vet de fleste overgrep begås av noen ofrene kjenner?

[Kara W]

Det eneste jeg bekymrer meg for er at barna mine skal plage andre. De kan til tider være svært glade i å prate og skjønner ikke når andre ikke er interessert eller har lyst til å gå. At de fremmede skulle ha "onde hensikter" tenker jeg aldri. Da må de først oppføre seg svært mistenkelig.

Endret 23. januar 2014 av Kara W

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at fremmede snakker til barnet mitt, og at fremmede har komt bort og sagt han er søt og gitt han litt mynter og bedt han kjøpe seg noe godt. Dette er eldre mennesker og jeg har vært med i disse tilfellene, og jeg ser ikke noe vondt i det. En gang fikk han en huske i nesa på lekeplassen og da ble han fulgt hjem av ei femmed dame som også hadde gitt han tørkepapir. Det syns jeg var omsorgfult og fint.

Jeg har også selv gått bort til gråtende barn og spurt om de trenger hjelp. Syns ikke man skal la frykten for fremmede overdøve medmennesklighet og omsorg.

Men jeg har lært han at han ikke skal snakke med fremmede når han er alene, og at om noen sier noe ubehagelig eller rart, prøver å gi han noe eller spør om han vil være med dem så skal han løpe hjem, rope på hjelp eller ringe.

Han har mobil med GPS så jeg kan se på min mobil hvor han befinner seg, og det finner jeg en liten trygghet i. Trist at det skal være slik, men det er ikke så mye man kan gjøre annet enn å sørge for at ungene vet at ikke alle har gode hensikter og hvordan man skal reagere.

Anonymous poster hash: b2e42...b45

[AnonymBruker]

Jeg syns det er vondt når fremmede ikke snakker med barnet mitt, når de heller bare velger å se rart på han.

Han har lært seg å si hei og sier dette til de fleste som går forbi når vi triller tur. Han har ikke et normalt tonefall så det kan høres veldig rart ut når han sier det. Jeg blir så utrolig glad når folk sier hei tilbake til han og jeg ser at han lyser opp av å få den responsen.

Det er jo harmløst. Om fremmede hadde løfta han opp helt uten videre når vi var ute hadde det vært en helt annen sak

Anonymous poster hash: ddea9...b0e

[Teriyaki]

Synes det var litt uhøflig av deg å bare ta med deg ungene og gå. De hadde vel sikkert bare en hyggelig samtale?

Min gutt er så sjenert at hvis noen snakker til han så svarer han ikke, men ser etter meg/gjemmer hodet sitt litt på skulderen, så da svarer jeg gjerne på vegne av han. Ser ikke problemet.

[Bernardette]

En dag snakket barna mine med en ukjent mann. Da gikk jeg rett bort og tok barna mine med meg og gikk.

Herregud så sært!

[Gjest Evans]

Det er de færreste tilfeller det er farlig å snakke til fremmede mennesker. De aller fleste er i verden mener ikke noe vondt med å snakke til små unger.

Selvsagt er det greit å informere om at man aldri skal bli med fremmede i bilen osv, men vanlige samtaler er som regel helt, helt ufarlige.

Jeg har hatt flere samtaler med små barn, i de aller fleste tilfellene starter jo barna samtalene selv. Hadde foreldrene kommet bort å dratt bort ungen som jeg skulle vært en kriminell hadde jeg både blitt overrasket og kanskje litt fornærmet.

[Ciara]

Dette tenker jeg så godt som aldri på. Men barna mine er små, eldstemann bare tre år, og når han snakker med fremmede er jeg rett i nærheten. Hvis jeg noen gang skulle bli bekymret for dette tror jeg heller det blir når de er i tidlig skolealder - gamle nok til å være alene, men fortsatt relativt små og ikke alltid med god dømmekraft.

Men la oss innse det, hvis det skulle skje noe med barna kan det like gjerne være noen de kjenner som står bak. Lærer, trener, nabo. Man får ikke gardert seg, og da tror jeg man bør prøve å bekymre seg minst mulig.

[AnonymBruker]

Syns bare det er fryktelig trist at en skal være redd mennesker!

For et syn på samfunnet,og skal barn vokse opp med redsel for folk?

Helt ok å passe på! Men folk flest har faktisk gode hensikter! Uff

Anonymous poster hash: d287b...755