Forhold med gift kvinne på vei til å skille seg

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli veldig frustrert og desperat etter råd fra noen, da dette er vanskelig å snakke om med venner fordi vi er i samme omgangskrets, skriver jeg her.

Jeg har vært i forhold med en gift kvinne i over 1 år. Vi oppfører oss som kjærester de timene vi kan snike oss til hverandre.

Møtte henne via venner for et par år siden og kjente allerede da at det var en tiltrekning mot henne.

Vi ble fortrolige venner og holdt et godt vennskap lenge selv om jeg følte for mer.

En kveld vi var på byen med våre venner ble hun full og betrodde meg hvor dårlig ekteskapet hennes var. Jeg ble overrasket fordi det fra utsiden ser ut som de er lykkelige, har penger, gode jobber, pent hus, og er alltid side om side med hverandre i alle selskapelige sammenhenger.

Etter den kvelden snakket vi ikke på en stund før hun skrev til meg på facebook og beklaget at hun hadde snøvlet sånn i fylla. Vi begynte å chatte en del og jeg gledet meg til samtalene våre vi hadde nesten hver kveld en periode.

Det ene led til det andre og vi utviklet et forhold. Jeg elsker henne og begynner nå å bli redd for at det er til ingen nytte.

Det har gått et år allerede og de er ikke noe mer skilt nå enn den gangen. Hun skylder på at de har hus og gjeld sammen, det er vanskelig å snakke med ham, vanskelig å finne en anledning, de driver firma sammen og det krever en del samarbeid som gjør at hun ikke kan ødelegge noe nå.

Hun sier hele tiden hun elsker meg, at det er meg hun vil ha, at hun tenker på meg når de har sex, at hun savner meg.

Det begynner å bli smertefullt, det stikker i meg hver gang vi er i selskaper sammen og hun ser på ektemannen sitt med et smil og kysser ham foran meg, selv om hun vet hvordan jeg føler det. Uten at jeg har tatt det opp sier hun at jeg ikke skal legge noe i det, og at hun bare spiller for galleriet.

Har ingen venner jeg kan ta dette opp med, vi er alle felles bekjente og jeg tør ikke å risikere at dette kommer ut. Hun sier hun kjeder seg i ekteskapet og vil ut, men blir der jo likevel.

Hun har også sagt at hun vil forsøke å få separasjonspapirene til i sommer, og snakker hele tiden om den herlige fremtiden vi kommer til å få.

Kompisene mine maser hele tiden om å bli med ut å sjekke damer, lurer på hvorfor jeg ikke har hatt en dame på år og dag, til å være meg har jeg gått alene for lenge.

Har mer enn noe lyst til å si at jeg elsker en kvinne og drømmer om henne hver dag, men det kan jeg ikke..

Kjære kvinneguiden, nå føles alt fastlåst..

Anonymous poster hash: e9539...f0f

[Neket]

Tror dessverre hun ikke er noe annerledes enn mennene til kvinner som skriver her om det samme.

Om hun virkelig vil ha deg, gjør hun noe med det. Til sommeren har hun nok en unnskyldning for å utsette separasjonen videre.

[Frk.K]

Det er vel prisen for å gå på gifte folk, mange sier at de kommer til å skille seg, men de gjør det neppe. Så du får enten vente til sommeren og bite det i deg.. Eller komme deg videre i livet.

[Gjest Whitestripes]

Hun får i pose og sekk, og du kommer til å bli sittende igjen med Svarte Per, kort fortalt. Hvorfor noen innlater seg med gifte/samboende mennesker, kommer jeg aldri til å forstå. For det første må man nøye seg med smuler, og for det andre sier det veldig mye om personen som er i et forhold sin moral. Når de kan være utro mot ektefellen sin, kan de like gjerne være utro mot deg, hvis dere noen gang går inn i et forhold.

Og du vet at hun har et sexliv med mannen sin. Byr det deg ikke i mot å ha sex med henne når du vet at hun kommer "rett fra senga" med han?

Endret 22. januar 2014 av Whitestripes

[Ylva Virvla]

Det beste er vel å kutte henne ut.

Slå opp. Si hun kan ta kontakt når hun er skilt.

Du gjør deg selv vondt ved å fortsette med henne. Og du kommer deg ikke videre med noen andre. Hun har helt sikkert negative egenskaper som alle andre. Lykke til med å finne din egen dame. :-)

[Vasilisa]

Du er kvalm. Ho er kvalm. Dere er kvalme.

[MarieC]

Føler med deg, ts. Kanskje går hun fra mannen sin og blir sammen med deg, kanskje ikke. Kanskje blir det bra for dere å være sammen i så fall, kanskje ikke.

Det er ikke lett å starte et forhold på den måten dere gjør, men det betyr ikke at dere ALDRI kan få et ordentlig forhold. Uansett, hvis dette gjør for vondt for deg, må du bare kutte ut å være elskeren, som bare får smuler. Lykke til!

[AnonymBruker]

Hun kommer ikke til å skille seg. Det er for skamfullt for mange kvinner å skille seg for å bli sammen med elskeren sin...

Og hva slags forhold skal dere ha da? Etter en opprivende skilsmisse, skal hun liksom bli sammen med vennen til eks-mannen sin? Tror dere det blir enkelt?

Mitt råd er at dere fortsetter som elskere og legger hele drømmen om framtiden sammen på hylla.

Anonymous poster hash: 12f06...b11

[AnonymBruker]

Det er ekstremt sjelden at noen faktisk skiller seg til fordel for en elsker. En forbuden frukt er pirrende og sexy, men når den blir tilgjengelig hver dag så frister den ikke lenger...

Anonymous poster hash: 5ff29...78d

[AnonymBruker]

Gjør veldig vondt å lese svarene her, men takker for at dere tok dere tid til å se innom tråden min.

Det er klart at eneste valget er å glemme denne kvinnen og gå videre. På nåværende tidspunkt er det ikke lett.. Jeg kjenner hjertet briste bare ved tanken.

Innser at jeg har kommet i en situasjon hvor det er veldig stor sjanse for at jeg uansett ender opp såret. Enten ved å tvinge meg selv til å gå videre uten henne nå og ta den sorgen, eller vente til den dagen hun selv innrømmer at hun aldri hadde planer om å forlate mannen.

Eller fortsette med dette til det skjærer seg helt og alt blir ødelagt for alle..

Det er lett for meg å skrive at jeg aldri skulle lagt meg i denne saksa fra begynnelsen, lett å si at dette skulle kunne vært unngått.

For et fjols jeg har vært som har dratt dette så langt som til hit.

Og likevel gjør det så uhumant vondt bare tanken på å ikke ha henne i livet mitt..

trådstarter.

Anonymous poster hash: e9539...f0f

[AnonymBruker]

Jeg dømmer deg ikke TS, følelser er ikke så enkelt bestandig! Men jeg tror nok du blir litt lurt her... Etter så lang tid så hadde jeg sagt at det måtte opphøre frem til de faktisk har flyttet fra hverandre

Anonymous poster hash: 1cbc5...72a

[tussi84]

Om hun skulle gått all in for deg hadde hun gjort det for lenge siden. Dette er nok en kvinne som bare vil ha en "elsker" fordi samlivet med hennes mann etter flere års ekteskap er blitt ferdig. I steden for å løse problemene de har mellom seg, så rømmer hun vekk fra sine problemer til armene dine hvor hun får det hun trenger der og da.

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli veldig frustrert og desperat etter råd fra noen, da dette er vanskelig å snakke om med venner fordi vi er i samme omgangskrets, skriver jeg her.

Jeg har vært i forhold med en gift kvinne i over 1 år. Vi oppfører oss som kjærester de timene vi kan snike oss til hverandre.

Møtte henne via venner for et par år siden og kjente allerede da at det var en tiltrekning mot henne.

Vi ble fortrolige venner og holdt et godt vennskap lenge selv om jeg følte for mer.

En kveld vi var på byen med våre venner ble hun full og betrodde meg hvor dårlig ekteskapet hennes var. Jeg ble overrasket fordi det fra utsiden ser ut som de er lykkelige, har penger, gode jobber, pent hus, og er alltid side om side med hverandre i alle selskapelige sammenhenger.

Etter den kvelden snakket vi ikke på en stund før hun skrev til meg på facebook og beklaget at hun hadde snøvlet sånn i fylla. Vi begynte å chatte en del og jeg gledet meg til samtalene våre vi hadde nesten hver kveld en periode.

Det ene led til det andre og vi utviklet et forhold. Jeg elsker henne og begynner nå å bli redd for at det er til ingen nytte.

Det har gått et år allerede og de er ikke noe mer skilt nå enn den gangen. Hun skylder på at de har hus og gjeld sammen, det er vanskelig å snakke med ham, vanskelig å finne en anledning, de driver firma sammen og det krever en del samarbeid som gjør at hun ikke kan ødelegge noe nå.

Hun sier hele tiden hun elsker meg, at det er meg hun vil ha, at hun tenker på meg når de har sex, at hun savner meg.

Det begynner å bli smertefullt, det stikker i meg hver gang vi er i selskaper sammen og hun ser på ektemannen sitt med et smil og kysser ham foran meg, selv om hun vet hvordan jeg føler det. Uten at jeg har tatt det opp sier hun at jeg ikke skal legge noe i det, og at hun bare spiller for galleriet.

Har ingen venner jeg kan ta dette opp med, vi er alle felles bekjente og jeg tør ikke å risikere at dette kommer ut. Hun sier hun kjeder seg i ekteskapet og vil ut, men blir der jo likevel.

Hun har også sagt at hun vil forsøke å få separasjonspapirene til i sommer, og snakker hele tiden om den herlige fremtiden vi kommer til å få.

Kompisene mine maser hele tiden om å bli med ut å sjekke damer, lurer på hvorfor jeg ikke har hatt en dame på år og dag, til å være meg har jeg gått alene for lenge.

Har mer enn noe lyst til å si at jeg elsker en kvinne og drømmer om henne hver dag, men det kan jeg ikke..

Kjære kvinneguiden, nå føles alt fastlåst..

Anonymous poster hash: e9539...f0f

Kom deg videre i livet. Det er vel med henne som menn som har seg på si. De vil ha både i pose og sekk.

Til sommeren har hun antagelig en annen unnskyldning. Tro meg:

Det er mulig de har vært gift så lenge, at sexen deres er kjedelig. Du er den som gir henne piffen hun trenger. Hun utnytter deg, og tråkker på deg. tråkker på deg når hun er sammen med sin mann,

Du skriver at hun kjeder seg i ekteskaet, hva senere om det blir dere to? Når du beg å bli kjedelig...ny elsker? ja, ekteskapet kan være kjedelig i hverdagen. Skal man da gå? Da blir det mange skillsmisser. Og er det bare han som kjeder henne? begge har ansvar i et ekteskap.

Kom deg videre. Bli med kompisene dine ut. treff andre kvinner. Du vil få svar den dagen du kommer med en annen kvinne. Enten blir hun lettet, og ikke bryr seg, ellers så vil hun gå fra mannen sin.

Inntil det skjer noe....start livet ditt nå

Anonymous poster hash: fabbf...9c1

[Gjeste mann]

Kunne ikke dy meg her...

I tilsvarende tråder der elskerinnen klager sin nød, så er alle opptatt av "den stakkars uvitende kona"

Så har går mine tanker først og fremst til den stakkars uvitende ektemannen som blir bedratt. Homewrecker!

[AnonymBruker]

Her er et litt annet svar enn det som har kommet her.

Jeg er i samme situasjon/har vært.

Og det å gå fra ektemann og "alt det trygge" er en vanskelig avgjørelse.

Har de barn?

Den evige dårlige samvittigheten for å sette deg selv før barna, den er vond.

Man skal klare å se barna i øya etterpå og.

Det er ikke like lett å bare gå som mange skriver her.

Jeg gikk fra alt det trygge pga en annen/der var det ikke så mye følelser som du beskriver, men han var grunnen.

Jeg flyttet tilbake til mannen igjen, nettopp pga barna, klarte ikke se på de uten å grine fordi jeg var så stor egoist.

Sier ikke at det var det lureste jeg har gjort, for jeg sliter veldig med det, og savner den andre mannen hver eneste dag.

Vi har fortsatt kontakt, og nyter heller det lille vi får.

Samlivet mitt er flatt, det er kun vennskap i eketeskapet.

Den andre har fått seg samboer og er tilsynelatende lykkelig, men vi kan ikke være sammen. vi bare nyter det lille.

Ta en prat med henne, for følelsene er nok ekte, men ansvaret for barna og det man har felles, knager nok.

Uansett lykke til, og ikke vent for lenge.

Anonymous poster hash: 232d3...020

[AnonymBruker]

Det mest logiske er nok desverre at hun tenner på å vite at du ser på henne og mannen. Å nevne at hun tenker på deg når de har sex er uansett rimelig spesielt (for å si det mildt) og tyder på at det nok er noen løse tråder med denne kvinnen.

Enten er hun faktisk på vei ut av ekteskapet og ser seg ut en ny forsørger (deg) på forhånd, eller så liker hun å ha en tilskuer til egen lykke og lyver deg huden full med pjatt om ulykkelighet og så bortetter.

Og folk som mister følelsene i motvind gjør det ofte igjen, ts. Er et scenario som anonym over skisserer fristende? For mann nr 2 blir til mann nr 1 når hverdagen setter inn, og så kommer elsker nr 3 inn i bildet, og slik går det livet ut. Slike mennesker holder man seg bare unna.

Anonymous poster hash: 05d94...3e1

[Gjest Passing by]

Tror dessverre hun ikke er noe annerledes enn mennene til kvinner som skriver her om det samme.

Om hun virkelig vil ha deg, gjør hun noe med det. Til sommeren har hun nok en unnskyldning for å utsette separasjonen videre.

Ja, dessverre enig med deg. Kvinner kan også lyve om hvor ille det er i forholdet sitt for å holde på elskeren.

[AnonymBruker]

Snakk med henne. Si fra at du ikke er et leketøy hun kan ta fram når det passer henne. Enten får hun ta ut separasjon innen X antall uker/måneder, eller så har hun mistet deg. Som det er nå så leker hun med dere begge to. Hva om mannen hennes også elsker henne, men bare blir lurt av henne?

Anonymous poster hash: 2d777...92d

[AnonymBruker]

Som dere sier så frykter jeg at det finnes ingen lykkelig slutt på dette i nærmeste fremtid.

Jeg har ofte tenkt på at den som er utro med noen, ofte kan være utro mot noen også.

Skal ikke gjøre meg skinnhellig her og si at jeg er bedre enn henne, at jeg ikke har noe ansvar. Jeg har også skylden i at dette fortsetter, jeg har aldri vært utro eller tidligere hatt et forhold til en person med partner.

Jeg falt for denne kvinnen, rett og slett elsker og lengter etter henne. Slik jeg begynner å se det så ender vel dette neppe bra. Om hun så gikk fra mann og hus, ville jeg hatt tryggheten i at hun ble hos meg, eller ville jeg alltid vært skeptisk? Ville jeg stolt på at de tekstmeldingene hun får ikke er fra en annen mann, at hun er ute på byen med venninner og ikke elskere, og så videre.

Dette gjør rett og slett vondt og koster mer enn det smaker, jeg tror jeg begynner å få nok. Samtidig aner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette, det enkleste er vel bare å rive seg løs, ikke falle for hennes trygling om ikke å avslutte, hvis den kommer, og bare binde seg til masten.

Gjør vondt bare å tenke på det..

Ts

Anonymous poster hash: e9539...f0f

[Britt Banditt]

Jeg forstår det som at det ikke engang er barn inne i bildet? Da er det jo ingenting å vente på. Å skylde på felles hus/gjeld er bare tull. Når man har barn derimot blir ting plutselig hundre ganger verre.