Date en alenemamma?

[AnonymBruker]

Jeg er en alenemamma på 21år og har en datter på 6år. Jeg lurer på hva dere menn syns om det å date en alenemamma. Ville dere gjort dette? Eller blir det for mye ansvar? I hverdagen og de fleste helger så er jeg jo med datteren min og ønsker noen som vil slå seg til "ro". Liker å feste å ha det gøy, men liker meg best hjemme med barnet mitt. Blir dere mannfolk skremt av tanken på å date en som meg eller er dette noe dere syns er greit og godtar?

Lurer da jeg håper at kjærligheten ikke er helt uaktuell for meg:p så hadde vært spennende med forskjellige synspunkter ang dette :-)

Anonymous poster hash: 79b92...d1e

[AnonymBruker]

Nei, jeg blir ikke det men så er jeg litt eldre enn deg også. Menn på 20-25 ønsker vel ofte å rase fra seg litt først?

Men det betyr jo ikke at det ikke finnes menn i din aldersgruppe som kan tenke seg det

Anonymous poster hash: 612d6...0dd

[AnonymBruker]

Du har født en manns unge og nå ønsker du å finne en annen til å fø på deg og ungen? Tror ikke så mange ekte menn er så veldig interesserte i det du.

Anonymous poster hash: aa103...ce4

[AnonymBruker]

Hehe, jeg er nok ikke interessert i å ha noen til å fø på meg og barnet mitt da jeg er istand til å ta vare på oss selv økonomisk. Ønsker å finne meg en kjæreste en gang som godtar og er snill med barnet mitt thats it. Er ikke ute etter å snylte på noen viss du trodde det:-)

-Ts

Anonymous poster hash: 79b92...d1e

[hjärterdam]

Du har født en manns unge og nå ønsker du å finne en annen til å fø på deg og ungen? Tror ikke så mange ekte menn er så veldig interesserte i det du.

Anonymous poster hash: aa103...ce4

Hvorfor tror så mange at alle som har barn fra før skal ha en mann til å fø på dem? Og er det det samme andre veien? Min mann har også barn fra før, er han sammen med meg for at jeg skal fø på dem?

Jeg har hovedansvaret (sammen med barnets far) for det økonomiske rundt mitt barn, og det samme har min mann i forhold til sitt barn, og jeg tror faktisk det er mer regelen enn unntaket i situasjoner hvor det handler om mine og dine barn.

[vmaxim]

Jeg kunne lett datet en alenemamma..eller dvs jeg gjør faktisk det.

Mange fordeler med det, for begge. Jenta får da se hvordan man er sammen med barn og om man kan ta ansvar, og motsatt.

Man må kanskje gi slipp på litt frihet, men det er uansett verdt det.

Kanskje det å finne en mann som er i samme situasjon kan være bra..da har man masse til felles og skjønner hverandre bedre

[codeman]

Alt er relativt, det kommer helt ann på hvordan du er som person. Men du starter med elendige kort, så du må være passe perfekt om jeg skulle lagt eggene min i din kurv (høhø.) Jeg vil ha min egen familie når den tid kommer, og ikke fø på en annens mann unge. Som gammeldags ser jeg det på som min jobb å forsørge unger, så hadde ikke klart å la være å bidra heller.

Dessuten, en unge på 6år når du er 21?

Endret 22. januar 2014 av codeman

[AnonymBruker]

Kunne godt tenke meg å finne meg en mann som har barn ifra før også i og med at han vil mest sannsynlig forstå hvilket ansvar jeg har, men det er ikke et must bare sålenge at den evt ukårede er forståelsesfull.

Om jeg er perfekt eller ei kommer vell ann på øyet som ser;) jeg vil nå selv si at jeg er attraktiv, trener og er relativt slank. Det eneste som kan være "i veien" er at jeg har mange piercinger og tattoveringer ifra topp til tå. Men har ikke slitet med å treffe noen fordi. Har vært i endel forhold, men det at jeg ikke er "fri" har vært et problem. Håper at jeg en dag finner den rette, vil jo ha flere barn, evt gifte meg i fremtiden også. Men det er relativt tidlig å tenke på nå.

Hehe ja, fikk datteren min som 15åring, så det er ikke noe skrivefeil om du lurte på det;)

-ts

Anonymous poster hash: 79b92...d1e

[AnonymBruker]

Jeg kunne definitivt datet en alenemamma som ts. 21 år og fikk barn allerede som 15 åring. Dette betyr at hun var tidlig ute med å knulle, ihvertfall 14 år, noe som skulle bety at hun sannsynligvis nå er et villdyr i senga.

Anonymous poster hash: 0b8cc...f8b

[AnonymBruker]

Jeg tror det største problemet vil være alderen på barnet ditt. Én ting er å være alenemamma, noe helt annet er å ha blitt det i en alder av 15.

Anonymous poster hash: f3197...7d8

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon. Eller, jeg er 26 og har to barn (samme far) på 3 og 6 år. Jeg tror at vi som er alenemødre og spesielt unge alenemødre stiller med et handicap på partnermarkedet. Barn er bagasje uansett hvordan man vrir og vender på det. Men selv om mange nok vil trekke seg unna oss så finnes det alltid noen som ikke vil det. Og jeg tror det blir flere med tiden. Du har jo god tid, og det har forsåvidt jeg også, og når man kommer i 30-årene og over så blir det mer vanlig at folk har bagasje, og dermed blir ikke vi unntaket lenger men snarere regelen. I tillegg vil vi nok stille sterkere når barna våre er såpass store at de "klarer seg selv". Det er mye mer "jobb" for en poteniell partner når man går inn i et forhold med små barn enn barn som er store. Med små barn blir man ofte en ekstraforelder, mens med store blir man bare kjæresten til mamma.

Jeg har en tante som både er skilt og har barn (voksne nå da), og hun har hatt to kjærester etter hun rundet 50, så å finne seg en partner er ikke umulig selv om man er såpass "gammel". Det er jo fint å vite.

Anonymous poster hash: 23213...057

[AnonymBruker]

Menn godtar lettere alenemammaer enn motsatt, det er helt sikkert.

Anonymous poster hash: 7c3c9...edd

[AnonymBruker]

Problemet er at for de aller fleste på din alder er det en ganske fjern tanke å få barn nå, og du har en unge på 6. Selvfølgelig finnes det noen som ønsker seg det livet men er vanskelig å finne en som du liker og han liker deg. Når jeg var 21 var jeg i krig og tenkte null og niks på familie.

Ville prøvd å finne en på 30+ som vil starte familie, da er du en ganske fin godbit vil jeg tro.

Anonymous poster hash: ef681...2f9

[Sulosi]

En mann som er oppriktig glad i deg TS vil aldri bekymre seg for at du har ett barn. Barnet er en del av deg, enten godtas de eller så godtas det ikke og du vet hva slags mann du vil ha. Det er nok mange i din aldersgruppe som kvier seg, de er ikke noe for deg uansett, så ta tiden til hjelp så dukker den rette opp.

Endret 23. januar 2014 av Sulosi

[AnonymBruker]

Du har født en manns unge og nå ønsker du å finne en annen til å fø på deg og ungen? Tror ikke så mange ekte menn er så veldig interesserte i det du.

Anonymous poster hash: aa103...ce4

For en idiotisk kommentar! Hvorfor skulle hun det? Hun har da helt sikkert tenkt å gjøre det selv.

Men naturligvis, blir man sammen med noen med barn, så forventes det naturligvis at man behandler barnet delvis som sitt eget.

Anonymous poster hash: 80f79...394

[AnonymBruker]

Menn godtar lettere alenemammaer enn motsatt, det er helt sikkert.

Anonymous poster hash: 7c3c9...edd

Tror det er ganske likt fordelt mellom kjønnene.

Anonymous poster hash: 80f79...394

[Blåklokke]

Jeg er sjokkert over flere av de fordømmende og negative kommentarene her! Det er da ganske vanlig at en treffer og forelsker seg i en som har barn! TS virker reflektert trass sin unge alder, og hun sier at hun både forsørger og tar seg av barnet sitt. Og ung mor? Hvem hadde ikke sex i den alderen hun var i, ærlig talt? Hadde det vært mer respektabelt om hun hadde tatt abort?

Jeg tar hatten av meg for en så ung dame som har tatt ansvar slik hun har gjort. Og ar barnet er hele seks år gammelt, er ikke det egentlig bare en fordel? Istedet for en baby som trenger mammaen sin på en helt annen måte?

Ønsker TS alt godt mht fremtid, barn og mann:)

[AnonymBruker]

Du har født en manns unge og nå ønsker du å finne en annen til å fø på deg og ungen? Tror ikke så mange ekte menn er så veldig interesserte i det du.

Anonymous poster hash: aa103...ce4

hvor har hun sagt at ho vil at mannen skal fø på dem?

Anonymous poster hash: 45c09...5bf

[AnonymBruker]

En mann som er oppriktig glad i deg TS vil aldri bekymre seg for at du har ett barn. Barnet er en del av deg, enten godtas de eller så godtas det ikke og du vet hva slags mann du vil ha. Det er nok mange i din aldersgruppe som kvier seg, de er ikke noe for deg uansett, så ta tiden til hjelp så dukker den rette opp.

tull. selv om man er glad i et menneske så betyr ikke det at et barn ikke er en utfordring. det er naivt å tro at bare man elsker den andre så går alt seg til. dette er ikke tilfelle

Anonymous poster hash: 45c09...5bf

[AnonymBruker]

Jeg er sjokkert over flere av de fordømmende og negative kommentarene her! Det er da ganske vanlig at en treffer og forelsker seg i en som har barn! TS virker reflektert trass sin unge alder, og hun sier at hun både forsørger og tar seg av barnet sitt. Og ung mor? Hvem hadde ikke sex i den alderen hun var i, ærlig talt? Hadde det vært mer respektabelt om hun hadde tatt abort?

Jeg tar hatten av meg for en så ung dame som har tatt ansvar slik hun har gjort. Og ar barnet er hele seks år gammelt, er ikke det egentlig bare en fordel? Istedet for en baby som trenger mammaen sin på en helt annen måte?

Ønsker TS alt godt mht fremtid, barn og mann:)

hvorfor det? det er vanlig ja at noen forelsker seg i jenter som har barn men det betyr ikke at det er for alle

Anonymous poster hash: 45c09...5bf