Skal flytte sammen - interiørdilemma

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min skal snart flytte sammen, vi er begge +/- 30 år, og vi venter vårt første barn sammen.

Han eier en gård, med et stort bolighus. Gården er veldig fin, og ligger i vakre barnevennlige omgivelser. Jeg har leid en liten hybel til nå, vi er enige om at jeg skal flytte inn til han. Vi vil at barnet vårt skal vokse opp på gården hans.

Jeg gleder meg til å bo sammen med han, det er bare et "men" her. Innvendig i huset er det ikke nødvendigvis så fint, det er tydelig at han har overtatt huset fra sin gamle bestemor og blandet det med sin ungkarsstil. I stua har han store sorte skinnmøbler, små alkoholflasker i hyllene, jaktkniver, horn fra dyr han har skutt på jakt og smånips som fat der det står vers om gud og jesus, malerier av hunden de hadde på gården for 50 år siden osv.

Det er et stort hus med mange rom, men det er stua, kjøkkenet og badet jeg synes er ekstra ille. Føler meg ikke helt hjemme der. Jeg har sagt det til han at jeg er litt spent på akkurat det, siden det er hans på alle måter. Han sier bare at det går seg nok til etter hvert.

Er det frekt av meg å foreslå at vi skal pusse opp feks stua? Det trenger jo ikke bli så dyrt. Bør jeg bo der litt før jeg sier noe, eller skal jeg legge det frem før jeg flytter inn?

Føler meg så slem som tenker slik, men det er jo viktig at det blir mitt hjem også.

Anonymous poster hash: 075f2...ae0

[AnonymBruker]

Syns helt klart du kan spørre om å male og ommøblerte.

Anonymous poster hash: e41ba...39c

[Anglofil]

Synes det er helt naturlig at man har lyst til å gjøre det gjøre det til et felles, i stedet for at det er "hans hjem". Ergo synes jeg ikke det er frekt å spørre, nei.

Mvh Yvonne

Endret 22. januar 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Han er nok vandt med at ting er sånn, for de har alltid vert sånn og rett og slett ikke tenker på det

Jeg ville absolutt tatt praten nå, og bare lett snakket om hva du tror ville blitt pent å gjøre her og der, men ikke ta de aller største forandringene med en gang

Men kanskje foreslå å sette småflasker, gevir og diverse på et annet rom en akkurat stua
Så tror jeg nok helt sikkert at han forstår at du respekterer at det er hans hus, men siden det nå også skal bli ditt hjem, vil du jo veldig gjerne føle deg hjemme og lage det hjemmekoslig for deres nye familie

Anonymous poster hash: 841fa...ad0

[La Papesse]

Det har vært hans hjem, nå skal det bli deres. Ergo skal dere begge være med og utforme deres felles hjem.. Gi og ta for begge parter

[Suss81]

Flytt først inn, begynn deretter å ommøblere slik at dine ting for plass. Pakk bort ting slik at huset blir "barnevennlig" bo der ett par måneder og juster gradvis. Puss deretter opp barnerommet først og så foreslå ett og ett rom. Menn pleier ikke være vanskelige på sånt så lenge det ikke blir total renovering med en gang man putter føttene på insiden av døra

[strawberry]

Det går seg nok til, men ta litt av gangen. Det skal bli deres hjem, du skal ikke føle at det er hans hjem når du også skal bo der!

Ville kanskje foreslått å pusse opp stua, se litt på interiørsider sammen og finne en stil dere er enig i.

Det var ganske likt når jeg flyttet inn hos kjæresten; ungkarsgreier overalt, stygge gardiner og så videre. Det ser litt annerledes ut nå, kan du si..

[AnonymBruker]

Med så mange rom er det kanskje en mulighet for at han kan få "sitt eget rom", med ting som betyr mye for ham (såfremt han føler behov for å beholde disse tingene). Det er jo heller ikke gitt at han bryr seg veldig mye om skinnsofa og miniatyrbrennevinsflasker som dekor, men at han ikke har klart å innrede bedre. Kanskje ser han fram til en kvinnelig touch i heimen. Spør ham, da vel!

Anonymous poster hash: 17ef5...e76

[Gjest Coolaid]

Ikke alle menn bryr seg om interiør. De fleste blir glad for å få hjelp av et kvinnemenneske (haha), selv om de ikke viser det noe særlig.

Men mange menn bryr seg om enkelte ting som de eier og har. Så lenge du har respekt for hans ting og meninger kommer dette til å gå kjempegreit. Det er ikke noe gale med å foreslå oppussing eller annet, så lenge dette er noe dere gjør sammen og er enig om. Trå litt varsomt og med respekt, så skaper dere et nytt hjem sammen

Endret 22. januar 2014 av Coolaid

[Gjest Kim]

Haha det hørtes helt jævlig ut! Håper du får modernisere litt da

[regine]

Først må du får orden på det økonomiske. Han EIER, skriver du og du skal flytte inn til han. Hva betyr det for din økonomi? Skal dette være hans "særeie" uansett forholdet dere imellom? (og jada, jeg vet at særeie etter loven kun gjelder for gifte). Skal du kjøpe deg inn på noe tidspunkt, eller forblir dette hans eiendom uansett.

Jeg ville iallfall hatt alt sånt klarlagt først, og vært mer bekymret for det enn for innteriøret. Rett og slett fordi det handler også om din økonomiske framtid. Og jeg mener verken at du MÅ få en eierandel, eller at du ikke skal betale for å bo, men bare at du må vite hva du gjør og hvilke konsekvenser det vil ha, både i tilfelle brudd og dødsfall.

Ikke særlig "romantisk" å tenke på - men vel verdt å bruke litt tid på det likevel.

Når det gjelder interiøret vil jeg dog mene at du skal ha like mye å si som han, fordi det - uavhengig av eiendomsforhold - faktisk skal være DERES hjem. Det er vel ikke unaturlig å bringe oppussing/oppgradering på banen når du skal flytte inn, dere skal jo sammen skape et felles hjem for deres familie. Og da blir det feil om du bare skal godta hvordan han hadde det som enslig.

[AnonymBruker]

Jeg får egentlig gjøre som jeg vil her. Vi kjøpte hus sammen, men det var jo totalt kræsj mtp møbler fra oss begge og sånn i starten.

Jeg hadde møbler etter min eks (han stakk fra alt og jeg gadd ikke kjøpe nytt) og mannen min hadde mye type ungkarsmøbler som skinnsofaer.

Etter ca et år begynte vi å bytte ut møbler så nå begynner stilen å bli mer hjemmekoselig. Vi har sammen blitt enige om å bytte ut, men jeg har kanskje hatt litt mer å si mtp stil, han bryr seg ikke såå mye.

Sånt som småinteriør kjøper jeg litt og litt, det merkes nesten ikke. Jeg snikinnreder

Vi holder nå på å pusse opp. Har i enighet kommet frem til at vi skal gjøre det, men igjen er det jeg som har bestemt mest av farger og sånn.

Tror det er få mannfolk som egentlig bryr seg veldig om hvordan det ser ut. For de er det et sted å bo. For oss damer er det et hjem.

Ta praten med han, men ikke velt alt på hodet med en gang, gå litt sakte frem.

Anonymous poster hash: 8b3be...d9b

[AnonymBruker]

Først må du får orden på det økonomiske. Han EIER, skriver du og du skal flytte inn til han. Hva betyr det for din økonomi? Skal dette være hans "særeie" uansett forholdet dere imellom? (og jada, jeg vet at særeie etter loven kun gjelder for gifte). Skal du kjøpe deg inn på noe tidspunkt, eller forblir dette hans eiendom uansett.

Jeg ville iallfall hatt alt sånt klarlagt først, og vært mer bekymret for det enn for innteriøret. Rett og slett fordi det handler også om din økonomiske framtid. Og jeg mener verken at du MÅ få en eierandel, eller at du ikke skal betale for å bo, men bare at du må vite hva du gjør og hvilke konsekvenser det vil ha, både i tilfelle brudd og dødsfall.

Ikke særlig "romantisk" å tenke på - men vel verdt å bruke litt tid på det likevel.

Når det gjelder interiøret vil jeg dog mene at du skal ha like mye å si som han, fordi det - uavhengig av eiendomsforhold - faktisk skal være DERES hjem. Det er vel ikke unaturlig å bringe oppussing/oppgradering på banen når du skal flytte inn, dere skal jo sammen skape et felles hjem for deres familie. Og da blir det feil om du bare skal godta hvordan han hadde det som enslig.

De skal ha barn sammen så mtp dødsfall er barnet nærmeste arving. Men alikevel, viktige ting du tar opp her

Veldig dumt for ts om hun bruker masse penger på å pusse opp også blir det slutt

Anonymous poster hash: 8b3be...d9b

[Gjest Blanchefleur]

Såfremt at du ikke har kjøpt deg inn i eiendommen ser jeg ikke hvorfor du skal ha noe råderett over interiøret.

Det finnes ikke noe mer irriterende (for menn) enn kvinner som tror de har råderett over alt bare fordi de er sammen. Jeg vil sterkt fraråde deg fra å gjøre som noe over her foreslår; begynne i det små og flytte på alt mulig for så å fjerne hans ting.

Snakk åpent med han om det og hva planene hans eventuelt er, samtidig kan du lufte dine synspunkter. Nips og ting han har anskaffet seg på jakt osv kan jo være ting som betyr svært mye for han.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min skal snart flytte sammen, vi er begge +/- 30 år, og vi venter vårt første barn sammen.

Han eier en gård, med et stort bolighus. Gården er veldig fin, og ligger i vakre barnevennlige omgivelser. Jeg har leid en liten hybel til nå, vi er enige om at jeg skal flytte inn til han. Vi vil at barnet vårt skal vokse opp på gården hans.

Jeg gleder meg til å bo sammen med han, det er bare et "men" her. Innvendig i huset er det ikke nødvendigvis så fint, det er tydelig at han har overtatt huset fra sin gamle bestemor og blandet det med sin ungkarsstil. I stua har han store sorte skinnmøbler, små alkoholflasker i hyllene, jaktkniver, horn fra dyr han har skutt på jakt og smånips som fat der det står vers om gud og jesus, malerier av hunden de hadde på gården for 50 år siden osv.

Det er et stort hus med mange rom, men det er stua, kjøkkenet og badet jeg synes er ekstra ille. Føler meg ikke helt hjemme der. Jeg har sagt det til han at jeg er litt spent på akkurat det, siden det er hans på alle måter. Han sier bare at det går seg nok til etter hvert.

Er det frekt av meg å foreslå at vi skal pusse opp feks stua? Det trenger jo ikke bli så dyrt. Bør jeg bo der litt før jeg sier noe, eller skal jeg legge det frem før jeg flytter inn?

Føler meg så slem som tenker slik, men det er jo viktig at det blir mitt hjem også.

Anonymous poster hash: 075f2...ae0

Du bør ikke flytte inn først og så "går det seg til" (som betyr omtrent det samme som når mor sier hun skal "tenke på det" - svaret betyr altså at han foretrekker huset slik det er og satser på å flytte deg inn før han sier det med rene ord). Du bør for egen del sette noen minstekrav til nivå på oppussing og interiør for at dette skal være et felles hjem. Går det ikke i hop er det en bedre løsning å selge gården og kjøpe seg et felleshus.

Selvsagt forutsetter minstekrav at du personlig har råd til å betale oppussingen (100% ikke 50%), men en 30-åring med en hybel har jobbet såpass lenge at du bør ha godt med kapital i bakhånd. Dere bør vel også gjøre noen avklaringer mtp om du skal kjøpe deg inn i huset eller investere i noe annet. Når (om) forholdet går fløyten er det viktig at du har råd til egen bolig av ok standard.

Anonymous poster hash: 0f279...b04

[Alvina]

Tror ikke det er populært å gjøre om alt. En i nær familie flyttet hjem til sin manns familiegård og de gjorde ikke veldig store forandringer, men tok ned familiebilder fra sytten, attenhundretallet og pakket de ned, moderniserte kjøkkenet, men beholdt stilen fra 1600-tallet fra da huset var bygget. Selvsagt kom det inn gode møbler, oppvaskmaskin og hjemmekino, badet ble pusset opp, og de var enige. Gamle verdifulle malerier ble, men noen fikk en ny plass.

Nips og småflasker kan han kanskje ha på et eget rom. De ville ikke irritert meg, tror jeg, litt avhengig av omfanget.

[Odelsguten]

Jeg og kjæresten min skal snart flytte sammen, vi er begge +/- 30 år, og vi venter vårt første barn sammen.

Han eier en gård, med et stort bolighus. Gården er veldig fin, og ligger i vakre barnevennlige omgivelser. Jeg har leid en liten hybel til nå, vi er enige om at jeg skal flytte inn til han. Vi vil at barnet vårt skal vokse opp på gården hans.

Jeg gleder meg til å bo sammen med han, det er bare et "men" her. Innvendig i huset er det ikke nødvendigvis så fint, det er tydelig at han har overtatt huset fra sin gamle bestemor og blandet det med sin ungkarsstil. I stua har han store sorte skinnmøbler, små alkoholflasker i hyllene, jaktkniver, horn fra dyr han har skutt på jakt og smånips som fat der det står vers om gud og jesus, malerier av hunden de hadde på gården for 50 år siden osv.

Det er et stort hus med mange rom, men det er stua, kjøkkenet og badet jeg synes er ekstra ille. Føler meg ikke helt hjemme der. Jeg har sagt det til han at jeg er litt spent på akkurat det, siden det er hans på alle måter. Han sier bare at det går seg nok til etter hvert.

Er det frekt av meg å foreslå at vi skal pusse opp feks stua? Det trenger jo ikke bli så dyrt. Bør jeg bo der litt før jeg sier noe, eller skal jeg legge det frem før jeg flytter inn?

Føler meg så slem som tenker slik, men det er jo viktig at det blir mitt hjem også.

Anonymous poster hash: 075f2...ae0

Ikke frekt i det hele tatt, men kanskje lurt å tenke på hvordan du ordlegger deg.

Du ønsker vel å pusse opp for at det skal bli "deres" hus.

Selv hadde jeg glatt godtatt at ei som flyttet inn til meg ville ha råderett om hvordan ting ser ut.

[Gjest Lars1009]

Jeg og kjæresten min skal snart flytte sammen, vi er begge +/- 30 år, og vi venter vårt første barn sammen.

Han eier en gård, med et stort bolighus. Gården er veldig fin, og ligger i vakre barnevennlige omgivelser. Jeg har leid en liten hybel til nå, vi er enige om at jeg skal flytte inn til han. Vi vil at barnet vårt skal vokse opp på gården hans.

Jeg gleder meg til å bo sammen med han, det er bare et "men" her. Innvendig i huset er det ikke nødvendigvis så fint, det er tydelig at han har overtatt huset fra sin gamle bestemor og blandet det med sin ungkarsstil. I stua har han store sorte skinnmøbler, små alkoholflasker i hyllene, jaktkniver, horn fra dyr han har skutt på jakt og smånips som fat der det står vers om gud og jesus, malerier av hunden de hadde på gården for 50 år siden osv.

Det er et stort hus med mange rom, men det er stua, kjøkkenet og badet jeg synes er ekstra ille. Føler meg ikke helt hjemme der. Jeg har sagt det til han at jeg er litt spent på akkurat det, siden det er hans på alle måter. Han sier bare at det går seg nok til etter hvert.

Er det frekt av meg å foreslå at vi skal pusse opp feks stua? Det trenger jo ikke bli så dyrt. Bør jeg bo der litt før jeg sier noe, eller skal jeg legge det frem før jeg flytter inn?

Føler meg så slem som tenker slik, men det er jo viktig at det blir mitt hjem også.

Anonymous poster hash: 075f2...ae0

Damer er bedre på menn på det der, og han burde la deg ha hovedstyringen samtidig som han får ha en finger med i spillet og får beholde enkelte ting. Det tar litt tid før mannen skjønner at kjerringa har bedre smak. Menn ser sjelden helheten, og burde velge andre kamper enn interiør.

Hilsen mann

[AnonymBruker]

Takk for alle gode råd her, kom gjerne med flere synspunkter.

Til dere som lurer på det økonomiske og om jeg skal kjøpe meg inn, dette har vi orden i, jeg har ikke utdypet det så mye siden det ikke er dette som er problemet.

ts

Anonymous poster hash: 075f2...ae0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke flyttet inn om jeg ikke hadde fått gjort huset "mitt" også. Det er viktig at du føler deg hjemme og har det fint, selvfølgelig må man bli enige om hvordan man skal gå frem med å gjøre dette, men uansett du skal også føle deg hjemme i det som vil bli ditt hjem også. Bare prat med han om dette å si at det er viktig for deg. Forøvrig så burde han fjerne knivene da det kan være farlig for barnet dere venter lykke til!

Anonymous poster hash: 9fb0b...5f1