Forferdelige trassanfall

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på tre som har trasset en del av og på siden han var to. Men i de siste par ukene har det vært verre enn verst.

I dag toppet det seg.

Først stod vi opp, og han ville ikke kle på seg og klærne var feil. Jeg ga ham beskjed om at enten kledde han på seg selv, eller så måtte jeg gjøre det. Telte til tre uten forbedring, og jeg kledde på mens ungen sprellet og skrek. Han forsøkte å dra av seg klærne igjen mens jeg kledde på.

Mens han ligger og spreller sier han at han må tisse. "Da går vi på do," sier jeg, men det nektet han. Ergo bærer jeg ham på badet og setter ham på setet, men han spretter opp igjen. Og tisser på gulvet. På klær og alt han har tatt på seg.

Inn i dusjen med ham, ut igjen, igjen måtte jeg kjempe for å få klærne på en sprellende unge.

Så spør jeg om frokost, men det skal han ikke ha. Deretter må jeg kle på ham utedressen og alt det andre og bære til barnehagen.

Jeg begynner å lure på om jeg har mislyktes helt som forelder. Jeg har virkelig vært tydelig og konsekvent og forsøkt å rose når han gjør det bra. Men i blant blir det bare helvete uansett.

Og jeg skulle ønske jeg var rolig og avbalansert hele tiden, men da han stod der og hadde tisset på alt av klær på badet så jeg rødt og brølte til ham.

Dette er hva jeg kaller en dårlig start på dagen.

Har noen ideer til meg om hva jeg kan gjøre bedre neste gang? Og hva i alle dager gjør jeg med tissingen? Ser med skrekk for meg at dette kanskje er et nytt virkemiddel han vil bruke...

Anonymous poster hash: 7c2ef...a61

[AnonymBruker]

Har ingen råd, vil bare si at det hørtes veldig kjent ut! Tre år her også

Anonymous poster hash: 7c4d9...fbd

[AnonymBruker]

Har selv en jente på snart 3 som står med begge beina godt planta i "trassalderen" og har gjort det en stund nå. Fryktelig tøft og slitsomt for alle i huset.

Fant denne en dag: http://www.dagbladet.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

Ikke alltid jeg er enig med Jesper Juul. Han har gode teorier og det han mener er gode forslag til løsning. Men ingen barn er like og det er ikke alltid teori lar seg gjennomføre i praksis.

Men allikevel fanget jeg opp litt tips i denne artikkelen. Det ser bl a ut til at mye ligger i å beholde roen, noe som riktignok kan være fryktelig vanskelig når barnet raser for ørtende gang den dagen

Anonymous poster hash: afc1a...34f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å være i forkant. Her kan det virke som at gutten var vanskelig fordi han måtte tisse. Hadde du satt han på do før påkledningen ville du kanskje unngått trassanfallet.

Anonymous poster hash: 7c4d9...fbd

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt vanlig dag hos oss, jeg føler virkelig med deg ;-)

Jenta vår er 3,5 nå, og jeg merker at den verste trassingen begynnernå slippe taket. Har dessverre ingen gode råd å komme med, annet enn at det går over! Er helt forferdelig når det står på, og man skal virkelig ha nerver av stål hvis man skal klare å "beholde roen" hver eneste dag... Er ikke få ganger det har bikket over for meg når det har stått på som verst, men vi er bare mennesker vi foreldre også!

For oss har det pleid å funke at vi setter av 30 minutter ekstra om morningen ( litt tidligere opp allemann i ukene) til "uante hendelser" hehe. Da får hun våknet skikkelig og får en rolig start på dagen. Om hun får et anfall i fra helvete så har vi tid til å roe oss, før det bærer avgårde til barnehagen... Jeg pleier bare å la henne trasse i fra seg, så spør hun som regel etter hjelp når hun går lei. Det har hendt at hun har holdt på i opptil en time for en liten bagatell (skrukkete sokk, dårlig smak på tannkremen, feil klær, vil ikke ha klær men gå i pysj, ja, dere vet!) og det er som regel da min tålmodighet tar slutt...

Anonymous poster hash: 7960c...c65

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt vanlig dag hos oss, jeg føler virkelig med deg ;-)

Jenta vår er 3,5 nå, og jeg merker at den verste trassingen begynnernå slippe taket. Har dessverre ingen gode råd å komme med, annet enn at det går over! Er helt forferdelig når det står på, og man skal virkelig ha nerver av stål hvis man skal klare å "beholde roen" hver eneste dag... Er ikke få ganger det har bikket over for meg når det har stått på som verst, men vi er bare mennesker vi foreldre også!

For oss har det pleid å funke at vi setter av 30 minutter ekstra om morningen ( litt tidligere opp allemann i ukene) til "uante hendelser" hehe. Da får hun våknet skikkelig og får en rolig start på dagen. Om hun får et anfall i fra helvete så har vi tid til å roe oss, før det bærer avgårde til barnehagen... Jeg pleier bare å la henne trasse i fra seg, så spør hun som regel etter hjelp når hun går lei. Det har hendt at hun har holdt på i opptil en time for en liten bagatell (skrukkete sokk, dårlig smak på tannkremen, feil klær, vil ikke ha klær men gå i pysj, ja, dere vet!) og det er som regel da min tålmodighet tar slutt...Anonymous poster hash: 7960c...c65

Glemte det med tissingen, det skjer hos oss også til tider. Jenta vår blir rett og slett så sint at hun glemmer at hun må tisse, og dermed tisser hun der hun måtte befinne seg akkurat da. UTROLIG for et temperament man har som 3- åring!

Anonymous poster hash: 7960c...c65

[daemonia]

Oioioi.. Dette høres så alt for kjent ut!
Jeg er like fortvila som deg for tiden. Og jenta vår er akkurat blitt 4 år! En stund så det ut til å avta, men plutselig så slo det ut i full blomst igjen. Nå er det skriking og tramping i gulvet. Kjempegøy når vi bor i leilighet rett over hodet til husverten.... Hvorfor hun raser for så mye? Jo, fordi!

Dagen i dag har vel vært den verste på lenge.
Begynte å skrike før klokka 6 i dag morges. Var skikkelig sur fordi hun ikke fikk vekke storebror som lå og sov. Hun gikk inn på rommet og trampet og skrek at mamma er dumming og bæsjepromp og jeg vet ikke hva jeg ikke er for tiden.
Så bestemmer hun seg for å ha på klær. Men hun skal ikke ha sokker, strømpebukse, eller akkurat den buksa som hun selv fant i skapet. Når jeg finner klær så er det i hvert fall ikke godt nok. Når jeg da skulle til å bare få på klær og bli ferdig med det endte det opp med at jeg ble slått med noe hardt. Når jeg tok det i fra henne så skriker hun DUMME MAMMA DET ER IKKE LOV Å KLYPE!

Og så var det frokosten da... Skivene skulle være delt sa hun (i godt humør faktisk!). Jeg skjærte opp, og delte i to. Hun ble rasende og smulet delene ut over gulvet mens hun faktisk freste. Til hundenes store glede...

Nå er jeg nesten fristet til å reise langt bort. På lang ferie. Sånn ca til de er ute av puberteten begge to. Men jeg må bare bite tenna sammen og tenke at det går over.
Jeg aner ikke hva som funker, for jeg føler at jeg har prøvd alt som er akseptabelt. Men du skal vite at du på ingen måte er alene om å være sliten og stå midt i trassalder

[Lou Salome]

Jesper Juul: Det lureste de voksne kan gjøre, er å svare med et hyggelig smil og gå inn til spisebordet. I løpet av 15 sekunder følger barnet etter. Det gjelder stort sett i alle situasjoner.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av slik "hjelp".

Det får oss til å føle at vårt barn er spesielt vanskelig/trassig/ikke som andre, og vi som foreldre er spesielt mislykkede, og ingen andre har det slik. Men TS, det du forteller om er veldig vanlig, og det med tissing betyr ikke at nå kommer han til å bruke det som maktmiddel/ det bli et kjempeproblem i lange tider. Kanskje det blir det, kanskje ikke.

Jeg fant faktisk litt trøst i ditt utsagn: Men i blant blir det bare helvete uansett.

Ideer til å gjøre ting bedre? Det virker som du gjør som oss. Forsøk å behold roen, og godta at det blir noen harde runder. Har man tid får man forsøke å la det brenne ut, har man ikke så blir det slik det blir. Ellers følger jeg denne tråden og er svært interessert i tips selv!

[AnonymBruker]

Hehe, det meste her høres kjent ut. Men heldigvis så kommer stort sett ikke alt på en dag... Noen ting jeg har lært meg etterhvert:

- Trøtte unger = sinte unger

- Sultne unger = sinte unger

- Stresset mamma = sinte unger

- Dårlig tid = sinte unger

Barna står opp minst en time før vi skal ut av huset, jeg står opp enda 30 minutter før det så jeg rekker kle på meg og fikse frokosten før de står opp. Jo mindre fokus jeg må ha på å bli ferdig selv jo lettere går morgenstunden. Klær finner vi stort sett frem kvelden før så det er et ikke-tema på morgenen. Begge to har forsøkt seg uten votter på vei til barnehagen med iskalde hender som resultat. De har sluttet å krangle på det (har funka effektivt mot ønsket om å gå i pysj til bhg også faktisk), men på vinteren er det klart litt mer styrete enn på sommeren.

Jeg overser det aller meste av trassingen glatt, lar dem være i fred til de har hylt fra seg og forsøker å få fokus vekk fra hvadetnåmåttevære ved å prate om andre ting. Gir klare og tydelige beskjeder (og er sikker på at de får det med seg...en unge med nesa nedi noe hører ofte ikke hva som blir sagt - så her er det øyekontakt og v e l d i g tydelige beskjeder som gjelder).

Vi drar forresten aldri i butikken etter henting, det tar vi en gang i uka så middager og alt er klart for hele uka. Sultne og slitne unger i butikken er virkelig en dårlig kombinasjon. Spesielt når mamman er sulten og sliten også...

Dessverre så har jeg ikke oppskriften på å unngå trassanfall helt og holdent, så noe blir det allikevel. Men sånn er det vel bare tror jeg? Men jeg synes det er lettere med lillesøster enn storesøster, og jeg mistenker at det har noe å gjøre med at jeg ikke lar meg stresse så mye av trassanfallene som med storesøster? Det går jo stort sett over...

Anonymous poster hash: bc307...1cf

[AnonymBruker]

Jesper Juul: Det lureste de voksne kan gjøre, er å svare med et hyggelig smil og gå inn til spisebordet. I løpet av 15 sekunder følger barnet etter. Det gjelder stort sett i alle situasjoner.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av slik "hjelp".

Det får oss til å føle at vårt barn er spesielt vanskelig/trassig/ikke som andre, og vi som foreldre er spesielt mislykkede, og ingen andre har det slik. Men TS, det du forteller om er veldig vanlig, og det med tissing betyr ikke at nå kommer han til å bruke det som maktmiddel/ det bli et kjempeproblem i lange tider. Kanskje det blir det, kanskje ikke.

Jeg fant faktisk litt trøst i ditt utsagn: Men i blant blir det bare helvete uansett.

Ideer til å gjøre ting bedre? Det virker som du gjør som oss. Forsøk å behold roen, og godta at det blir noen harde runder. Har man tid får man forsøke å la det brenne ut, har man ikke så blir det slik det blir. Ellers følger jeg denne tråden og er svært interessert i tips selv!

Så enig.

Har Jesper Juul i det hele tatt hatt barn?

Vi har forskjellige scenarioer her hjemme, og i blant funker den strategien. For eksempel er gutten min veldig opptatt av at han skal kneppe igjen pysjen selv. Det er trykknapper som er litt vanskelig og han bruker laaaang tid. Det er helt forståelig og han må få øve hvis han skal få det til.

Men trassanfall som det i morges er av et annet slag. Det handler egentlig ikke om den buksa eller de sokkene, han er trassig og leter etter noe å krangle på, virker det som. Og det kan kanskje hende at "de fleste" barn da oppfører seg pent hvis man sier "Kjære søte deg, akkurat i dag har vi ikke tid til å bruke lang tid på å kle på oss, så kan du hjelpe meg, vær så snill?", men gudene skal vite at det ikke funker på denne lille karen...

Og som du skriver, slike utsagn får en jo til å føle seg enda litt ekstra mislykket.

Anonymous poster hash: 7c2ef...a61

[daemonia]

Jesper Juul: Det lureste de voksne kan gjøre, er å svare med et hyggelig smil og gå inn til spisebordet. I løpet av 15 sekunder følger barnet etter. Det gjelder stort sett i alle situasjoner.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av slik "hjelp".

Det får oss til å føle at vårt barn er spesielt vanskelig/trassig/ikke som andre, og vi som foreldre er spesielt mislykkede, og ingen andre har det slik. Men TS, det du forteller om er veldig vanlig, og det med tissing betyr ikke at nå kommer han til å bruke det som maktmiddel/ det bli et kjempeproblem i lange tider. Kanskje det blir det, kanskje ikke.

Jeg fant faktisk litt trøst i ditt utsagn: Men i blant blir det bare helvete uansett.

Ideer til å gjøre ting bedre? Det virker som du gjør som oss. Forsøk å behold roen, og godta at det blir noen harde runder. Har man tid får man forsøke å la det brenne ut, har man ikke så blir det slik det blir. Ellers følger jeg denne tråden og er svært interessert i tips selv!

Jada, herr Juul. Hva tror du jeg gjør? Står som et spørsmålstegn å venter på bedre tider? Hadde det vært så enkelt så hadde det heller aldri vært noe som kunne kalles trass. Åh, unnskyld alle pedagoger, løsrivingsfaser.

Jeg klarer ikke å ta ham seriøst. Har lest mange av innleggene hans, men føler meg som en idiot hver gang jeg bruker disse metodene og det fortsetter å eskalere.

[Harlekin]

Jeg tror det er viktig å være i forkant. Her kan det virke som at gutten var vanskelig fordi han måtte tisse. Hadde du satt han på do før påkledningen ville du kanskje unngått trassanfallet.

Anonymous poster hash: 7c4d9...fbd

Jeg tenker kanskje også dette. Ikke at det hjelper på all trassing, men tror det er lurt å gjøre det å gå på do først om morgenen til en vane, hvis ikke ender man lett med situasjoner der barnet skal tisse akkurat når man har tatt på alle klærne.

Generelt er det alfa og omega å forberede, forberede, forberede ... men du vet sikkert det allerede. I alle fall gjøre så godt man kan. Og så gi barnet få valg der det er mulig, men ellers bestemmer du.

Men noe trassing blir det nok uansett - det er en periode barnet skal igjennom. Hold ut!

[Gjest Keikolina]

Visste ikke hva trass var før minste jenta ble 3 år, var som å slå på en bryter, sønnen min var aldri sånn.

[daemonia]

Visste ikke hva trass var før minste jenta ble 3 år, var som å slå på en bryter, sønnen min var aldri sånn.

Nei, jeg var overbevist om at trass bare var tullsnakk helt til jeg stod midt oppe i det selv.

"For noe tull! Trassalder er bare en måte å unnskylde egen manglende evne til å takle barns utforskertrang" har jeg prestert å si.

Gjett om jeg fikk et sjokk!

[Kooko]

Hum, dattera mi er bare litt over 2.5 år og har godt trasset I en stund allerede, ikke si at det her blir verre?!?! LOL...

Kjenner meg godt igjen i deres historier og opplever det samme med dattera... men hun gjør det som en "leke", løper og ler og holder på mye annet enn det mamma/papa spør henne om... påkledning og stell kan være det verste og må gjøre det på "tvang" når snakk/forklaringer ikke gjøre noe... Uff...

Prøve å forberede henne i god tid (nå skal vi gjøre sånn og sånn, du må hjelpe ved å være sånn og sånn) men til liten nyte....

Hjelper ikke at mamma ikke holder ut i det lenge...