Er litt sliten av å hjelpe alle... Tar faktisk avstand nå!

[AnonymBruker]

Jeg er en veldig omsorgsfull jente (24) som selv har gått gjennom mye. Jeg har klatret meg opp igjen etter en del terapi, selvhjelp, og mestring. Nå har det seg slik at alle rundt meg ser på meg som en "hjelper/psykolog, noe jeg ikke ønsker å være.

Jeg utdanner meg innenfor psykiatrien, og har endelig kommet meg tilbake på skolebenken igjen etter jeg droppet ut på medisinstudiet. Nå klarer jeg endelig å gå på jobb, betale regningene mine og ta vare på meg selv igjen. Ja, jeg vil inn i psykiatrien fordi jeg synes det er interessant og givende, men føler det blir for mye da alle rundt meg kommer til meg.

Føler at venner rundt meg betror seg til meg, men føler det bli for mye "negativt" i lengden da alle skal pøse ut sine problemer til meg. Jeg savner faktisk det å gjøre noe annet enn bare å prate om det negative, så har trukket meg tilbake å faktisk så har jeg det mye bedre uten venner for øyeblikket. Jeg har begynt å ta kontakt med venner som kan være med å finne på andre ting, framfor bare å prate om problemer, så er allerede på god vei:)

Uansett! Nå er jeg en veldig konfliktsky person, og liker ikke å være egoistisk eller dårlig venn, men hvordan kan jeg si i fra? Jeg prøver ofte å lette på stemningen ved å prøve å prate om noe annet, men det lar seg rett og slett ikke gjøre til tider. Kjenner jeg er litt sliten av å faktisk ta til meg alt som de jeg er glad i sliter med. Jeg bryr meg veldig mye om de jeg er glad i, og jeg er absolutt interessert i å høre om livene deres, men det blir rett og slett for mye drama til tider. Jeg er ganske enkel når det kommer til konflikter, da jeg rett og slett sier i fra og tar avstand framfor å blåse det hele opp som alle andre..

Flere som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 563df...b9b

[mara2012]

Kjenner meg absolutt igjen. Men har ikke så mange råd. Jeg har tatt den "enkle veien " ut for en periode, og det er bare å ta avstand og håpe at jeg får utvidet vennekretsen min, så jeg etterhvert ikke vil bli så oppslukt og påvirket av de "negative" vennene. Det er veldig slitsomt å høre om bare dritt hele tida, man blir så dratt ned av det selv også. Og om man sliter litt selv også, så lønner det seg å finne positive mennesker å omgåes, så løfter deg OPP og ikke dytter deg NED!

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt, og kjenner meg igjen. Jeg har valgt å "ta avstand".

Anonymous poster hash: cefd2...1c3