Er det egoistisk av meg å bruke penger på meg selv og å spare?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lite penger, og jeg har 4 tantebarn som jeg kjøper julegave og bursdagsgave til. Jeg tar meg råd til å kjøpe gaver til de til bursdag og jul da jeg mener det er min plikt som tante, men har ikke råd til mer enn 2-300 per gave.

Er det for lite når de er under 7 år alle sammen?

Jeg prioriterer å spare penger, for jeg tenker på min fremtid. Ønsker jo å ha en EK når jeg skal kjøpe meg bolig en gang, og jeg syns det er viktig å ha en liten buffer som jeg kun skal bruke til nødtilfeller som når jeg ikke har penger til husleie eller store uforutsette utgifter.

Det at jeg sparer gjør at jeg egentlig bare har nok til det viktige som transport, mat og husleie.

Ellers har jeg ikke råd til så mye, men når jeg har penger til overs ønsker jeg å bruke disse på meg selv. Trenger jo klær, og ønsker jo å reise litt, og gjerne være litt sosial.

Søskene mine og deres partnere syns tydeligvis ikke noe om at jeg bruker penger på meg selv, for de virker så sure?

Akkurat som om de mener at jeg burde bruke mer penger på barna deres?

Om jeg skal ut på reise, og de får vite om dette, kan de si surt og negativt "Hvordan har du råd til det?" "Trodde ikke du hadde penger, jeg.."

De er alltid sånn, akkurat som om de ikke unner meg å leve litt når jeg har råd.

Selv eier de alle boliger og har bra jobber og god økonomi.

Anonymous poster hash: c2b20...cff

[Zzyzx]

2-300 kroner på gaver til barn under 7 er da helt akseptabelt. Det er dessverre ikke alle som har fått med seg at ikke alt dreier seg om dem. Fortsett som du gjør, du, og spør dem heller om hva som er problemet når de begynner å surmule. Ikke alle har like mye å rutte med, det burde vel alle voksne mennesker forstå.

[AnonymBruker]

2-300 kroner på gaver til barn under 7 er da helt akseptabelt. Det er dessverre ikke alle som har fått med seg at ikke alt dreier seg om dem. Fortsett som du gjør, du, og spør dem heller om hva som er problemet når de begynner å surmule. Ikke alle har like mye å rutte med, det burde vel alle voksne mennesker forstå.

Takk for svar.

Jeg tror at om jeg ikke får lov til å gjøre ting som gleder meg innimellom, så blir jeg veldig isolert.. De forstår ikke det fordi de er opptatt med mann/kone og barn og sine sosiale liv.

Jeg har ikke mann eller barn, og har mye fritid, men lite å gjøre siden det ofte koster penger.

Anonymous poster hash: c2b20...cff

[Zzyzx]

Takk for svar.

Jeg tror at om jeg ikke får lov til å gjøre ting som gleder meg innimellom, så blir jeg veldig isolert.. De forstår ikke det fordi de er opptatt med mann/kone og barn og sine sosiale liv.

Jeg har ikke mann eller barn, og har mye fritid, men lite å gjøre siden det ofte koster penger.

Anonymous poster hash: c2b20...cff

Jeg synes det er helt riktig at du prioriterer deg selv med det lille du har tilgjengelig. At barna får gaver antar jeg er for å glede barna og ikke foreldrene.

Stå på, jeg synes du er flink!

[Gjest Pheel]

Tror du behøver å lande på bakken her, for du har IKKE som du selv skriver "veldig lite penger" om du har råd til å shoppe nye klær, være med på sosiale festligheter, og attpåtil dra på ferier og samtidig har penger til overs til sparing.

Blir helt ærlig ganske satt ut over at du virkelig kan mene det.

[Zzyzx]

Tror du behøver å lande på bakken her, for du har IKKE som du selv skriver "veldig lite penger" om du har råd til å shoppe nye klær, være med på sosiale festligheter, og attpåtil dra på ferier og samtidig har penger til overs til sparing.

Blir helt ærlig ganske satt ut over at du virkelig kan mene det.

Så man skal altså ofre eget liv for å tekkes brødre og søstre som mener at prinsene og prinsessene må få gaver til langt over 300 kroner?

Du overdriver forresten litt i din tolking av det TS skriver.

[Teeny]

Skjønner ikke hva problemet med 200-300 kr per gave. Når man ikke har barn så skal man vel få lov til å bruke penger på seg selv!

[Gjest Blondie65]

Det kommer da virkelig an på hvordan du formidler at du har dårlig råd eller hvordan du prioriterer.

Det er allerede en i denne tråden som reagerer på måten du formidler hvordan du prioriterer og jeg må si meg helt enig. Det å prioritere seg selv, sparing, ferier og shopping er ikke det samme som å ha dårlig råd.

Det sier seg selv at en ikke har råd til absolutt alt her i verden, men hvis shopping er en hobby hos deg der du stadig dukker opp i dyre moteplagg som alle vet prisen på samtidig som du deklamerer hvor dårlig råd du har og derfor må prioritere boligsparing så forstår jeg veldig godt at folk reagerer.

Det er ingenting galt med presanger til kr 300 - da er det mottakeren eller dennes forelder som mangler noen helt grunnleggende regler i folkeskikk. De har valgt å få barn - du har ikke valgt å bli tante.

Men som sagt: arbeid litt med hvordan du presenterer dine prioriteringer - kutt ut formuleringer som handler om hvor dårlig råd du har for det får deg til å fremstå som gnien når du i neste øyeblikk drar på ferie eller drar frem flere tusen kroners vesken.

Endret 21. januar 2014 av Blondie65

[The Kitten]

Jeg har veldig lite penger, og jeg har 4 tantebarn som jeg kjøper julegave og bursdagsgave til. Jeg tar meg råd til å kjøpe gaver til de til bursdag og jul da jeg mener det er min plikt som tante, men har ikke råd til mer enn 2-300 per gave.

Er det for lite når de er under 7 år alle sammen?

Jeg prioriterer å spare penger, for jeg tenker på min fremtid. Ønsker jo å ha en EK når jeg skal kjøpe meg bolig en gang, og jeg syns det er viktig å ha en liten buffer som jeg kun skal bruke til nødtilfeller som når jeg ikke har penger til husleie eller store uforutsette utgifter.

Det at jeg sparer gjør at jeg egentlig bare har nok til det viktige som transport, mat og husleie.

Ellers har jeg ikke råd til så mye, men når jeg har penger til overs ønsker jeg å bruke disse på meg selv. Trenger jo klær, og ønsker jo å reise litt, og gjerne være litt sosial.

Søskene mine og deres partnere syns tydeligvis ikke noe om at jeg bruker penger på meg selv, for de virker så sure?

Akkurat som om de mener at jeg burde bruke mer penger på barna deres?

Om jeg skal ut på reise, og de får vite om dette, kan de si surt og negativt "Hvordan har du råd til det?" "Trodde ikke du hadde penger, jeg.."

De er alltid sånn, akkurat som om de ikke unner meg å leve litt når jeg har råd.

Selv eier de alle boliger og har bra jobber og god økonomi.

Anonymous poster hash: c2b20...cff

Jeg mener at alle burde få bruke sine hardt opptjente penger akkurat slik de måtte ønske.

[Djungelvrål]

Jeg bruker ca 300 hver til mine tantebanrn og jeg er godt etablert. (noen ganger litt mer) Det er ikke pengene som betyr noe, det er tanken. Virker som det er glemt........

[Rosalie]

Vi bruker ikke mer per niese/nevø, og vi er et godt etablert par.

[-Jiinxs-]

Jeg ser ikke problemet med å bruke 2-300kr på ungene.

[skruf]

200-300 kroner er vel en grei pris å bruke på tantebarn?

Bruker ikke mere vi heller, og vi er godt etablert. Kjøper også bare julegave og bursdagsgave, ikke gaver utenom. Med mindre vi er ute å reiser til andre land, da bruker jeg alltid å kjøpe med en tantegave fra det aktuelle landet:)

Synes det er helt legitimt av det å spare og bruke penger på deg selv i stedet for å bruke alle pengene dine på tantebarna (som sikkert får mer enn nok fra foreldre og besteforeldre).

[QueenOfTheSidewalk]

Hadde sluttet å gi dem noe. Sagt til foreldrene at misnøyen deres med gavene er så store at jeg ikke gidder lenger.

[AnonymBruker]

Barn under 7 år (og over også, egentlig) trenger ikke gave til mer enn 2-300. Dessuten er det ganske frekt å surmule over gaver eller forvente sånn og slik. Det er kanskje dine tantebarn, men du har ikke valgt å få dem, allikevel kjøper du gave. De har på ingen måte rett til å klage.

Men jeg tenker litt som Blondie65 at du kanskje er vel opptatt av å fortelle hvor dårlig råd du har, samtidig som du drar på ferier og shopper og slikt? Og dette

Selv eier de alle boliger og har bra jobber og god økonomi.

Anonymous poster hash: c2b20...cff

skal du være forsiktig med å anta.

Jeg og samboer har også gode jobber, vi eier bolig, har tre barn og har på papiret en god inntekt. Men alt forsvinner i huslån, barn og nødvendige utgifter, jeg har aldri brukt så lite penger på meg selv som nå (selv ikke da jeg var student). Det er helt greit, det er en prioritering vi har gjort, men bare som en liten påpekning at det ikke bare er inntekten og huset som teller, men også utgiftene. Det er ikke sikkert de sitter fullt så mye bedre i det enn deg, rent kronemessig, som du tror

Men uansett, barn trenger ikke tantegaver til mer enn 2-300 kroner, og å forvente noe mer synes jeg er ufint.

Anonymous poster hash: 6249b...0dd

[Daria]

Jeg synes ikke det er noe galt med det prisnivået du har lagt deg på -i min familie er det nokså vanlig, uavhengig av givers økonomi.

Men slik jeg leser HI, har heller ikke søsknene dine kommentert at du bruker lite penger på barna deres? De kommenterer at du bruker penger på deg selv, og du tolker det som at de mener du heller skulle brukt dem på ungene deres.

Jeg tenker som Blondie, at det kan handle mer om hvordan du snakker om din egen økonomi. Ut fra det du skriver har du ikke spesielt dårlig råd, de aller fleste av oss må prioritere hva vi ønsker å bruke penger på i hverdagen. Lite er så irriterende som folk som stadig klager over hvor lite penger de har, samtidig som de reiser på turer, shopper og bruker penger på "unødvendigheter".

[Pengebingen]

Enig med Blondie65, du må nok omformulere deg ovenfor familien. For så lenge du har mulighet til å prioritere reiser og shopping samt sparing, så har du strengt tatt ikke dårlig råd. Og jeg synes dine prioriteringer er veldig riktige, 2-300 kr pr unge får da være nok fra en tante! Så lenge det er det du har på en måte. Du bør jo absolutt prioritere boligsparing og å sikre din fremtid, det er kjempefornuftig! Samtidig gir du litt, jeg synes det er en bra kombinasjon. Men legg vekt på at du prioriterer slik, ikke at du har dårlig råd.

Dessuten har de ingenting med å forvente at du skal bruke per penger på barna deres, det er helt absurd om de forventer det. Da er det deres problem, ikke ditt.

[Ferdigstudent]

Selvfølgelig må trådstarter få lov til å kjøpe seg noen klær i ny og ne. Prioritere shopping og reiser sier dere! Skal hun gå rundt i filler? Alle skal kunne kjøpe klær for sine egne penger uten å bli kalt en hykler, for om man har råd til det har man tydligvis ikke dårlig råd ifølge enkelte her. Klart man kan ha dårlig råd, og allikevel ha noen kroner til klær. Det er helt nødvendig.

Og når ble en liten reise i løpet av året superluksus? Jeg og samboeren min har langt ifra god råd for tiden. Vi fant en sydentur på ca en uke, på restplass, for noen få tusen hver. Føler ikke at vi lever luksuslivet på tross av at vi unnet oss en liten ferie.

Endret 22. januar 2014 av Ferdigstudent

[Gjest Pheel]

Så man skal altså ofre eget liv for å tekkes brødre og søstre som mener at prinsene og prinsessene må få gaver til langt over 300 kroner?

Du overdriver forresten litt i din tolking av det TS skriver.

Skrev ingenting om det, jeg, mener ikke at TS på noen måte behøver å gi dyrere gaver, reagerte bare på tolkningen av det å ha veldig lite penger.

Anser meg ikke selv til å ha superdårlig råd for å være ung selv, men har verken råd til å shoppe særlig ofte, spare får jeg heller ikke gjort nå og samtidig leve et greit liv (altså handle litt ekstra og normale middager osv), og ferie må isåfall spares til, ikke noe vi har hatt muligheten til å dratt på de siste 3 årene.

[Løvefrøken]

Det høres ut som om det er min økonomi du skisserer... Jeg prioriterer å få kjøpt alle gaver som skal kjøpes, og sparer, selv om jeg skal reise litt denne våren. Men jeg hater å skryte av det... Se på formuleringene dine du, så skal du se at alt løser seg