Erter datteren min

[AnonymBruker]

Jeg har en frøken på to pr som nettop har smittet å sove i Bhg. Hun har vært ganske sliten, lei, lite tålmodig etc når hun kommer hjem fra Bhg. Vi bor i en generasjonsbolig sammen med min manns familie. Vi spiser middag med hans bestefar så og si hver dag. Han har en tendens til å poengtere ovenfor datteren vår hvor sliten, sur, ikke snill osv hun er når hun holder på slik. Jeg har ikke peiling på hvor mange ganger vi har fortalt at det er pga lite soving. Hun er slik under middag og er helt normal når vi er ferdige.

Hvordan løser vi dette?

Anonymous poster hash: 83db7...b74

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeilene. Håper dere forstår hva jeg mener. Skriver fra en telefon :-)

Anonymous poster hash: 83db7...b74

[sebastianen]

Din manns bestefar ? Herregud, hva skjedde med å si ting som de er ? Må han beskyttes eller noe ? Er han senil ? Si ifra at det er irriterende med det gnølet hans om ungen, og om han ikke slutter kan han spise middag alene....

[Chiquita]

Nå ser jeg ikke helt problemet her, men kan dere ikke bare be ham slutte om det plager deg?

[AnonymBruker]

Pappa er og sånn, funker ikke å si noe her iallfall. Har prøvd å si til han at det virker mot sin hensikt men han har alltid vært sånn så er vel for sent å forandre på han nå..

Anonymous poster hash: 86d8e...440

[AnonymBruker]

Han er en gammel mann og ting begynner å surre for han. Jeg blir mest lei meg for at han mener hun skal sitte stille på en stol og oppføre seg. Vi har en datter som har vært utrolig enkel å ha med å gjøre hele veien og har møtt på utfordringer nå. Hun er ingen "krise" bare sliten. Han sier hun skal få is, men da må hun være snill jente. 2 min etterpå så får hun plutselig ikke is sier han, for da er hun ikke snill fordi hun surver. I dag var en veldig utfordrende dag. Så jeg tok med meg henne opp og spise med henne alene. For jeg liker ikke måten han kan være på. Jeg ser for meg hvordan han ville tatt det om vi snakket slik til han om han var sliten. Det hadde blitt månelyst

Anonymous poster hash: 83db7...b74

[AnonymBruker]

Pappa er og sånn, funker ikke å si noe her iallfall. Har prøvd å si til han at det virker mot sin hensikt men han har alltid vært sånn så er vel for sent å forandre på han nå..Anonymous poster hash: 86d8e...440

Vi har sagt ifra vi også. Men neste dag er alt glemt.

Anonymous poster hash: 83db7...b74

[AnonymBruker]

Vi har sagt ifra vi også. Men neste dag er alt glemt. Anonymous poster hash: 83db7...b74

Kjipe greier, men eldre gubber er dessverre ikke lett å forandre på :/ Må nesten bare prøve å skjerme datteren din så langt det går, skjønner det er vanskelig når dere bor sammen men...

Anonymous poster hash: 86d8e...440

[sebastianen]

Han er en gammel mann og ting begynner å surre for han. Jeg blir mest lei meg for at han mener hun skal sitte stille på en stol og oppføre seg. Vi har en datter som har vært utrolig enkel å ha med å gjøre hele veien og har møtt på utfordringer nå. Hun er ingen "krise" bare sliten. Han sier hun skal få is, men da må hun være snill jente. 2 min etterpå så får hun plutselig ikke is sier han, for da er hun ikke snill fordi hun surver. I dag var en veldig utfordrende dag. Så jeg tok med meg henne opp og spise med henne alene. For jeg liker ikke måten han kan være på. Jeg ser for meg hvordan han ville tatt det om vi snakket slik til han om han var sliten. Det hadde blitt månelyst Anonymous poster hash: 83db7...b74

Så la vær å spis middag med han, enkelt og greit....

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er riktig heller. Han gjør ikke dette fordi han synes det er Morro. Vi forstår at han er gammel og har et annet syn på barneoppdragelse enn det vi har. Føler oss litt hjelpeløse da det ikke er datteren vår som feil at hun er slik.

En behandler ikke voksne mennesker slik, så hvorfor skal en behandle barn slik?

Anonymous poster hash: 83db7...b74

[AnonymBruker]

Men hvorfor, om ting er så trasige, spiser dere sammen? Enkleste løsning her er at du, mann og barn spiser og holder dere for dere selv, så kan dere heller ta søndagsmiddagen med foreldre og bestefar.

Anonymous poster hash: f61cf...c1a

[sebastianen]

Ja, hvorfor ?

[Harlekin]

Jeg synes ikke det er riktig heller. Han gjør ikke dette fordi han synes det er Morro. Vi forstår at han er gammel og har et annet syn på barneoppdragelse enn det vi har. Føler oss litt hjelpeløse da det ikke er datteren vår som feil at hun er slik.

En behandler ikke voksne mennesker slik, så hvorfor skal en behandle barn slik?

Anonymous poster hash: 83db7...b74

Jeg er helt enig med deg at dette ikke er greit, men samtidig så tror jeg har er så gammel at han ikke kommer til å forandre adferd. Dessverre. Men dere må gjerne prøve å snakke med ham om det - man vet jo aldri! Hvis det ikke går, synes jeg ikke dere skal spise sammen lenger.

[minister-mio]

Men er det så farlig da? Blir det for irriterende får du bare be han klappe igjen

[AnonymBruker]

Men er det så farlig da? Blir det for irriterende får du bare be han klappe igjen

Si at du har en dårlig periode i livet ditt. Du er trøtt og sliten, men du klarer ikke helt å dette ord på hva det er.

Så er det noen som hver dag MÅ poengtere hvor slem jente du er,survete, skal pirke bortpå deg selv om dem vet du ikke vil. Etc.

Hvordan hadde du reagert da??

Anonymous poster hash: 83db7...b74

[sebastianen]

Her må dere som foreldre velge om dere skal la datteren deres få gode opplevelser med middag , eller om middagstid skal befestes som en tid da man krangler...

Spis middag alene med datteren deres. Bestefaren klarer da å få i seg mat selv ?

[AnonymBruker]

Er ikke noe godt for jenta di å høre sånt hver dag når hun er sliten. Særlig det med få is/ ikke få likevel osv. Hun begynner å bli stor nå og får med seg ting. Jeg tror jeg ville sagt at nå er jenta så sliten om ettermiddagene at dere vil spise alene en periode.

Anonymous poster hash: d143d...527

[Gjest Gjest]

Jeg har en frøken på to pr som nettop har smittet å sove i Bhg. Hun har vært ganske sliten, lei, lite tålmodig etc når hun kommer hjem fra Bhg. Vi bor i en generasjonsbolig sammen med min manns familie. Vi spiser middag med hans bestefar så og si hver dag. Han har en tendens til å poengtere ovenfor datteren vår hvor sliten, sur, ikke snill osv hun er når hun holder på slik. Jeg har ikke peiling på hvor mange ganger vi har fortalt at det er pga lite soving. Hun er slik under middag og er helt normal når vi er ferdige.

Hvordan løser vi dette?

Anonymous poster hash: 83db7...b74

Du gir mannen en beskjed, naturligvis.

[kaprifolen]

Hadde bare sagt tydelig i fra rundt bordet, jeg.

At "Linn er trøtt fordi hun er så stor og flink jente at hun har sluttet å sove i barnehagen. Og derfor skal heller ikke oldefar, mamma eller pappa plage Linn ved bordet. Hvis ikke oldefar kan være grei, så må han eller vi spise et annet sted i dag".

[Gjest Violetta]

Kanskje han rett og slett ikke vet at det er feil det han gjør? Menn fra den generasjonen har ofte ikke hatt noe særlig del i oppdragelsen av egne barn. Dessuten ble barn oppdratt veldig annerledes da han var yngre.

Jeg tror du må forklare ham hva du tenker, hva du forventer av ham og hva konsekvensene blir dersom han ikke imøtekommer deres ønsker.