Dra til et sted og aldri komme tilbake

[AnonymBruker]

Jeg tenker og sier til hjernen min’’kan vi ikke bare dra til et sted og aldri komme tilbake’’ der ingen forstyrrer oss, ikke noe å tenke over og gjøre akkurat hva vi vil.

Jeg da vettu, er en mann 18 år gammel, jeg går på Vgs og studerer Elektro.

Jeg bor sammen med en analfabet mor og en dumme lille bror 13 år som ikke kan noen ting. Vi leier en bolig, moren min har nok penger for oss og mer. Jeg styrer hjemme økonomi og alt det med hjemme girer.Jeg har da, hjemme problemer ikke bare hjemme problemer^¨, men store hjemme problemer.

Jeg har ikke noe jobb etter skole tiden, bare en dag i uken. Moren min da vettu, ho dytter meg til å slutte på skolen og ut i arbeids livet og vaske, dette er seriøst J

Jeg elsker å studere og har en plan fremover og vet hva meningen med livet er, når jeg forteller planen til moren min? Ho kjefter på meg, ler og lager en vits (typiske utlending)

Men noen ganger så er det mer! I de siste dagene så har jeg vært på utplassering i en Elektro bedrift, jobbe gratis da og når jeg våkner til jeg legger meg (helvete)

En normal samtale med moren deres når dere våkner (God morn, når dere sover god natt), mens jeg er det akkurat motsatte.

Jeg da mishandles både psykiske og fysiske, ho driver og kaster på meg ting. Ting som treffer meg og gjør vondt. Jeg går veien min videre og hjernen min sier til meg.’’ Du da gutten som skal ta ‘’lederutdanning i forsvaret!’’

Noen ganger så kommer tårene mine ut, men jeg trekker dem tilbake så fort så mulig, fordi jeg gråter ikke ! Jeg er en man.

Ved den tanken (lederutdanning i forsvaret) klarer jeg å takle dette her og går videre, men det er hverdag dette her skjer. Grunnen er det at moren min ikke tror på at jeg leiter etter en deltids jobb og arbeids markedet er ikke som den var før . Ho er analfabet! Så selv om jeg prøver å forklare henne så går det jeg sier bare rett i dass.

Går inn i rommet mitt og kommer ut igjen! Smiler selv om jeg får kjeft og alt annet.

Jeg våger ikke snakke med lærerne eller noen andre om det fordi jeg liker å løse problemene min selv.

Jeg går utenfor ,så prøver jeg å hjelpe mennesker, mens mine problemer er mye større og gjør så godt jeg kan. Til slutt får jeg en finger!

Rett og slett har jeg det verre både ute og inne og er så drit lei av mennesker.

Jeg syntes at den eneste måten å få slutt på dette her på: er selvmord, sånn at foreldrene skjønner hva det betyr. Fordi det er samme stuff! Bor man sammen med foreldrene sine eller går man ut. Går man ut så spiser norske staten deg ved lån osv.

Jeg tåler ganske mye, mye og mye, men burde jeg tåle mer??

Anonymous poster hash: e9e5d...ced

[AnonymBruker]

Hør på meg: Kom deg ut der ifra.

Du tror at du har ansvar å passe på hele familien,men det har du ikke.

Moren din tar feil, du KAN bli noe hvis du jobber for det. Jeg vet hvordan det er!

Moren din kommer til å bli sint hvis du flytter. Kanskje du selv tenker at du ikke hjelper familien din,men det gjør du. Du kan fremdeles bidra.

Du er 18 og sikkert snart ferdig utdannet. Det er bra. Få deg jobb og kom deg ut. En liten hybel eller leilighet, så kan du se hva som skjer videre.

Anonymous poster hash: 189c4...abb

[AnonymBruker]

Hør på meg: Kom deg ut der ifra.

Du tror at du har ansvar å passe på hele familien,men det har du ikke.

Moren din tar feil, du KAN bli noe hvis du jobber for det. Jeg vet hvordan det er!

Moren din kommer til å bli sint hvis du flytter. Kanskje du selv tenker at du ikke hjelper familien din,men det gjør du. Du kan fremdeles bidra.

Du er 18 og sikkert snart ferdig utdannet. Det er bra. Få deg jobb og kom deg ut. En liten hybel eller leilighet, så kan du se hva som skjer videre.

Anonymous poster hash: 189c4...abb

Det er ikke lett som det høres ut

Anonymous poster hash: e9e5d...ced

[AnonymBruker]

Det er vissheten om at du skal oppnå noe bedre som gjør at du har holdt ut. Men du trenger ikke holde ut.

Pass også på broren din. Ikke se på han som dum.

Anonymous poster hash: 78fd3...210

[Adhara]

Kjære TS

Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Jeg ønsker deg alt godt!

Tråden stenges.

Mvh Irrlys, mod.