Dater en med handicap - hva kan man spørre om

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en herlig mann den siste tiden. Han har en lammelse og sitter i rullestol. Frem til nå har det ikke vært noen problemer mellom oss: jeg er i slutten av 30-årene, har to barn som begynner å bli voksne og er vant til å klare meg alene hva praktiske og økonomiske utfordringer angår. Han er også veldig selvstendig, han har en assistent, og klarer det meste selv/med assistent. Sex mellom oss fungerer også, så frem til nå så synes jeg at "forholdet" mellom oss fungerer knirkefritt - jeg ser ikke på diagnosen hans som noe problem for oss.

Bortsett fra at vi enda ikke har snakket om hva den innebærer. Han har gitt meg en vag beskrivelse, men nå som forholdet vårt begynner å bli seriøst så merker jeg at jeg ønsker mer informasjon, og har mange spesifikke spørsmål. Men jeg er usikker på hvordan jeg skal formulere meg uten at jeg enten støter han eller får han til å tro at jeg er i tvil på forholdet på grunn av diagnosen hans.

For jeg er nemlig ikke redd for å gå inn i dette. Etter et nokså turbulent kjærlighetsliv har jeg endelig møtt en mann som respekterer meg og som jeg lett kan se for meg å bli gammel med. Dyrke felles interesser, leve et godt og enkelt liv med. Men jeg har hatt skylapper tidligere, gamle forhold har tatt slutt fordi jeg ofte har sett meg blind på faresignaler.

Selv om jeg føler meg sikker på at denne mannen er mannen for meg så vil jeg uansett gå inn i dette forholdet med åpne øyne, ikke skylapper. Og det inkluderer jo å vite svarene på en del spørsmål som er vanskelig å stille, som for eksempel:

- Hva er fremtidige prognoser angående hans livskvalitet og helse ettersom han blir eldre?

- Hva slags life expectancy har mennesker med denne diagnosen?

- Hva slags behandligsformer skal han begynne på (han har nevnt at det er noe, men ikke detaljer), og hva kan mulige bivirkninger og utfall bli?

Jeg er som sagt "all in" uansett, og det er viktig for meg. Og jeg ønsker jo så klart ikke å skremme han ved å invadere hans privatliv hva helsetilstand angårpå et for tidlig tidspunkt (vi har bare kjent hverandre i noen måneder), men samtidig så har vi begynt å prate om en felles fremtid og diagnosen hans er jo en stor del av livet hans både nå og ikke minst i fremtiden.

Hva mener dere? Er det grovt frekt å begynne å spørre han? Han har virket relativt åpen hittil, men jeg har unngått temaet litt selv fordi dette er nytt territorie for meg og jeg vil ikke støte han.

Anonymous poster hash: 88e30...4bc

[Gjest snoopy_93]

Jeg ville bare spurt rett ut og lagt til at "jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, og fordi jeg vil at dette forholdet skal fungere"

[Frk.K]

Du kan jo eventuelt spørre om du kan spørre om private spørsmål, å se hvordan han tar det fra der? Jeg regner jo med at han må fortelle deg før eller siden uansett, siden dere begynner å bli seriøse.

[strawberry]

Enig med Frk. K over her. Eventuelt vise til dette innlegget, da du formulerer klart og tydelig at du ikke spør fordi du er i tvil om dere, men fordi du ser for deg en fremtid med ham

Veldig koselig innlegg å lese, forresten

[Suss81]

Du burde vel heller google de spørsmålene du kan om generelt om diagnosen.....Det må være kjedelig å bli minnet på at man kanskje ikke lever så mange år...

[AnonymBruker]

Kan du ikke spørre om diagnosen da, og google.

Anonymous poster hash: e0651...55d

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar så langt - alle innspill tas til etteretning

Jeg vet diagnosen hans, og har googlet litt på den, men forventet levealder og livskvalitet mtp. smerter/forverring av sykdommen kommer an på en mengde ting, så for å få svarene på disse spørsmålene så må jeg spørre ganske direkte om hva legens prognoser er.

Jeg er forberedt på å takle det meste, men jeg føler at jeg vil vite det, som sagt for å gå inn i forholdet med åpne øyne. Hvis vi kan få 10 fine år sammen så skal jeg være kjempetakknemmelig, men da ønsker jeg ikke å gå rundt og se for meg at det skal bli 40 (selv om det uansett er rom til å håpe). Jeg likte veldig godt ideen om å bare vise han tråden her, for jeg er redd for å bli nervøs og tråkke i salaten med uheldige formuleringer, det er så typisk meg, haha.

Anonymous poster hash: 88e30...4bc

[Gjest Kim]

Jeg tror ikke vedkommende vil reagere spesielt sterkt på dine spørsmål. Han er selvfølgelig helt klart over sin situasjon og er nok også helt klar over at spørsmål vil dukke opp.

Jeg tror hvordan du spør har mye mer å si.

[AnonymBruker]

Altså, en del av det med å ta spranget mot at forholdet skal bli enda mer seriøst handler jo blant annet om tillit. Man må kunne tørre å snakke direkte med hverandre om ting som dette selv om det er veldig privat, og selv om det kanskje kan bli sårt for ham. Men når dere står på terskelen til denne seriøsiteten så mener jeg at du faktisk har krav på å få vite dette. Man må kunne snakke sammen om slikt, og forvente greie og konkrete svar. Fortell ham også det du sier til oss at du er "all in" uansett (dersom du fortsatt føler det da vel å merke). Jeg skjønner at det ikke er alt som er like lett å begynne å snakke om, men det er viktig å være tydelig og direkte på dette.

Anonymous poster hash: 66979...168

[Gjest Mupsi]

Beste er å spørre åpent og ærlig synes jeg, men samtidig med et lite forbehold slik at personen har en utvei hvis han/hun ikke vil svare.

[Suss81]

Kan du ikke spørre litt mere generellt da? Jeg synes på en måte spørsmålene du stiller i hovedinnlegget er litt "harde" TS. Hva med heller å formulere det mykere? Om dere begynner å prate om sykdommen kan du jo si eks. "Hvordan er det å leve med sykdommen etter hvert som man blir eldre da?" (Da får du jo greie på livskvalitet og evt. om han dør tidligere enn gjennomsnittet når han har diagnosen) "Er det noen tilgjengelige behandlinger som kan bedre sykdommen din noe?" (Da får du jo informasjon om evt. behandlinger).

[Gjest Coolaid]

Spør i vei. Du høres ut som en person som er skikkelig glad i kjæresten og kun vil felles beste. Snakk sammen så slipper du å lure. Koselig å lese innlegget ditt, det virker som om dere har et flott forhold.