Uventet besøk!

[tenker]

Jeg er rimelig sikker på at det finnes maaange menn som ville foretrekke å bli behandlet med høflighet og få en følelse av å være velkommen enn å se en sjuskete bustete og sur dame trampe rundt i trusa..

Den bitchygreia funker ikke for deg, altså...

Not my type of guy!

[Gjest Anonymous]

humor er noe dritt skjønner jeg.  

Var det humor du prøvde deg på.. ?? :o Åssen kunne jeg vite de a? Trodde du var dum, jeg..

[Gjest Xavia]

Jeg er rimelig sikker på at det finnes maaange menn som ville foretrekke å bli behandlet med høflighet og få en følelse av å være velkommen enn å se en sjuskete bustete og sur dame trampe rundt i trusa..

[aline]

Var det humor du prøvde deg på.. ?? :o Åssen kunne jeg vite de a? Trodde du var dum, jeg..

ja, nemlig, også tror du det er MEG som er dum???

[Gjest Anonymous]

ja, nemlig, også tror du det er MEG som er dum???  

:oops:

[Gjest Muslingen]

Ok, nå høres det ut som jeg alltid går rundt i trusa hjemme, og er sur og sjuskete. Og dem som kommer på besøk til meg, må sitte å se på at jeg spiser kake, i bare trusa...

"Kjefta" litt på sambo da besøket var gått, og han var enig med meg han. Ikke så greit å stille spørsmål her på KG, og huske på å forklare ALLE detaljer... Men vi ble enige i heimen iallefall.

Tusen takk for svarene!

[Gjest lekebøll]

Hehe, tror det er litt forskjell på hvor dus man er med gjestene her.

Jeg får ikke akkurat inntrykk av at Annbjørgs verden raste sammen pga dette, jeg kunne også blitt småsur og egen av sånt en kveld, uten at det lå noe voldsomt stort bak det.

Her blir jo alt hauset opp noe helt sinnsykt.

Kameraten til mannen din klarer seg så klart uten kake, og hvis han vil ha så kan han spørre - han var jo tydeligvis ikke så sjenert at det gjorde noe.

Det er annerledes å be gjester, og gjester som stikker innom. Dessuten så hadde jeg ikke gidda å "sette meg sammen med dem og spise kake og drikke te" bare fordi han ville ha besøk.

Alt trenger ikke å være så høytidelig.

[Gjest Poirot]

Bra sagt Lekebøll. Selv går jeg kledd som jeg vil når jeg er alene hjemme, og om min mann kommer hjem med venner som ikke finner det behagelig å se på er ikke det mitt problem (men jeg hadde nok fått på meg en bukse ganske raskt).

Kjenner min manns venner godt, og de dømmer ikke ut fra at jeg går i joggebukse eller ei. De dømmer sine venners kjærester ut ifra om de lar mannen gjøre ting med dem og om de er generelt hyggelige å være sammen med.

[Diva]

Enig med lekebøll og Poirot

[Naken]

Hehe, tror det er litt forskjell på hvor dus man er med gjestene her.

Jeg får ikke akkurat inntrykk av at Annbjørgs verden raste sammen pga dette, jeg kunne også blitt småsur og egen av sånt en kveld, uten at det lå noe voldsomt stort bak det.

Her blir jo alt hauset opp noe helt sinnsykt.

Kameraten til mannen din klarer seg så klart uten kake, og hvis han vil ha så kan han spørre - han var jo tydeligvis ikke så sjenert at det gjorde noe.

Det er annerledes å be gjester, og gjester som stikker innom. Dessuten så hadde jeg ikke gidda å "sette meg sammen med dem og spise kake og drikke te" bare fordi han ville ha besøk.

Alt trenger ikke å være så høytidelig.

Bra sagt!

Får inntrykk av at de fleste her mener man skal leke vertinne hver gang mannen tar med hjem en kamerat. Utrolig gammeldags synes jeg. :o Jeg mener også det er forskjell på gjester man ber og gjester som bare "detter innom" en tur. Gidder søren ikke å stå klar til å "representere" til enhver tid, i eget hjem!

Regner med denne kameraten er en "kjentkar" i huset, og da vil det jo bare virke teit å begynne å lage noe oppstyr p.g.a at han dropper innom.

Dessuten er det mannens besøk, for svarte! Klarer ikke han å be gjesten sin på kake, kanskje? Hva har hun med det å gjøre?

Synes uten tvil at det var kameraten som oppførte seg uhøfflig her!

Hvis mannen vil at hun skal være "presantabel", når han tar med hjem noen, får han i det minste gi et vink om at besøk er på vei.

De bor jo begge i huset, og jeg synes ikke det hadde vært så uhørt om han ga beskjed om at en kamerat ble med ham hjem.

Og til dere som stadig snakker om forhold som går i stykker p.g.a ustelte kjerringer; De forholdene som brister av sånne årsaker er ikke verdt å redde uansett,- mener nå jeg!!!!

Sånne komentarer vitner om et utrolig snevert verdisyn, synes jeg. JA, jeg synes det! Kan liksom ikke se forbi joggedressen og inn på mennesket. Å, neida!, her gjelder det å være REPRESENTABELT, til en hver tid. Nyvasket hår og pene klær- alltid!

Vel,- slit med å være "perfekte", dere som gidder, så får jeg sitte her trist og alene i joggedressen min

[Gjest Anonymous]

Så mye en har å være glad over når en leser disse innleggene gitt.

Jeg kan spise min kake i fred nårsomhelst uten å få kommentarer på det.

Jeg kan tilogmed sitte i trusa hvorsomhelst (innenfor hjemmets vegger da) uten at noen kommenterer det heller..eller gå i joggedress dagen lang om jeg ønsker. Livert er herlig dere

Det eneste som gjør livet surt er innsnevra trangsynte folk...som bare dekker seg bak en fisefin fasade.

[Dagensdiva]

For meg ville det ikke ha vært snakk om å "leke vertinnne" eller "gammeldags. Jeg ville rett og slett gjort det for å glede min kjæreste, og for å vise resptekt og at jeg bryr meg. Det er vel en prinsipp sak.Sånn er jeg oppdratt, og det synes jeg virker naturlig for meg.

[Gjest Xavia]

For meg ville det heller ikke vært snakk om å skjule seg bak en fasade. Jeg er oppdratt til å vise normal høflighet, og om noen har lyst til å komme på besøk er noe ikke noe stort offer for meg å ta meg sammen, vise normal høflighet og slå av en prat. (Med det mener jeg ikke at jeg tar på meg finstasen, brygger te og kaffe og finner fram ei kake fra fryseren. Hos oss håper jeg folk kommer på besøk for å slå av en prat og ikke for serveringen.)

Blir litt matt av folka her inne som på død og liv skal vandre rundt i trusa, være sure , selv om de får besøk. (Bare fordi de er inneforbi husets fire vegger.) Er det virkelig betegnende som god folkeskikk. Jeg bare spør??

Fordi om man er hjemme betyr ikke det at vanlig folkeskikk, regler og normer ikke gjelder lenger. Hvis man har den innstillingen, så er det jammen ikke rart at mange familier blir oppløst!

(Med den innstillingen tenker jeg på at man feks ikke klarer/vil/ønsker å tenke på at andre også skal trives hjemme, og ikke bare deg. Og at man må være grisesur og forsure hele husets stemning, fordi man feks har mensen og er innenforbi husets fire vegger.)

Men folk har forskjellig oppdragelse, for det er faktisk det jeg synes det går på.

[Gjest Gjesta]

Jeg klarer fint å forestille meg Annbjørgs situasjon, og tror jeg hadde blitt like smårirrtert om dette hadde skjedd i mitt hjem. Jeg kan nesten ikke komme på noe verre jeg, enn å få folk i huset når man absolutt ikke er klar for det, men heller ønsker å være alene...Jeg sier ikke at man ikke skal utvise høflighet og gjestfrihet av den grunn, men jeg mener at når sambo har med en kamerat hjem uten avtale, så må jeg få lov til å gjøre som jeg vil - og ikke ha noen plikt på meg til å varte dem opp. Det kan sambo fint klare sjøl.

Jeg hadde nok bare forsvunnet inn på et annet rom jeg, mens kameraten var tilstede. Og det er mulig jeg hadde tatt med meg et kakestykke også. Sambo hadde fint hatt vett på å servere gjesten sin kake sjøl!

Noen dager kommer gjester ubeleilig, og sånt er det lov å bli litt lei av. Regner med at du er en vennlig vertinne når du er forberedt på det, Annbjørg!

K

[Jens]

Hva gjør dere om det ringer på en dag dere sitter i underbuksen premenstruelle foran tv, og det kommer uventet besøk som verken din samboer eller du har invitert?Ber dere dem inn, og kler på dere, eller ber dere dem om å komme igjen en annen dag?

[Naken]

Blir litt matt av folka her inne som på død og liv skal vandre rundt i trusa, være sure , selv om de får besøk. (Bare fordi de er inneforbi husets fire vegger.) Er det virkelig betegnende som god folkeskikk. Jeg bare spør??

Fordi om man er hjemme betyr ikke det at vanlig folkeskikk, regler og normer ikke gjelder lenger. Hvis man har den innstillingen, så er det jammen ikke rart at mange familier blir oppløst!

(Med den innstillingen tenker jeg på at man feks ikke klarer/vil/ønsker å tenke på at andre også skal trives hjemme, og ikke bare deg. Og at man må være grisesur og forsure hele husets stemning, fordi man feks har mensen og er innenforbi husets fire vegger.)

Men folk har forskjellig oppdragelse, for det er faktisk det jeg synes det går på.

Det er ikke snakk om å på død å liv skulle vandre rundt i trusa, (det hadde jeg ikke gjort selv), og ingen har sagt at man går inn for å være sur! Bare at man faktisk ikke trenger ta på seg sitt falskeste smil, uansett hvordan man føler seg, hver gang noen popper innom. Hvis man bor i et hjem der det er mye besøk må man jo gå med et påklistret smil dagen lang.

Tror faktisk gjester som er husvarme vil føle seg vel så hjemme, hvis man ikke lager et stort nummer ut av at de er der, men lar livet gå sin vante gang.

Har f. eks aldri opplevd at mannen til venninna mi har "vartet opp om meg", når jeg er på besøk hos henne. Det hadde jo bare virket idiotisk! Han driver med sitt, og lar oss være i fred. (Og om han hadde vandret rundt i hullete joggebukser, så hadde jeg ikke følt meg noe mindre velkommen for det Jeg forventer ikke at folk skal pynte seg og "ta seg sammen" når jeg kommer).

Og de har faktisk en veldig "ordentlig" oppdragelse, akkurat som jeg :-) .

Å si at alle som ikke er enig med deg i dette, har dårlig oppdragelse, er lavmål synes nå jeg.

Noe annet er det, som sagt, hvis man har bedd gjester, eller det er felles venner som kommer. Da er bruker vi selvfølgelig begge tid på gjestene. Men også da kommer det helt ann på anledningen, hvor mye vi "tar oss sammen". Vi har faktisk venner som setter pris på å kunne slenge seg ned i sofaen vår, og føle seg som hjemme, uten å tenke på at de må ta seg godt ut, og jeg tror ikke de har vondt av at det er to dager siden jeg vasket håret, og at jeg går i joggis, på en videokveld.

Vi pleier sette noe snacs på bordet, og så er det jo bare å forsyne seg.

Noen er så husvarme at vi bare ber dem ta med et glass, og en brus fra kjølen, i det de er på vei inn i stua

Har vi bedd til en litt mer formell anledning som middagsselvskap, (og det kanskje er litt mer perifere venner), er det selvfølgelig en anderledes. Da stiller vi jo i pene klær og oppfører oss mer som vertskap.

[Gjest Gjesta]

Hva gjør dere om det ringer på en dag dere sitter i underbuksen premenstruelle foran tv, og det kommer uventet besøk som verken din samboer eller du har invitert?Ber dere dem inn, og kler på dere, eller ber dere dem om å komme igjen en annen dag?

Selvfølgelig ber jeg dem inn! Det er jo ikke det det er snakk om her da...

Men selvom jeg ber dem inn, så kan det hende at jeg i mitt stille sinn tenker at jeg hadde ønsket at de hadde ringt først, så jeg kunne forbered meg litt på besøket...SÅ uforskammet er JEG!

K

[Gjest Xavia]

Hvis man bor i et hjem der det er mye besøk må man jo gå med et påklistret smil dagen lang.  

Dersom det faktisk er slik så tror jeg at gjestene dine merker det og følgene ville være mindre besøk.

Tror faktisk gjester som er husvarme vil føle seg vel så hjemme, hvis man ikke lager et stort nummer ut av at de er der, men lar livet gå sin vante gang.  

Det er ikke snakk om at jeg mener at man må gjøre et stort nummer ut av at man får besøk. Men å utvise vanlig høflighet sånn som jeg ser det. Dersom du leste innlegget mitt nøyere ser du at jeg ikke mener at det å ta seg sammen er det samme som å varte opp med kaker, kaffe...you name it!

Og om han hadde vandret rundt i hullete joggebukser, så hadde jeg ikke følt meg noe mindre velkommen for det  Jeg forventer ikke at folk skal pynte seg og "ta seg sammen" når jeg kommer).  

Å ta seg sammen betyr for meg å slå av en prat. Som sagt; gå gjerne i joggebukse for meg. Det er ikke akkurat det som har noe å si om man føler seg velkommen eller ei. (Med unntak av å vandre rundt i trusa mens gjestene er der kanskje)

Å si at alle som ikke er enig med deg i dette, har dårlig oppdragelse, er lavmål synes nå jeg.  

Det må du gjerne synes. Men for meg så blir det snakk om dårlig oppdragelse, det å oppføre seg som det Annbjørg ga uttrykk for at hun gjorde i det første innlegget sitt. At bildet egentlig er mer nyansert fordi hun har fortalt kort hva som skjedde er greit det. Men for meg virket det som hun skrev ned det viktigste, og lurte på om dette var ok eller ikke.

Vel, om du ikke liker min mening om saken, så har jeg ikke noe problem med det.

[Junebug]

Hos oss ringer vi alltid til den andre for å spørre om det er greit å ta med seg gjester hjem. Noen ganger passer det veldig dårlig for den andre med besøk og når man bor sammen synes jeg man skal ta hensyn til det. Så jeg skjønner at Annbjørg ble irritert over uventet besøk. Men jeg synes godt hun kunne vært høflig mot gjesten likevel, det har med respekt å gjøre. Det koster vel ca en halv kalori å spørre om man vil ha et stykke kake eller noe annet når man likevel går på kjøkkenet for å hente noe? Synes det ble veldig demonstrativt å ikke si noe, uansett hvem sin gjest det er. Selv hadde jeg følt det ubehagelig å gå rundt i trusa foran en av min manns venner og hadde fått på meg bukse kjapt - ikke fordi jeg synes det ser "ekkelt" ut med bare truse slik noen andre skriver her, men fordi såppas sjenert ønsker jeg faktisk å være.

[Tusenfryd]

Skulle ønske jeg opplevde mye mer jeg, at folk stakk innom - sånn helt uformelt. Vi gjør ikke det og har heller ingen som plutselig ringer på hos oss. Oslo gjør kanskje sitt... det er noe med denne byen, på godt og vondt.