Er utroskap alltid feil?

[AnonymBruker]

Hei, mulig et rart spørsmål men en tanke som slo meg.

Er utrosakp alltid feil, uansett grunn,årsåk og omstedigheter?

Si: Man er gift, gått over til kun vennskap, dette fra begge sider, tydelig når sex er ikke tema på mange måneder.

Er det da greit å ha noen på si av og til?

eller at den ene parten har problem så sex ikke blir et tema en gang, er det da greit?

Eller at man har det helt ok hjemme, men finner en annen som gir deg den gleden/gløden du hadde glemt du hadde, men pga omstemdeigheter så blir det ikke dere.

hva tenker dere?

diskurtere dette med gubben i går, og vi har veldig forskjellig syn på ting...

Anonymous poster hash: fe04f...443

[Gjest Bud]

Ja, det er alltid feil.

Gå heller fra partneren!

[Herr Langbein]

Alltid feil.

[Grønt blad]

Ja, utroskap er alltid feil.

Ønsker man å ha sex med noen andre, må man bryte med partneren eller bli enig med partneren om et åpent forhold.

Når det er sagt, så mener jeg det kan være en interessant problemstilling, men det gjelder i helt andre typer forhold enn det TS skisserer.

Er det et gammelt ektepar, der den ene fikk demens, og etter hvert ikke er i stand til å kjenne igjen partneren, så kan jeg forstå dersom den andre etter en lengre stund får en venn/venninne.

[Pinkee]

Vil si, ikke alltid feil, men sjeldent rett.

Har et vennepar, sammen lenge, ble vel mer og mer vennskap og lite lidenskap. Han på kurs, traff lekker dame, havna i senga med henne. Det medførte at han fikk så dårlig samvittighet, og ble så redd for å miste kona, at han begynte å ta tak i forholdet. Nå ti år etter, er dem fremdeles som nyforelsket, reiser på romantiske turer, blomster,og styr og greier, både titt og ofte.

Heldigvis vet ikke hun om årsaken, ikke aktuelt at jeg forteller henne det heller. For nå er dem kjempelykkelige, ungene har det bra osv.

Uten utroskapen, så hadde dem antagelig vært skilt nå, hun lurte i alle fall på å forlate han, pga manglende lidenskap ol.

Han er helt klar på at, selv om det hjalp en gang, så aldri mer!!

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg en av de som synes utroskap er en dødssynd nødvendigvis(i motsetning til mange på KG) - er mange andre ting jeg anser som verre svik.

Men ja,utroskap blir jo alltid feil nettopp fordi det baserer seg på uærlighet, og man skjuler ting som er vesentlig i forholdet.

Det er nok få av de som er utro som faktisk har tatt opp ting med partneren sin først - jeg tror det er like mange "idiotiske" motivasjoner til utroskap(bare fordi) som det er forståelige(vanskeligheter over tid i et langvarig forhold).

Anonymous poster hash: 33d3e...af2

[AnonymBruker]

Ja, det er alltid feil.

Gå heller fra partneren!

Så forlat partneren din etter 15-20 år? Selv om kjærligheten er der, bare ikke seksualiteten?

Black and white much?

Anonymous poster hash: af694...7c6

[AnonymBruker]

Alltid galt, hvis du kan være utro, elsker du ikke din partner.
Elsker du ikke din partner, skal dere ikke være sammen, for da fortjener h*n bedre.

Anonymous poster hash: 1667c...7a4

[AnonymBruker]

Så forlat partneren din etter 15-20 år? Selv om kjærligheten er der, bare ikke seksualiteten?

Black and white much?

Anonymous poster hash: af694...7c6

Litt det jeg tenker og..

det blir dumt å selge, flytte skille en familie, bryte opp alt, for at sexen ikke er på topp.

Når man føler man har forsøkt det meste..

uten hell..

Er det da feil å skaffe seg en på si? ingen følelser, kun sex?

Anonymous poster hash: fe04f...443

[Druid]

Så forlat partneren din etter 15-20 år? Selv om kjærligheten er der, bare ikke seksualiteten?

Black and white much?

Anonymous poster hash: af694...7c6

Hvis man elsker hverandre, finnes det løsninger for ett hvert problem. Utroskap er ikke en løsning, det er ett problem.

Utroskap er å bryte de avtalen man har som par, ingenting annet. Og det er aldri fundamentert i ønsket om å være sammen.

Jeg er også en av dem som mener utroskap langt fra er den dødssynden mange her fremstiller det som; mye fordi utroskap ofte vokser ut fra at mange har urealistiske syn på samliv. Men uansett bevegrunn, er utroskap ett problem.

Når seksualiteten bryter sammen i ett forhold, så er det problematisk. Og jeg skjønner det f.eks ikke er lett for alle å åpne forholdet i sånne situasjoner. Men man MÅ gjøre VALG som par, og seksualitet er som regel viktig for de aller fleste. Så lenge der er kjærlighet og forståelse for hverandres behov, har jeg vanskelig for å se at man ikke finner en minnelig ordning.

Og hvis ikke den finnes, så er man faktisk ikke så knyttet til personen, da er det faktisk best å gå videre, uansett om forholdet har vart i 20 år.

Endret 21. januar 2014 av Druid

[AnonymBruker]

Hvis man elsker hverandre, finnes det løsninger for ett hvert problem. Utroskap er ikke en løsning, det er ett problem.

Utroskap er å bryte de avtalen man har som par, ingenting annet. Og det er aldri fundamentert i ønsket om å være sammen.

Jeg er også en av dem som mener utroskap langt fra er den dødssynden mange her fremstiller det som; mye fordi utroskap ofte vokser ut fra at mange har urealistiske syn på samliv. Men uansett bevegrunn, er utroskap ett problem.

Når seksualiteten bryter sammen i ett forhold, så er det problematisk. Og jeg skjønner det f.eks ikke er lett for alle å åpne forholdet i sånne situasjoner. Men man MÅ gjøre VALG som par, og seksualitet er som regel viktig for de aller fleste. Så lenge der er kjærlighet og forståelse for hverandres behov, har jeg vanskelig for å se at man ikke finner en minnelig ordning.

Og hvis ikke den finnes, så er man faktisk ikke så knyttet til personen, da er det faktisk best å gå videre, uansett om forholdet har vart i 20 år.

Jo, men realiteten for de som velger være ærlige og åpne om problemene(i den grad man har et problem, statistikken viser også at svært mange utroskap skjer i relasjoner hvor man har det bra og faktisk føler seg lykkelig) - er at man ikke får gehør for hva man etterspør.

Noen etterspør kanskje mer sex, andre vil ha det annerledes - noen vil utvide horisontene.

Og enden på visa blir jo alltid at den som vil minst naturlig nok er den som får "viljen sin" - noe som er forståelig, men samtidig må jo den andre undertrykke sider av seg selv over tid - og kanskje det er her noen velger å la grensene sine skli litt ut.

Alle utroskap skjer ikke fordi sexlivet er helt på skakke. Men ja, det er åpenbart et problem da åpenhet selvsagt er det beste - men det krever jo et nogenlunde felles syn og grenser.

Anonymous poster hash: 33d3e...af2

[Sweet77]

Jo, men realiteten for de som velger være ærlige og åpne om problemene(i den grad man har et problem, statistikken viser også at svært mange utroskap skjer i relasjoner hvor man har det bra og faktisk føler seg lykkelig) - er at man ikke får gehør for hva man etterspør.

Noen etterspør kanskje mer sex, andre vil ha det annerledes - noen vil utvide horisontene.

Og enden på visa blir jo alltid at den som vil minst naturlig nok er den som får "viljen sin" - noe som er forståelig, men samtidig må jo den andre undertrykke sider av seg selv over tid - og kanskje det er her noen velger å la grensene sine skli litt ut.

Alle utroskap skjer ikke fordi sexlivet er helt på skakke. Men ja, det er åpenbart et problem da åpenhet selvsagt er det beste - men det krever jo et nogenlunde felles syn og grenser.

Anonymous poster hash: 33d3e...af2

Hun som sa det lenger oppe sa det bra: Å åpne forholdet er noe man "som par" må bli enige om.

Det er klart, har man da ikke felles syn og grenser så kommer ikke den enigheten. Like fullt så er det noe man skal bli enige om "som par". Men dersom man ikke kommer til enighet så betyr ikke det at den den som vil minst får viljen sin. Det kan like gjerne bety at den som vil minst ikke får viljen sin:

Om du ikke vil undertrykke disse delene av deg selv, så er du nemlig ikke avhengig av den andres "godkjennelse". Du bestemmer jo selv, sant? MEN du må være åpen om at du kommer til å gjøre det, og da har du spilt ballen over til den andre, slik at han eller hun får muligheten til å velge å fortsette forholdet eller ikke.

Ærlighet og troskap er to grunnsteiner i et forhold, og med troskap så inkluderer jeg da åpne forhold i de tilfeller begge parter er enige om det. Ærligheten kan du alltid ta vare på, og gjør du det, så vil den andre alltid få sjansen til å bestemme om han eller hun vil fortsette forholdet selv om du velger å følge dine endrede grenser.

Denne risken må du ta dersom du dersom du vil endre de opprinnelige kriteriene for forholdet deres. Du kan ikke få både pose og sekk, og føre den andre bak lyset fordi tingene har endret seg for deg.

[Anglofil]

Ja, det er det, da bør man heller gå fra sin partner.

Mvh Yvonne

[Gjest Tekola]

I så fall må man bli enige om å ha et åpent forhold, mener jeg. Alt annet blir helt feil.

[AnonymBruker]

Ja, det er alltid feil. Det er ikke svart-hvitt å mene at dersom forholdet har stoppet opp, da må man forsøke å bøte på det, enten ved å gjøre det slutt eller å ymte frempå at man kanskje kunne tenkt seg et åpent forhold. Å gå bak ryggen på sin partner og være intim med en annen er selvsagt alltid galt.

Anonymous poster hash: df97a...f0a

[Gjest Pheel]

Alltid feil.

[Gjest Bud]

Så forlat partneren din etter 15-20 år? Selv om kjærligheten er der, bare ikke seksualiteten?

Black and white much?

Anonymous poster hash: af694...7c6

Ja..?

Ordtaket ditt "black and white much" henger mer på greip om du skriver "black OR white much".

Endret 21. januar 2014 av Bud

[Cascade]

Ja, uenighet om hvor grensen for utroskap går, men man må være villig til ¨være åpen, og ærlig ikke minst. Blir man tatt i løgn blir det vanskeligt å komme på rett spor igjen, man kan ikke lenger stole på partneren.

Jeg kunne aldrig tilgi sidesprang, ei heller om hun bare besøker menn om jeg ikke vet om det. Hun sier hun kunne forstå meg om jeg hadde et sidesprang, da lurer jeg litt på hvodan hun kunne forstå dette? Elsker hun meg ikke? Jeg kunne aldrig bedra henne men skjønner ikke hvordan hun kunne tilgi det om det var.

I noen forhold er den ene partneren sett på mer som en kompis, en hjelper, en der fikser ting og alltid er der om man trenger hjelp, den andre elsker derimot partneren, er romantisk, oppslukt, beundrer og betatt av partneren, men blir kanskje lett sjalus, da kan problemer lett oppstå.

Men nei, enhver form for utroskap, definert av den det går ut over er ikke greit.

[Atlanterhavet]

Diskuterte du det virkelig med typen din og sa dette til han? uff,da hadde jeg blitt skeptisk til deg!

Til syvende og sist, uansett hvordan du snur og vender på det så er det ingen som tvinger deg til å være i et forhold!

Spørsmålet ditt kan deles i to:

1. er det greit å ligge med andre mens man har kjæreste?
her kan svare været ja og nei, og her baserer det seg på felles avtale med kjæresten. Noen har jo åpen forhold feks

2. Er det greit å svike, lyve og gå bak ryggen på kjæresten din?

her forutsetter man "er utroskap galt hvis...", jeg tror de feste mener at å svike,lyve og å gå bak ryggen på noen er galt.

[Gjest Awzm me]

Så forlat partneren din etter 15-20 år? Selv om kjærligheten er der, bare ikke seksualiteten?

Black and white much?

Anonymous poster hash: af694...7c6

Er det kjærlighet når du lyver og går bak ryggen på partneren??

Om man er i et kjærlighetsfylt forhold, men uten sex kan man snakke om det, man kan bli enig om åpent forhold.