Lillesøster, psykisk helse...

[AnonymBruker]

Jeg er snart 18, har fire søsken hvorav 2 av dem har ADHD, han ene har også Aspergers. Pappa var...mye. En psykopat er vel det beste ordet jeg kan beskrive han med, men det er en annen historie. Men det er altså fra han jeg og mamma tror disse sykdommene kommer fra.

Uansett, etter mye søking på nettet fant jeg ingen forumer eller noen ting om en viss oppførsel lillesøsteren min på nylig 13 har. Vi vil ikke gjøre dette bare for å sette en diagnose på henne, men for å hjelpe hun og få det bedre hjemme.

Vil også informere om at dette har pågått siden hun var liten. Det var rundt 2 år hun forandret totalt oppførsel. Hun gikk fra blid til sur og grinete.

For å prøve å gjøre dette så kort som mulig:

-Hun virker bortskjemt, og er aldri fornøyd. Hun er diva uten grunn til å være det.

-Hver eneste uke skader hun seg, enten er det foten eller hoften eller hodet eller armen eller tåen eller fingen....du skjønner.

-Hun er også mye "syk" som hun har vært de siste 4 årene, selv om hun er helt frisk når skolen er ferdig.

-Hun er så hårsår at du ikke skulle tro det gikk an

-Hun gjør aldri noe galt, og vi skylder alltid på henne hvis hun og søskene har tatt snop etc "Nei men *** tok mest! Jeg tok nesten ingenting!"

-Jeg klarer ikke la være å sammenligne henne med meg når jeg var 13, og hun er til tider mer umoden enn hun minste på 10. Hun vrælte og skrek over at en flue i stuen skulle spise henne....

-Hun overdriver ALT, og når hun kommer med sin "casual" hyling og skriking som du aldri har hørt, er det ingen som reagerer. Hvis hun ikke tok ut speilet i natt kom hun til å dø. "JO, JEG KOMMER TIL Å DØØ!"

-Hun var hos psykologen en gang, og gikk aldri tilbake fordi det ikke er noe galt med henne. Det er noe galt med alle oss andre unntatt hun. Opptil flere ganger har hun sagt at hun ønsket hun hadde en familie som er snill mot hun, når vi skjerper oss hver eneste dag for å ikke kjefte eller komme med den minste bemerkning.

-Ene uken er hun den mest populære jenten på hele skolen. Neste uke hater alle henne. Etter der igjen er hun fin og populær og alle liker henne, og slik fortsetter det. Dette har pågått nærmest siden hun begynte på skolen.

Hun klarer ikke å se sine feil, hun mangler totalt ydmykelse og selvinnsikt, hun er overfølsom og dramatisk, hun skriker og hyler hvis du anklager henne for noe eller gir henne kritikk, og hun sier veldig mye rart og kan virke som hun har en IQ på 80 når hun egentlig er veldig intelligent. Jeg sitter ofte og tenker "og hun er 13?"

Er det noen som kan hjelpe oss? Vet noen hva det er? Jeg tror følelsene hennes er reelle, men det er så vanskelig å trøste henne hver eneste gang...

Jeg har tenkt aspergers, OCD, ADD/ADHD, angst, depresjon, overfølsomhet..men det er noe som er så unikt med oppførselen hennes at du føler det er noe veldig, veldig galt som hun burde få hjelp med. Hun sliter også med å beholde venner pga dette, og jeg ser for meg hun kommer til å slite når hun skal begynne på ungdomsskolen.

Anonymous poster hash: 4db14...0c4

[AnonymBruker]

Så moren sin har tre barn med ulike problemer og skylder på at de har "arvet" dette av faren din. Snakk om ansvarsfraskrivelse. Hun ser ikke at hun har en rolle i dette? Og du er veldig kritisk mot din søster. Er du sjalu? Har du tenkt på at hun slår seg, fordi hun kanskje trenger omsorg? Tror hele familien trenger hjelp, sånn som du beskriver det.

Bufetat er et sted man kan gå for å få hjelp med familieproblemer.

Anonymous poster hash: 0c811...a2e

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke noe å "skylde på". Begge diagnosene jeg nevnte er arvelige, de er heller ikke fra min mor, og min far viser veldig tydelige symptomer på disse. Bare at han ikke vil teste seg fordi det ikke er noe galt med ham. Og det er ikke ansvarsfraskrivelse fra hennes side, tvert imot. Hun jobber 80%, lager middag, vasker hus, tar seg av 5 barn - det er faen ikke noe du kan dømme før du har vært der selv. Mens min far ligger med horer fra Fillippinene, Thailand og Indonesia, og sender stadig søknad om å slippe å betale barnebidrag mens han går på Nav og drikker opp pengene. Om jeg er sjalu? Tuller du? Hvorfor i all verden skulle jeg være sjalu på henne? Hun er irriterende og har det helt jævlig? Selvfølgelig blir du "kritisk" til en person som viser så store forstyrrelser. Og hun har fått mer omsorg enn alle oss til sammen, nettopp fordi hun gjør slike ting. Vi har vært i barnevernet i flere år, og 2/5 går på BUP og får medisiner for ADHD. Og ja, vi trenger hjelp. Det er nettopp derfor jeg skrev dette her, for at noen skulle hjelpe, ikke komme med fordommer på moren min, hun gjør så godt hun kan og klarer det.

Anonymous poster hash: 4db14...0c4

[AnonymBruker]

Moren din, som har valgt å få 5 barn med feil mann, kan man ikke være kritisk til. Men søsteren din kan du rakke ned på. Du vil ha hjelp, men beskriver henne som den alt er galt med. hva med deg selv? er du en omsorgsfull søster? Sjalusien lyser tydelig gjennom linjene ("hun har fått mer omsorg enn oss alle til sammen..,'"). At hun er den symptombærende i familien (sammen med dine to brødre), betyr ikke at det er henne det er noe galt med. Det er familiedynamikken det er noe galt med.

Du sier faren din er psykopat (antar du mener dyssosial personlighetsfortyrrelse). Det skal litt til å få den diagnosen, og å dra til Thailand er ikke et av kriteriene. Men han er sikkert egoistisk, ansvarsløs og en dårlig far. Man får ikke automatisk barn med ADHD OG Aspergers om man er "psykopat". Det kan like gjerne komme fra moren din eller oppvekstvilkårene (miljø).

Uansett hva årsakene er, er det tydelig at hele familien trenger hjelp. Rådet mitt er familievernkontoret.

Anonymous poster hash: 0c811...a2e

[AnonymBruker]

Vel... Jeg synes faktisk at hun høres ut som en helt vanlig tenåring? Kanskje litt vanskeligere enn "folk flest", men ikke veldig unormal. Hvertfall ikke slik at det er en diagnose inne i bildet.

Eneste jeg reagerer voldsomt på er at hun skader seg? Vil det si at hun kutter seg el.l? For da er det jo et problem, selv om det ikke nødvendigvis er en psykisk diagnose inne i bildet. Kanskje hun bare trenger å få luftet tankene sine til noen nøytrale folk som f.eks en psykriatisk sykepleier? Så kan hun heller snakke ut problemene i steden for å legge i sår.

Ungdomstiden og pubertenen kan være svært vanskelig for noen, og spesielt for de som har "ekstra bagasje" (høres ut som om dere har noe pappa-problemer for å si det sånn).

5 barn skriver du, det vil si 4 søsken og da er det kanskje ikke så rart at hun oppfører seg slik. Hun vil ha oppmerksomhet kanskje? Hun skriker etter at noen skal se henne? Kanskje hun føler seg forbigått, oversett, lite elsket, osv.

Hva dere skal gjøre og hvordan dere skal oppføre dere ovenfor og mot henne er en annen sak. Hva fungerer egentlig på tenåringer?

Anonymous poster hash: 98639...a84

[AnonymBruker]

Vel... Jeg synes faktisk at hun høres ut som en helt vanlig tenåring? Kanskje litt vanskeligere enn "folk flest", men ikke veldig unormal. Hvertfall ikke slik at det er en diagnose inne i bildet.

Eneste jeg reagerer voldsomt på er at hun skader seg? Vil det si at hun kutter seg el.l? For da er det jo et problem, selv om det ikke nødvendigvis er en psykisk diagnose inne i bildet. Kanskje hun bare trenger å få luftet tankene sine til noen nøytrale folk som f.eks en psykriatisk sykepleier? Så kan hun heller snakke ut problemene i steden for å legge i sår.

Ungdomstiden og pubertenen kan være svært vanskelig for noen, og spesielt for de som har "ekstra bagasje" (høres ut som om dere har noe pappa-problemer for å si det sånn).

5 barn skriver du, det vil si 4 søsken og da er det kanskje ikke så rart at hun oppfører seg slik. Hun vil ha oppmerksomhet kanskje? Hun skriker etter at noen skal se henne? Kanskje hun føler seg forbigått, oversett, lite elsket, osv.

Hva dere skal gjøre og hvordan dere skal oppføre dere ovenfor og mot henne er en annen sak. Hva fungerer egentlig på tenåringer?

Anonymous poster hash: 98639...a84

Takk for et greit svar. Nå har det seg slik at dette ikke er tenårene. Dette er snakk om minst 8 år....og nei, hun skader seg ikke med vilje, i de fleste tilfellene er det skader som at hun vrikket foten i gymmen, eller slo fingrene fordi hun var så uheldig å traff dørkarmen med hånden sin. Eller en gutt i klassen traff henne i trynet med en ball. Slike smerter som jeg ikke forstår hvorfor hun gjør så mye utav. Min mor har tatt henne med til legevakten minst 2-3 ganger i fjor, og hun hadde forslått eller tatt ingen skade av hendelsene, mens hun selv er sikker på at noe er brukket. Jeg tror nok hun føler seg lite elsket, men jeg skjønner ikke grunnen.

Anonymous poster hash: 4db14...0c4

[Consuela]

Hun er den yngste av dere, kanskje hun føler hun må skrike høyere for å bli sett?

Og det er jo ikke rart, 2 barn med ADHD krever sitt og tar som oftest mesteparten av oppmerksomheten av foreldrene.

Kan hende det føles slik at hun har fått mye oppmerksomhet, men var det før eller etter hun begynte med sin nye "oppførsel"?

[AnonymBruker]

Moren din, som har valgt å få 5 barn med feil mann, kan man ikke være kritisk til. Men søsteren din kan du rakke ned på. Du vil ha hjelp, men beskriver henne som den alt er galt med. hva med deg selv? er du en omsorgsfull søster? Sjalusien lyser tydelig gjennom linjene ("hun har fått mer omsorg enn oss alle til sammen..,'"). At hun er den symptombærende i familien (sammen med dine to brødre), betyr ikke at det er henne det er noe galt med. Det er familiedynamikken det er noe galt med.

Du sier faren din er psykopat (antar du mener dyssosial personlighetsfortyrrelse). Det skal litt til å få den diagnosen, og å dra til Thailand er ikke et av kriteriene. Men han er sikkert egoistisk, ansvarsløs og en dårlig far. Man får ikke automatisk barn med ADHD OG Aspergers om man er "psykopat". Det kan like gjerne komme fra moren din eller oppvekstvilkårene (miljø).

Uansett hva årsakene er, er det tydelig at hele familien trenger hjelp. Rådet mitt er familievernkontoret.

Anonymous poster hash: 0c811...a2e

Jeg lurer virkelig på hvem som bet deg i hengeleppene dine i dag.

At søsken rakker ned på hverandre var normalt sist jeg sjekket, men at vilt fremmede mennesker dømmer morens valg, da tror jeg du har noen problemer med din mor du selv må fikse...Og vær så god, ha henne på besøk en uke så skal jeg kalle deg sjalu når du får ut litt frustrasjon du har holdt inne. Og ja, jeg beskriver henne som den alt er galt med fordi innlegget mitt handler om henne, hvis du virkelig ikke har fått dette med deg enda? Og siden du spør, ja, jeg er en meget omsorgsfull søster. At jeg påpeker hun har fått mer oppmerksomhet lyser ikke av sjalusi, det er en fakta. Når det kommer til familiedynamikken kunne det vært mange ting gjort annerledes, men det er jeg som bor i hus med henne, ikke du. Så derfor har jeg faktisk et grunnlag når jeg uttaler meg om henne. Jeg tror du selv var "den ungen" som ingen i familien skjønte seg på, og at du nå er bitter over din egen familie og tar det ut på noen som kunne vært en av dine forhatte søsken.

Jeg sier ikke at han er psykopat fordi han dro til Thailand, det ligger sterke og mangfoldige grunner for at jeg kaller ham det, og det har du faktisk ingenting å gjøre med Så ikke kom her å vær "jeg vet alt om familien din og har rett til å dømme dere siden mitt liv også gikk til helvete", når du faktisk ikke vet noen ting om hva som foregikk i familien min og hvordan ting ble som de ble. Og jeg merker faktisk at jeg synker helt ned på ditt smålige nivå for å svare. En gretten, fordømmende liten person som trenger å kjefte på en ungjente, sikkert fordi du hater jenter som sier meningene sine. Du har sikkert også en rotte som du puler hver kveld på loftet ditt, og fikk bare skokrem å spise av foreldrene dine når du var liten Og hvis du tror at rådet ditt kan fikse familien min, så er du ett av de mest naive menneskene jeg noen gang har opplevd å høre fra.

Anonymous poster hash: 4db14...0c4

[AnonymBruker]

Hun er den yngste av dere, kanskje hun føler hun må skrike høyere for å bli sett?

Og det er jo ikke rart, 2 barn med ADHD krever sitt og tar som oftest mesteparten av oppmerksomheten av foreldrene.

Kan hende det føles slik at hun har fått mye oppmerksomhet, men var det før eller etter hun begynte med sin nye "oppførsel"?

Det er det jeg og moren min har tenkt en stund også, at hun føler hun ikke blir sett. Oppførselen begynte når hun var 2 år ifølge mormor, så jeg vet ærlig talt ikke hvorfor. Kanskje babyer har den mekanismen i seg og hun aldri kom seg ut av det? Derfor hadde det vært fint for både henne og resten av familien om hun kunne gått til en psykolog og funnet utav hvordan hun kan få det bedre, uten å føle at hun er der fordi hun er gal eller det er noe galt med henne, som hun sa sist.

Anonymous poster hash: 4db14...0c4

[AnonymBruker]

Jeg lurer virkelig på hvem som bet deg i hengeleppene dine i dag.At søsken rakker ned på hverandre var normalt sist jeg sjekket, men at vilt fremmede mennesker dømmer morens valg, da tror jeg du har noen problemer med din mor du selv må fikse...Og vær så god, ha henne på besøk en uke så skal jeg kalle deg sjalu når du får ut litt frustrasjon du har holdt inne. Og ja, jeg beskriver henne som den alt er galt med fordi innlegget mitt handler om henne, hvis du virkelig ikke har fått dette med deg enda? Og siden du spør, ja, jeg er en meget omsorgsfull søster. At jeg påpeker hun har fått mer oppmerksomhet lyser ikke av sjalusi, det er en fakta. Når det kommer til familiedynamikken kunne det vært mange ting gjort annerledes, men det er jeg som bor i hus med henne, ikke du. Så derfor har jeg faktisk et grunnlag når jeg uttaler meg om henne. Jeg tror du selv var "den ungen" som ingen i familien skjønte seg på, og at du nå er bitter over din egen familie og tar det ut på noen som kunne vært en av dine forhatte søsken. Jeg sier ikke at han er psykopat fordi han dro til Thailand, det ligger sterke og mangfoldige grunner for at jeg kaller ham det, og det har du faktisk ingenting å gjøre med Så ikke kom her å vær "jeg vet alt om familien din og har rett til å dømme dere siden mitt liv også gikk til helvete", når du faktisk ikke vet noen ting om hva som foregikk i familien min og hvordan ting ble som de ble. Og jeg merker faktisk at jeg synker helt ned på ditt smålige nivå for å svare. En gretten, fordømmende liten person som trenger å kjefte på en ungjente, sikkert fordi du hater jenter som sier meningene sine. Du har sikkert også en rotte som du puler hver kveld på loftet ditt, og fikk bare skokrem å spise av foreldrene dine når du var liten Og hvis du tror at rådet ditt kan fikse familien min, så er du ett av de mest naive menneskene jeg noen gang har opplevd å høre fra. Anonymous poster hash: 4db14...0c4

Når du henger ut din lillesøster på et åpent forum, må du regne med å få svar. Du virker ikke oppriktig interessert i å hjelpe henne, kun å få bekreftelser på at dine feilaktige oppfatninger er de rette. Ser du ikke at det er en liten jente som trenger omsorg?

Du gjør mange ville antakelser om min familiesituasjon og personlighet, uten å kjenne meg, det vitner om umodenhet og i tillegg virker du til å være en som slenger med leppa. Så hengelepper passer best på deg selv.

Når et menneske kun ser flisen i den andres øye, men ikke bjelken i sitt eget, er det kanskje en grunn til å ta et skritt tilbake og se hvorfor man reagerer som man gjør. Hvorfor du er så sint på din søster. Er det noe hun får som du ikke fikk i din oppvekst, av omsorg og oppmerksomhet?

Anonymous poster hash: 0c811...a2e

[AnonymBruker]

Det er det jeg og moren min har tenkt en stund også, at hun føler hun ikke blir sett. Oppførselen begynte når hun var 2 år ifølge mormor, så jeg vet ærlig talt ikke hvorfor. Kanskje babyer har den mekanismen i seg og hun aldri kom seg ut av det? Derfor hadde det vært fint for både henne og resten av familien om hun kunne gått til en psykolog og funnet utav hvordan hun kan få det bedre, uten å føle at hun er der fordi hun er gal eller det er noe galt med henne, som hun sa sist. Anonymous poster hash: 4db14...0c4

Jeg synes du skal se deg i speilet og starte med deg selv. Tror du kunne hatt godt av psykolog og finne ut hva sjalusien bunner i. Det er tydelig at hele familien sliter.

Anonymous poster hash: 0c811...a2e

[Fru Skribent]

Har du ikke noe fint å si om noen så hold kjeft. Sitat fra min kjære far. <3

[AnonymBruker]

Har du ikke noe fint å si om noen så hold kjeft. Sitat fra min kjære far. <3

Så man skal lese og godta alt ukritisk?

Anonymous poster hash: 0c811...a2e

[AnonymBruker]

Når du henger ut din lillesøster på et åpent forum, må du regne med å få svar. Du virker ikke oppriktig interessert i å hjelpe henne, kun å få bekreftelser på at dine feilaktige oppfatninger er de rette. Ser du ikke at det er en liten jente som trenger omsorg?

Du gjør mange ville antakelser om min familiesituasjon og personlighet, uten å kjenne meg, det vitner om umodenhet og i tillegg virker du til å være en som slenger med leppa. Så hengelepper passer best på deg selv.

Når et menneske kun ser flisen i den andres øye, men ikke bjelken i sitt eget, er det kanskje en grunn til å ta et skritt tilbake og se hvorfor man reagerer som man gjør. Hvorfor du er så sint på din søster. Er det noe hun får som du ikke fikk i din oppvekst, av omsorg og oppmerksomhet?

Anonymous poster hash: 0c811...a2e

Du er vel ikke min far?

Og ville antagelser, du gjorde akkurat det samme mot meg kjære :-) Tusen takk for hjelpen, jeg føler meg mye bedre.

Anonymous poster hash: 4db14...0c4

[AnonymBruker]

Du er vel ikke min far?Og ville antagelser, du gjorde akkurat det samme mot meg kjære :-) Tusen takk for hjelpen, jeg føler meg mye bedre. Anonymous poster hash: 4db14...0c4

Nei, dessverre

Men når du skriver om meg at jeg er "En gretten, fordømmende liten person som trenger å kjefte på en ungjente, sikkert fordi du hater jenter som sier meningene sine", så slår det meg at det faktisk er en god beskrivelse av inntrykket jeg får av deg i disse postene. Det er søsteren din som er ungjenta, ikke deg. Du er snart moden for å flytte ut, og da slipper du å irritere deg over henne

Så løsningsforslag er

1. Å flytte ut

2. Å få hjelp hos psykolog/Bufetat/BuP

3. Anbefale moren din å ta tak i problemene hjemme ved hjelp av Bufetat

Anonymous poster hash: 0c811...a2e