Hun 24 barnløs han 45 3 barn. Utfordringer?

[AnonymBruker]

Min bestevenninne har noe stort på gang med en mann på 45. Han er utrolig morsom, enkel å prate med, snill og omgjengelig, jeg og resten av venninnene har møtt ham og vi liker ham godt. Han har 3 barn der den eldste er 19 og de andre noen år yngre. Han er skilt på 3 året og mener alvor med min venninne.

Venninnen min elsker ham og vil dele livet med ham. Hun er lei seg over aldersforskjellen og det faktum at han ikke vil ha flere barn og etterhvert kanskje uansett er for gammel til å ta seg av en baby, han har selv sagt at han er helt og holdent ferdig med barn. Det er jo 21 års forskjell på dem, på enkelte områder er det veldig synlig, og på andre er de likestilt. Jeg har aldri vært borti et forhold med så stor aldersforskjell og er usikker på dette. Når min venninne er 30 er jo han godt over 50.. De vil jo ikke bli gamle sammen eller pensjonere seg slik at de kan nyte de dagene sammen med mindre min venninne slutter i jobb og lever på ham. Venninnen min er klar til å gi opp babydrømmen hvis dette utvikler seg til noe varig, og det ser ut som det et på vei til det.

Det jeg egentlig lurer på, er det liv laga med så stor forskjell? At de elsker hverandre er helt klart, men er det nok?

Tenkte jeg skulle vise henne tråden om det kommer mange svar og meninger her. Hun har ikke møtt barna hans, og begge gruer seg og lurer på hvordan barna vil takle det.

Anonymous poster hash: 79cc8...b22

[AnonymBruker]

Han er ferdig med barn å gleder seg helt sikkert til å snart nyte tiden som bestefar å ikke småbarnsfar.

Anonymous poster hash: bf653...e6f

[Gjest Lille-pus]

Jeg tenker han vil leve livet jeg nå, ikke sitte i gyngestolen med filttøfler og tenke på om han ikke blir bestefar snart.

Dette må da være litt ferskt, - siden hun ikke har møtt barna hans...

Og med eldste på 19, så er er jo spørsmålet hvor gammel den yngste er.

Kan gå aldeles godt dette, men det kommer til å koste din venninne en god del.

[AnonymBruker]

Hun er bare 5 år eldre enn hans eldste barn? Oida

Anonymous poster hash: 98852...8fd

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke ønsker egne barn, kan det gå helt fint. Men om hun ønsker barn, og han er ferdig med barn, ja da har de et problem. De er kanskje på litt ulike steder i livet...

Anonymous poster hash: 83903...17c

[Gjest Mary Quant]

Jeg klarer ikke helt å se hva som er så fascinerende med å finne seg en kjæreste som kunne vært ens eget barn.

[Frisørdama]

Grisemann.....

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det forholdet er liv laga.

Anonymous poster hash: a2cf6...c59

[Meline37]

Jeg tror du ikke det forholdet vil gjøre henne lykkelig, når han ikke kan gi henne det familielivet med barn. Hul vil lengte og drømme etter dette. Og når han fratar henne dette vil dette bli for umulig. Hun bør komme seg vekk fra han.

[Gjest Moirai]

Hvis hun har et oppriktig ønske om barn kommer hun nok til å ende opp som ulykkelig og muligens bitter barnløs. Om man skal ha barn eller ikke er en av de grunnleggende tingene man bør være enig om, før man innleder noe seriøst. Og siden de bare har noe på gang foreløpig tenker jeg at det er bedre å trekke seg nå, før man har involvert for mye tid og følelser.

[miramis]

Litt ekkelt at hun er på samme alder som hans barn. Dødfødt forhold

[AnonymBruker]

Vil anbefale din venninne å holde forholdet løst og lettvint. For all del: eksklusivitet og slikt kan avtales, men si hun ikke bør verken møte eller kjenne barna (som helst heller ikke bør vite om henne) slik at hun sparer seg mye bry og tull.

Så kan de to ha den moroe delen: sex og turer og kjærestetid. Når din venninne synes barn er på tide skiller de så lag og hun finner en yngre partner. Innen den tid er de uansett antagelig leie av hverandre og hun har fått det beste av begge verdener: år med en flott mann og barn med en annen flott mann.

Anonymous poster hash: 2ad85...0f4

[AnonymBruker]

Dette kommer ikke til å vare.

Anonymous poster hash: 7688c...934

[AnonymBruker]

Fordelen med at hun er såpass ung er jo at hun kan se hvor forholdet bærer noen år før det begynner å haste med barn. Kanskje får de 6-7 kjempeflotte år sammen før de går hver til sitt, kanskje finner hun ut at det ikke er verdt å ofre egne barn for, og kanskje ombestemmer han seg og vil ha barn med henne (lite sannsynlig, men hvem vet). Jeg har vært borti forhold med samme aldersforskjell, men da var han med på å få barn. Aner ikke om forholdet holdt, men de hadde det bra sammen den gang.

Anonymous poster hash: 9f3cb...83b

[Gjest Gjest]

Jeg klarer ikke helt å se hva som er så fascinerende med å finne seg en kjæreste som kunne vært ens eget barn.

Enig.

[Meline37]

hun bør komme seg bort fra forholdet , siden han ikke er villig til å gi henne barn. Jeg mener at dersom han elsker henne høyt nok så vil han forstå barneønske hennes, og være villig til å la henne få oppleve det.... Men jeg mistenker at den mannen er kun ute etter å ha det gøy.

[AnonymBruker]

Har også en venninne med denne aldersforskjellen på sitt forhold, hvor den eldste datteren ikke er mer enn 2 år yngre. De har vært i lag i 13 år nå og har det veldig godt sammen, ikke noe problem i det hele tatt.

Nå er dette venninnen din det gjelder og det er således ikke ditt problem hvem hun er sammen med så lenge hun har det godt, fokuser på det heller enn årstallet som skiller de.

Anonymous poster hash: 4106c...398

[Millimani]

Så lenge de har det bra sammen så er vel det hovedsaken. Jeg gikk på skole med ei som har et barn med en mann som er rundt 30 år eldre enn henne, han hadde da to barn som var på "søsken-alder" med henne. De fikk ett barn og ble skilt, og nå har hun det på gang med en som er 24 år eldre enn henne, og han har tre barn fra før. Den eldste av dem er to år yngre enn henne. De har så langt ett barn sammen. Hun skjønner fordommene, men bryr seg ikke om det.

[Atlanterhavet]

Jeg kan bare snakke for min egen del,men for meg er ikke kjærlighet nok.

La oss snu på det og si at han er kjærlig,men kontrollerende. Er kjærlighet nok da?

Det er noe grunnlegende som mangler her, og det er kanskje både forståelse av hvilken livs stadiet man er i, og ønsker for familie og kanskje en å bli gammel sammen med også?

Hvis en mann er perfekt - "bortsett fra.."(feks alder, sjalusi, kontrollerende) - så er han vel egentlig ikke perfekt.

Nå er kanskje mine forutsettinger og ønsker annerledes enn venninne din sine og det kan godt være at de får fantastisk liv sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg kan bare snakke for min egen del,men for meg er ikke kjærlighet nok.

La oss snu på det og si at han er kjærlig,men kontrollerende. Er kjærlighet nok da?

Det er noe grunnlegende som mangler her, og det er kanskje både forståelse av hvilken livs stadiet man er i, og ønsker for familie og kanskje en å bli gammel sammen med også?

Hvis en mann er perfekt - "bortsett fra.."(feks alder, sjalusi, kontrollerende) - så er han vel egentlig ikke perfekt.

Nå er kanskje mine forutsettinger og ønsker annerledes enn venninne din sine og det kan godt være at de får fantastisk liv sammen.

Godt innlegg.