AnonymBruker Skrevet 20. januar 2014 #1 Skrevet 20. januar 2014 Det kan se ut som om jeg vil leve resten av mitt liv som singel. Drømmen som jeg har bygget hele mitt liv på (enebolig, kjekk mann, to barn og hytte ved sjøen) ikke kan bli realitet. Jeg tjener godt og har god utdannelse, så jeg vil leve et liv i ensomhet og velstand. Har dere noen tips til hvordan jeg kan leve dette livet uten å være ulykkelig? Jeg tenker penthouse-leilighet i sentrum, mange katter, dyre klær og alkohol. Anonymous poster hash: d1308...f85
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2014 #2 Skrevet 20. januar 2014 Det viktigste da er venner og annen familie om du har det. Ingenting kan erstatte sosiale bånd dessverre. Anonymous poster hash: 1cf8a...585 1
amonyn Skrevet 20. januar 2014 #3 Skrevet 20. januar 2014 Hva med når alle venner dør? Tenker jeg på av og til, ihvertfall. Men det er jo ikke sikkert at eventuelle barn kommer på besøk, heller 1
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2014 #4 Skrevet 21. januar 2014 I følge forskning så blir kvinner statistisk sett både lykkeligere, sunnere og lever lengre etter å ha skilt seg, enn om de fortsetter å være samboere/ gift. Mens det motsatte er tilfellet for menn. Så er du kvinne; ja absolutt Anonymous poster hash: 946ca...7fb 2
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2014 #5 Skrevet 21. januar 2014 Hva med når alle venner dør? Tenker jeg på av og til, ihvertfall. Men det er jo ikke sikkert at eventuelle barn kommer på besøk, heller Som du sier, ingen garanti at man går overens med barna når de er voksne. Ikke sikkert de blir i samme land engang. Å være avhengig av barn for å være lykkelig som gammel er gambling. Anonymous poster hash: 5854e...c3f
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2014 #6 Skrevet 21. januar 2014 Som du sier, ingen garanti at man går overens med barna når de er voksne. Ikke sikkert de blir i samme land engang. Å være avhengig av barn for å være lykkelig som gammel er gambling. Anonymous poster hash: 5854e...c3f Statistisk sett blir man faktisk mindre lykkelig av å ha barn også. Har barn selv, elsker det høyt og hadde aldri villet vært det foruten, men det er naturligvis mye man "ofrer". Anonymous poster hash: 946ca...7fb
Medusa13 Skrevet 21. januar 2014 #7 Skrevet 21. januar 2014 Jeg har klart meg utmerket gjennom livet som singel, har aldri savnet en partner og vil heller ikke gjøre det. Jeg har hundre baller i luften samtidig både når det gjelder jobb, venner og aktiviteter, og ville opplevd en partner mere som et hinder. Men... når dette er sagt så har jeg hatt barn, og dette har nok kanskje fylt en del av et tomrom jeg - kanskje - ville ha følt uten. Barn eller ikke barn. Mitt svar er et ubetinget JA.. du kan være lykkelig som singel. Om venner forsvinner og eldre familiemedlemmer dør, så bugner det av muligheter når det gjelder interessante aktivititer uansett hvilken alder du er i. Ikke alle passer til å være i et forhold
amonyn Skrevet 21. januar 2014 #8 Skrevet 21. januar 2014 Jeg har klart meg utmerket gjennom livet som singel, har aldri savnet en partner og vil heller ikke gjøre det. Jeg har hundre baller i luften samtidig både når det gjelder jobb, venner og aktiviteter, og ville opplevd en partner mere som et hinder. Men... når dette er sagt så har jeg hatt barn, og dette har nok kanskje fylt en del av et tomrom jeg - kanskje - ville ha følt uten. Barn eller ikke barn. Mitt svar er et ubetinget JA.. du kan være lykkelig som singel. Om venner forsvinner og eldre familiemedlemmer dør, så bugner det av muligheter når det gjelder interessante aktivititer uansett hvilken alder du er i. Ikke alle passer til å være i et forhold Ikke dumt tenkt. Og det er ikke nødvendigvis så veldig mye sosialisering i familien heller. Min oldefar ble godt over 100 og han fikk veldig lite familiebesøk de siste tiårene. Oldemor døde i søttiårene, så han levde nesten 40 år uten henne. Men han hadde en del venner og kom seg rundt. Så egentlig er god helse det vikitgste. Da kan man lettere lage en situasjon man er fornøyd med, finne på ting og treffe andre mennesker. Verste var nok de siste årene da syn og hørsel sviktet. Da blir man isolert, selv om man har folk rundt seg. 1
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2014 #9 Skrevet 21. januar 2014 Det kan se ut som om jeg vil leve resten av mitt liv som singel. Drømmen som jeg har bygget hele mitt liv på (enebolig, kjekk mann, to barn og hytte ved sjøen) ikke kan bli realitet. Jeg tjener godt og har god utdannelse, så jeg vil leve et liv i ensomhet og velstand. Har dere noen tips til hvordan jeg kan leve dette livet uten å være ulykkelig? Jeg tenker penthouse-leilighet i sentrum, mange katter, dyre klær og alkohol. Anonymous poster hash: d1308...f85 Jeg er riktignok mann, men etter mange år med et sånn liv som du kaller "drømmen", valgte jeg å forlate det for å gå videre på egenhånd - dels fordi det i lengden ble kjedelig og lite meningsfylt, og dels fordi jeg elsker frihet over alt på denne jord. Nå bor jeg komfortabelt mitt i byen - gåavstand til kontoret, gjør hva jeg vil, og er sammen med dem jeg vil når jeg vil. Et bekymringsløst og fabelaktig liv som jeg aldri noensinne kommer til å gi slipp på!Anonymous poster hash: ff088...acd
Gjest Summers Skrevet 21. januar 2014 #10 Skrevet 21. januar 2014 Har dere noen tips til hvordan jeg kan leve dette livet uten å være ulykkelig? Jeg tenker penthouse-leilighet i sentrum, mange katter, dyre klær og alkohol.Anonymous poster hash: d1308...f85 Du skal i hvert fall ikke trøste deg med alkohol!
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2014 #11 Skrevet 21. januar 2014 Jeg er riktignok mann, men etter mange år med et sånn liv som du kaller "drømmen", valgte jeg å forlate det for å gå videre på egenhånd - dels fordi det i lengden ble kjedelig og lite meningsfylt, og dels fordi jeg elsker frihet over alt på denne jord. Nå bor jeg komfortabelt mitt i byen - gåavstand til kontoret, gjør hva jeg vil, og er sammen med dem jeg vil når jeg vil. Et bekymringsløst og fabelaktig liv som jeg aldri noensinne kommer til å gi slipp på!Anonymous poster hash: ff088...acd Nettopp det samme som meg!! 36 år, mann. Bor i sentrum, kort vei til jobb. kanonleilighet, masse venner, knulledamer, eget band. Kommer aldri til å forandre livsstil. Kan gjøre som jeg vil alltid, hele tiden. Anonymous poster hash: 89197...a6a
lillsunshine Skrevet 22. januar 2014 #12 Skrevet 22. januar 2014 (endret) Så lenge en har nok av glødende interesser som gjør livet interessant, som gjør til at en gleder seg til hverdagen kan en komme langt med å være lykkelig, spesielt er det mange som lever et godt og lykkelig liv i dagens moderne samfunn, og så er det noen som ikke trivest i en slik rolle. En ektemann en partner med familie kan etter hvert gjøre enn mer ulykkelig enn lykkelig, om ting ikke fungerer. Men det er uansett viktig å ha et godt sosialt nettverk, å ha gode venner og/eller en nær familie, og helst er også fysisk nærhet, er viktig. Nærkontakt utløser endorfiner, og kan dermed i seg selv være lykkebringende. Heldigvis er det mange andre måter en kan utløse endorfiner på, blant annet soloorgasme og sjokolade. Med gode venner og familie oppnår en tilhørighet og trygghet, får en intern forbindelse til andre som er viktig. Om en velger vekk en partner så er det viktig å kunne møte det sosiale i andre sammenhenger. Men mestringfølelse og få dyrket seg selv gjennom interesse er også veldig viktig for trivsel i livet. For å sette ting litt i perspektiv, så er det i andre sammenhenger viktig å ha et godt sosialt nettverk, og ha personer nær seg, for det kan og det vil sannsynlgivis skje med en eller flere at en kommer opp i situasjoner der en virkelig kan føle på ensomheten. Mange som lever selvstendig og det lykkelige single tilværelse er veldig avhengig av den moderne verden. Er en ikke i kontakt med venner irl kan en finne trøst og komfort i teknologien, gjerne gjennom stimulans fra underholdning på fjernsyn eller sosiale medier. Og noen ganger blir ting snudd helt på hodet, økonomien forandrer seg og en mister drømmejobben - om det var det som gjorde en lykkelig i livet, hva har en igjen da som singel? Da er en partner eller gode venner/familie viktig å ha. Eller så inntreffer unntakstilstander en ikke er forberedt på: Da orkanen Dagmar herjet i romjulen i 2011 var jeg alene hele den kvelden og natten. Strømmen forsvant, mobilnettet forsvant, det var mørkt og stormen herjet som verst. Om jeg følte på ensomheten? Det skal jeg si. Det satte en støkk i meg. Ikke å ha kontakt, vite hva som skjer og være helt alene. Det hadde vært utrolig godt å ha en annen person der med meg den kvelden/natten. Selvsagt kunne dette hendt om jeg hadde hatt kjæreste da, det var et unntak at jeg var hjemme alene 1.juledag, men det er da en får kjenne på ensomheten og tenke på dette med livet. Hvordan livet hadde vært om hver eneste dag hadde vært som denne, helt alene og uforberedt på en strømløstilværelse. Selvsagt hadde en tilpasset seg til en viss grad. I dagslys på dagtid vil en kunne finne på flere ting, men flere kvelder alene i mørket (uten noe form for teknologi) tror jeg fort ville ha blitt ensomt. Da er en sosial relasjon utrolig viktig. En kan også spå langt dystrere tilstander som vi ikke aner rekkevidden av. Elektromagnetisk storm eller lignende, flere stormer og lignende som setter det moderne liv ut av spill. Eller så vil andre ting inntreffe i livet: Som sykdom eller skade. Du ligger med influensa en uke eller har brukket foten, men har ingen partner som kan ta seg av det. Da bør en iallfall ha gode venner eller familie, ellers kan det fort bli ensomt. Men selv alltid ikke familie eller venner kan stille opp i slike sammenhenger, og om en spesielt skulle bli rammet av langtidssykeleie tror jeg at en særlig skulle ønske at en hadde en kjæreste til stede. En må altså sette seg ned og tenke litt på hvordan en ville klart seg om noen av "lykkemomentene" i livet forsvinner, som f.eks. jobb eller penger. Det er fullt mulig å leve lykkelig uten ektemann, barn, drømmehus-scenario, men noen sosiale forhold bør en absolutt ha for gode og mindre gode dager. Endret 22. januar 2014 av lillsunshine
Blueskyy Skrevet 22. januar 2014 #13 Skrevet 22. januar 2014 Lykkeligere som singel, freedom, hell yeah. Men, hva med et sexliv?
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2014 #14 Skrevet 22. januar 2014 Lykkeligere som singel, freedom, hell yeah. Men, hva med et sexliv? Hva er poenget med å ha sex? Man risikerer jo graviditet og aids. No thanks. Anonymous poster hash: 416db...ac4
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2014 #15 Skrevet 22. januar 2014 I følge forskning så blir kvinner statistisk sett både lykkeligere, sunnere og lever lengre etter å ha skilt seg, enn om de fortsetter å være samboere/ gift. Mens det motsatte er tilfellet for menn. Så er du kvinne; ja absolutt Anonymous poster hash: 946ca...7fb Ikke det at jeg tviler på deg, men hadde vært interessant å lese om det forskningen her Har du en link?Anonymous poster hash: c03e7...cc6
Blueskyy Skrevet 22. januar 2014 #16 Skrevet 22. januar 2014 Hva er poenget med å ha sex? Man risikerer jo graviditet og aids. No thanks. Anonymous poster hash: 416db...ac4 Ehm, kondom?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå