Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Til å oppleve noe jeg aldri hadde trodd. Ble i helgen dumpet av mitt livs kjærlighet. Vært forlovet i to år og sammen i åtte.. Vi er 26 år og har aldri kranglet eller hatt dårlige perioder.. Jeg har planlagt bryllup og barn men plutselig blir jeg dumpet fordi han vil være singel og føler vi er kun gode venner...

Er så lei meg nå at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Livet mitt har brast i tusen biter og jeg kan ikke forestille meg et liv uten han. Burde jeg nå ligge lavt og ikke ta kontakt? Har aldri blitt dumpet før og vet ikke hvordan jeg skal klare å ikke ringe/tekster han..

Anonymous poster hash: 188e8...d27

Videoannonse
Annonse
Skrevet

:hug: En klem til deg.

Vet hvordan det er å bli dumpet,og det er jo aldri gøy,men du må bare prøve å se fremover.. Å om du klarer å holde deg unna han er det det beste. Vet hvor vanskelig det føles nå,men det blir lettere,jeg lover.

Skrevet

La han være! :hug:



Anonymous poster hash: cafed...9b5
Skrevet

Dette er jo en fantastisk mulighet! Jeg er ikke slem eller ironisk nå, tvert i mot. Det å gripe denne nye situasjonen, eie eden, nyte den! Definér din lykke og din beste "deg" og forfølg det. Du er bare 26, livet er foran deg, bare et eneste kapittel er bak deg. Si takk til han for det han var og hva du lærte av forholdet, og begi deg ut på de 7 hav. Ingenting mindre enn å få det enda bedre er hva som stirrer deg i ansiktet.

Anonymous poster hash: d2573...fad

  • Liker 8
Skrevet

Først vil jeg sende deg en god klem! Det er aldri noen koselig situasjon akkurat da det skjer, men dette vil forandre seg... Jeg er sikker på at du vil få "the time of your life" når du kommer over denne kneika og kan sette pris på tilværelsen som singel! :hug:



Anonymous poster hash: 92bae...d5f
Skrevet

Dere er 26 år og har vært sammen siden dere var 18 år. Det er fullt forståelig at bruddet skjedde nå faktisk. Jeg er av den oppfatningen at i årene man utvikler seg mest, bør man ikke forplikte seg til noe livslangt. Og jeg ville ha satt en aldersspenn på 16-25 år. I løpet av den tiden blir man kjent med seg selv, må oppleve nye ting, utvikler flere sider av sin personlighet og identitet.

Å være "låst fast" til en partner for livet i den tiden er ikke alltid trygt. Det kommer en tid når en eller begge vil "se hva som er der ute". Det kan dreie seg om å være med andre personer, men det handler for det meste om å utfolde seg selv på egenhånd.

Jeg forstår også at du har følt at dere har hatt det bra og var i gang med å planlegge fremtiden. Men du må la dette få tid. Også må du se dette som en mulighet for deg også. Det er en mulighet for deg til å bli kjent med deg selv, uten en person som er knyttet til deg. Dere har ikke barn, så det er "lettere" nå enn hvis du var gravid eller hadde et spedbarn, også stikker han.

Jeg har også en tro på at hvis man virkelig elsket hverandre og passet godt sammen, så vil man finne tilbake til hverandre når denne utforskende perioden er over. For den går over!



Anonymous poster hash: 0df67...0b5
  • Liker 2
Skrevet

Til å oppleve noe jeg aldri hadde trodd. Ble i helgen dumpet av mitt livs kjærlighet. Vært forlovet i to år og sammen i åtte.. Vi er 26 år og har aldri kranglet eller hatt dårlige perioder.. Jeg har planlagt bryllup og barn men plutselig blir jeg dumpet fordi han vil være singel og føler vi er kun gode venner...

Er så lei meg nå at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Livet mitt har brast i tusen biter og jeg kan ikke forestille meg et liv uten han. Burde jeg nå ligge lavt og ikke ta kontakt? Har aldri blitt dumpet før og vet ikke hvordan jeg skal klare å ikke ringe/tekster han..

Anonymous poster hash: 188e8...d27

Du har i alle fall antagelig ingenting å vinne på å klenge deg til ham. En skal nok ikke se bort i fra at han om en stund angrer og kommer tilbake til deg - men overfor de fleste menn er nok oppskriften nå å trekke deg tilbake og vise at du kan leve ditt eget liv! Ta vare på deg selv for det er du verdt!

Jeg heier på deg!

Skrevet

gå videre uten han. lykke til

Skrevet

Takk for gode råd. Akkurat nå klamrer jeg meg fast i at han kommer til angre, selvom jeg innerst noe vet at dette ikke komme til å skje...

Anonymous poster hash: 188e8...d27

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...