Hvorfor er det så inn i granskogen vanskelig å innrømme feil?

[tonelise10]

Jeg har sett i media og folk ellers at dersom noen gjør noe idiotiske ting/tatt feil så er det vanskelig å innrømme at en tok feil. Dersom noen tar feil så sitter det laaangt inne. Det å si at en tok feil er tydligvis et nederlag for enklte.

Det jeg lurer på er hadde det ikke vært lurt å sagt det med en gang at en tok feil?

Skal vi i det helttat tro på folk som ikke snakker sant?

Er det slikt samfunn vi ønsker?

Er det å innrømme en feil er et stort nederlag?

Vil en ikke få det bedre med seg selv i det øyeblikket en sier:"Ja, det jeg gjorde/sa var halt galt. Jeg legger meg paddeflat og beklager osv….."

Hva gjør du? Og da vil jeg at du skal være ærlig. Sier du fra at du tok feil eller er du den typen som hardnakket står på dine krav og gir blaffen om det du sier er sant eller ikke.

Så da er vi gang med dagens debatt.

[Heart]

Det er kanskje fordi vi blir opplært fra vi er små at man ikke skal ta feil. Tar du feil, er det noe galt med deg: du er uvitende, kanskje naiv eller til og med litt dum, og vi andre som har rett kan smile overbærende. Virkelig flinke og perfekte mennesker, derimot, har rett i alt de sier og gjør.

Boken "Being Wrong - Adventures in the Margin of Error" av Kathryn Schulz tar utgangspunkt i dette, men hun mener at vi mennesker faktisk er helt avhengig av evnen til å trekke forhastede konklusjoner på sviktende grunnlag for å kunne gjøre fremskritt. Se TED-presentasjonen hennes her, den fikk i hvertfall meg til å tenke.

Endret 20. januar 2014 av Heart

[Marie90]

Enig i dette. Noen ganger skal man selvsagt stå på sitt om man er blitt misforstått eller det simpelthen er snakk om forskjellige meninger. Men jeg har observert enkelte mediefigurer som hadde vunnet på å legge seg flate og be om unnskyldning.

Det viser selvsikkerhet og trygghet. Har blitt flinkere til å raskt innrømme det om jeg har tatt helt feil enn jeg var da jeg var yngre og ser også etter det samme i en mann.

Har vokst opp med en stefar som er noe arrogant, aldri innrømmer at han tar feil og aldri sier unnskyld, så jeg er helt allergisk mot slik oppførsel nå.

[Sapientia]

Det er jo ikke noe gøy å innrømme at man tok feil i de fleste tilfeller. Innenfor vitenskap bør det egentlig være stort at noen motbeviser dine hypoteser. Men det er neimen ikke alltid det er slik der heller.

Å gjøre en teoretisk feil eller ha litt sviktende kunnskap på et felt kan jo kanskje føles som litt ydmykende. Jeg anser det som en mulighet til å lære. Gjør sjelden samme feilen to ganger hvis man har gjort feilen offentlig

Politikere er vel nesten de verste til å nekte å innse at de tar feil/tok feil. De prøver nesten alltid å vri seg unna med lange argumentasjoner for hvorfor de allikevel hadde rett.

[Gjest Corto Maltese]

Hvor eldre mann blir hvor vanskeligere har man for og innrømme feil.

Vel slik kan det virke

Jeg har personlig aldri hat noe problem med og innrømme at jeg tar feil når jeg tar feil

Endret 21. januar 2014 av Corto Maltese

[QueenOfTheSidewalk]

Eneste gangene jeg nekter å innrømme feil, er når noen angriper meg. Den andre personen fortjener ikke at jeg sier det.

[Heart]

Eneste gangene jeg nekter å innrømme feil, er når noen angriper meg. Den andre personen fortjener ikke at jeg sier det.

I stedet får vedkommende (og alle i nærheten) se deg tviholde på et argument eller synspunkt som åpenbart er galt, som en forstokket stribukk. Er det noe bedre?

[AnonymBruker]

Eneste gangene jeg nekter å innrømme feil, er når noen angriper meg. Den andre personen fortjener ikke at jeg sier det.

Siv Jensen er det deg ?

Anonymous poster hash: fbea4...01e

[Gjest Passing by]

Det er ikke morsomt å ta feil eller å gjøre feil men sånn er nå engang livet, vi er ikke perfekte. I dag har jeg ikke problemer med å innrømme at jeg har tatt feil og godta at jeg gjør feil og stå ved det. Jeg var ikke like komfortabel med det da jeg var yngre, kunne godt være sta lenge på feil grunnlag i den verste ungdomstiden.

[AnonymBruker]

Tror mye av problemet er at offentlige mennesker (spesielt politkere og synsere) ikke tør å ta feil, for da mister de "makten" sin, men de innser ikke at de menneskene som kan tenke selv ser at de tar feil, men satser på at saueflokken Norge fortsetter å gi dem støtte og makt.

Som da "halve" regjeringen kom hjem med gaver for flere hundretusen, uten å betale skatt og moms, og løy seg grønne, for så å bli tatt på sengen, hva skjedde? Ingenting, folk bare godtok det.

DERFOR lyger de om å ta feil, og lyger generellt, fordi vi gjør ingenting med dem. Det er bedre å prøve å slippe unna, for konsekvensene blir ikke verre av det.

Selv har jeg ikke noe problem å innrømme at jeg tar feil, så lenge jeg faktisk tar feil. Der har vi et annet problem, mange mennesker tror de har fasiten på alt, og tror at folk nekter å innrømme feil når de faktisk ikke tar feil.

Anonymous poster hash: 8e647...d17

[skreppamedleppa]

Milan Kundera sa det så klokt:

"The basis of shame is not some personal mistake of ours, but the ignominy, the humiliation we feel that we must be what we are without any choice in the matter, and that this humiliation is seen by everyone

(grunnlaget for skam er ikke noen personlig feil av oss, men vanære, ydmykelse vi føler at vi må være hva vi er uten noen valg i saken og at denne ydmykelsen er sett av alle)

Ja, alle gjør feil i dann og vann og jeg registrerer også at noen ikke klarer å si at de tok feil, men det som kanskje jeg synes er enda mer fascinerende er de menneskene som sier "beklager" først når, og bare på grunn av at andre tok deg med "buksene nede", at først da feilen ble offentliggjort så kom moralen inn i biildet. Men hadde ikke media/andre mennesker satt søkelyset på feilen, så hadde det heller i denne personens øyne ikke vært en feil, og at man dermed bare beklager seg og innrømmer feil kun i andres påsyn sånn for syns skyld. Da føler jeg hele beklagelsen ikke er verd bokstavene en gang og at de hadde vært bedre om de ikke kom med den unnskyldningen som jeg føler ikke er verd en dritt..

Jo vist gjør jeg feil, trakker i salaten og skyter meg i foten etterpå. Ser jeg selv feilen så beklager jeg, men ser jeg ikke feilen så gidder jeg heller ikke drite meg ut med å komme med en oppdiktet unnskyldning.

[AnonymBruker]

Sånn skal det gjøres: http://tjomlid.com/2014/01/22/ting-jeg-har-endret-mening-om-del-2/

Anonymous poster hash: 89a4f...0da

[AnonymBruker]

Jeg hater så jævlig når folk ikke klarer å innrømme feil, gjør alt i min makt til å drite disse ut

Anonymous poster hash: 5661b...7bc

[QueenOfTheSidewalk]

Siv Jensen er det deg ?

Anonymous poster hash: fbea4...01e

Nei, heldigvis ikke.

[QueenOfTheSidewalk]

I stedet får vedkommende (og alle i nærheten) se deg tviholde på et argument eller synspunkt som åpenbart er galt, som en forstokket stribukk. Er det noe bedre?

De hører også den andre personen slenge usakligheter. Win win Slutter å snakke med personen, men innrømmer ikke feil av den grunn.

Endret 24. januar 2014 av Evilposelos

[AnonymBruker]

De hører også den andre personen slenge usakligheter. Win win Slutter å snakke med personen, men innrømmer ikke feil av den grunn.

Du er politiker er du ikke

Anonymous poster hash: fbea4...01e

[QueenOfTheSidewalk]

Du er politiker er du ikke

Anonymous poster hash: fbea4...01e

Nei Vil ikke være det heller.

Er egentlig ikke så mange som angriper meg for meningene mine, bare på internett når de misforstår hva jeg mente eller når de vil ha fram et budskap på en helt feil måte.

Jeg innrømmer mange feil jeg, men jeg har veldig vanskelig for å innrømme det om noen går til personlig angrep på meg. Sklir da heller ut av diskusjonen enn å si jeg tok feil