Kan jeg fortsette forholdet?

[AnonymBruker]

Har vært i sammen med kjæresten min i 5 mnd. nå, og han er en fantastisk mann. Snill, smart, kjekk, omtenksom. Vi har mange av de samme interessene, og trives godt sammen. Jeg er veldig fysisk tiltrukket av ham, og ser på ham som en perfekt far for mine (fremtidige) barn. Vi Er veldig like, og har de samme verdiene.Problemet er bare at jeg ikke har følt den altoppslukende forelskelsen for ham. Har hele tiden tenkt at den ville komme. Jeg er jo utrolig glad i ham, og fortvilet over at jeg ikke blir forelsket. Noen som har synspunkter her? Hva ville du gjort? Kan man bli forelsket etter så lang tid? Kan kjærligheten bli sterk til tross for manglende forelskelse? Føler at jeg gjør noe "galt" uansett hva jeg gjør. -j28

Anonymous poster hash: be190...88d

[Gjest Mupsi]

Ja man kan få veldig sterk kjærlighet uten forelskelse, det har jeg opplevd i et tidligere forhold.

[AnonymBruker]

Å kaste bort et forhold fordi man ikke fikk den altoppslukende forelskelsen som bare varer en kort stund vil jeg påså er ren idioti.

Anonymous poster hash: db21f...328

[Sapientia]

ut fra hva du skriver så høres det jo ut som du har funnet en som virkelig passer for deg. At du ikke er/har vært hodestups forelsket i han kan vel kanskje til og med være en fordel? I og med at slike faser gjerne gjør at man mister gangsynet noe

og som AB over her sier så er jo dette en fase som bare varer en relativt kort tid.

Jeg hadde ikke slått opp med fyren på et slikt grunnlag.

[charactouy]

Jeg er på sjette året i et forhold til en mann jeg aldri har vært forelsket i, og det fungerer aldeles utmerket. Jeg tenker at det er noe i dette med fornuftsekteskap, å se forbi forelskelse og heller fokusere på hvordan et samliv vil fungere på lang sikt så objektivt som mulig.

[Kamikatze]

Forelskelse er jo bare klisteret som limer gutt og jente sammen lenge nok til at kjærlighet eller hat kan vokse frem. Skummelt med folk som stadig jager etter forelskelse, fordi det gjør en bare avstumpet til slutt - en menneskeforbruker.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!:-) Interessant at dere var så positive, jeg trodde at folk syntes at forelskelse var et "must". Noen som har erfaring med forhold uten forelskelse? Men at det har vært sterk kjærlighet likevel?

Anonymous poster hash: be190...88d

[Majott]

Jeg har vært sammen med mannen min i 12 år, og opplevde ikke at jeg var så veldig forelsket i han i starten. Nå elsker jeg han over alt i verden Det kom med tiden. Vi passet bare så godt sammen, og fortsatte vel pga det. Skulle jeg latt dette med forelskelse avgjøre, hadde vi sikkert ikke vært sammen nå. Men da hadde jeg kanskje vært med en mann som hadde passet dårligere til meg.

Tror det samme gjaldt for han, og jeg vet han elsker meg like mye. Det gir han uttrykk for hver dag.

Og selv om vi ikke opplevde den store forelskelsen da vi ble sammen, er det sånn at vi er som magneter på hverandre fysisk (selv om vi ikke hadde det sånn i starten). Vi har begge stort behov for å ta på hverandre, klemme, kysse, kose. Jeg synes han er superdeilig, selv etter 12 år, og det synes han om meg også. Selv om ingen av oss er noen fitnessmodeller

Vi ble tiltrukket av hverandre, likte hverandre, men ble ikke hodestups forelsket. Vi hadde det som du beskriver, tror jeg. Det var aldri et "fornuftsforhold", til det var vi for tiltrukket av hverandre. Men den store forelskelsen, som at vi glemte alt annet og var i rus, det var det ikke for noen av oss.

Vi hadde begge flere å velge i den gangen, men vi valgte hverandre likevel. Opplevde også at det ikke var like lett å forelske seg da jeg var over 30 som da jeg var 20.

Vi har fortsatt et flott forhold, og vi er veldig nær hverandre. Har hatt våre oppturer og nedturer, og også endel utfordringer i løpet av 12 år. Men vi har et forhold som er basert på kjærlighet for hverandre. Og jeg opplever at jeg elsker denne mannen mer enn den mannen jeg var sammen med før, som var et forhold basert på forelskelse i starten. Det varte i 14 år, og vi vokste fra hverandre. Vi er gode venner fortsatt, men kjærligheten tok slutt, og vi var nok mer ulike, og hadde ikke samme fortrolighet som jeg har med han jeg er sammen med nå.

Om det skulle bli slutt med mannen min, så kommer jeg nok til å lete etter en som er lik han, men jeg tror ikke jeg finner flere som er sånn.

[AnonymBruker]

Mange ser ut til å være lite interessert i forelskelse, mens andre er svært opptatt av det. Noen føler at forelskelse dør ut veldig fort, mens andre gjerne opplever at forelskelse varer utrolig lenge.

Jeg synes for øvrig ikke forelskelse er problemet.

Problemet oppstår gjerne når to stykker har forskjellige holdninger til kjærlighet og forelskelsprossessen i partneren sin med forskjellige behov og forventninger, fmed forskjellig tilgang til (kjærlighets)forløpet i sikt.

Man har godt av å føle forelskelse innimellom, ikke bare hos partneren sin, man kan gjerne bli et bedre menneske av å være småforelsket i et godt menneske uten at det blir noe destruktivt ut av det. Det er her jeg synes problemet kanskje kommer inn hvis forelskelse ikke har vært inn i bildet med "partner" fra før. Hva om ts blir forelsket i noen senere og vil føle et ekstra savn, da savnet og forelskelsen aldri vil minne om partner?

Anonymous poster hash: a8af0...b5a

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!:-) En ting er ihvertfall sikkert, det er ingen fasitsvar eller oppskrift på dette. Virker som om flere her elsker partneren sin, uten at de nødvendigvis var så forelsket først.

Anonymous poster hash: be190...88d