Når eks er "Drittsekk" og man har barn sammen

[AnonymBruker]

Har en nydelig sønn på 10 år. Vi har det fint. Gutten går på skole, hvor han trives, har venner og er sterk faglig. Har fritidsinteresser osv osv. Vi har det bra sammen. Har selv en jobb jeg er glad i, og tjener bra.

Problemet er han far. Heldigvis bor han langt unna. Det ble slutt etter vår sønns fødsel. Da turte jeg ikke lenger å være sammen med barnefar. Det hadde vært en del vold og trussler siste halve delen av svangerskapet, og faren viste seg og være en kontrollerende j... Men det jeg ikke viste da var at dette skulle bare være begynnelsen... Faren, som er fra Irak, bodde allerede under svangerskapet på en annen kant av landet. Men likavel klarte han og kontrollere alle mine bevegelser med hjelp av kamerater. Truslene haglet inn på både via telefonsamtaler og sms. Og bedre ble det ikke da min eldste datter en kveld fortalte at min eks hadde forgrepet seg på henne... Vi hadde noen vonde år fremfor oss. Drapstrusler, kidnappingstrusler osv.. Jeg hadde alltid en kniv i vesken, vinduskarmen på soverommet, voldsalarm. Til og med min nye kjærese bel drapstruet, og gikk sin vei etter hvert. To ganger ble forsøkt å kidnappe sønnen fra barnehagen, og politi ble kontaktet. Til tross for alt dette, gikk jeg med på samvær med meg som tilsynsperson. Dette gikk barnefaren med på. Dette pågikk til sønnen vår var rundt om fem år. Da klarte jeg ikke lenger etter en episode hvor far tok kvelertakt på meg med gutten til stede.

Far gikk rettens vei for å få samvær. Jeg forsøkte å få samvær under tilsyn. Jeg tapte saken. Far fikk til og med lov å ta sønnen vår på ferie med eget pass til sønnen vår.

Det har gått bra. I alle fall om man skal se bort fra episoder hvor far ringer og forteller at jeg ikke får se sønnen min mer, mens sønnen er hos far på samvær, og da heller ikke forteller hvilket fly sønnen vår kommer med, flere ganger trusler på både kidnapping og div. Far lyver for sønnen vår når han er på besøk. Heldigvis skjønner sønnen vår det, og irettesetter far selv. Selv om samværet står på "papiret" har far vanskelig for å forholde seg til det. Bestiller flybiletter til sønnen når det passer og han. F.eks nå i jula.. Etter avtalen 7 dager. Men det ble 9 dager før gutten kom hjem. I sommer ble det f.eks 3 uker sammenhengende i stede for 14 som står i avtalen. Dette pga han ikke bestiller returbilett, og så passer det liksom ikke når tiden er inne..

I det siste har far fått det for seg at det nå er hans tur til å gutten boende hos seg. Gutten vil selvfølgelig ikke, og det hadde jeg uansett ikke gått med på. Problemet er at angsten når jeg skal ut, sende gutten på skolen er tilbake. Hver gang det tikker inn en melding på telefonen, begynner jeg å riste. Er begynt å se meg over skulderen igjen. Er rett og slett livredd for hva han kan finne på nå.. I tilegg har min eldste datter, som nå er voksen, gått i terapi for det hun ble utsatt for som barn av denne mannen. Hun er klar for å ta opp kampen igjen. Den forige saken som jeg anmeldte da hun var 12 år ble henlagt, da det ikke fantes bevis. Hun er klar for å gjøre et nytt forsøk. I følge henne selv, bare for å gi han beskjed om at HUN ikke har glemt. Jeg forsøker å støtte henne i det, men samtidig er jeg livredd for hva han kan være i stand til å gjøre mot oss.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette her... Har fosøkt å få råd tidligere fra politi, barneværn, familieværnkontor og helsesøster.. Alt jeg fikk var "LYKKE TIL"... Men trangen til å få det ut er enorm. Han har gjort oss så mye vondt gjennom årene, uten at han må stå til ansvar for det. Og nå vet jeg ikke hvor lenge jeg klarer dette her. Er bare så fryktelig sliten - og redd!!!

Anonymous poster hash: b9b2d...35b

[AnonymBruker]

ANMELD! For det han har gjort mot deg og din datter. Be om nytt besøksforbud. Så skaffer du deg i en bistandsadvokat som er dyktig på slike saker som dette. Hvor bor du? Om du bor i samme by som meg kan jeg anbefale ei.

Med bistandsadvokat stiller du sterkere og hun/han vet mer hvilke rettigheter du har og hva som kan gjøres. så kår dere sammen til barnevernet og leverer en bekymringsmelding på far. Ta med deg ALT du har av dokumentasjon. Sørg for at all kommunikasjon mellom dere foregår skriftlig.

Hold barnet hjemme fra far. Om du velger å sende han til en voldelig pedo så kan de slå tilbake på deg, du plikter å beskytte barnet ditt.

Ta kontakt med lærer på skolen, sosialrådgiver. Be om møte med psykososialt team. Det er vanskelig for deg å stå i, men tenk hvordan det er for barna som er totalt maktesløse.

Anonymous poster hash: 6f4fc...693

[AnonymBruker]

Ikke for å være frekk, menhan har enhelt annen kultur ennvi i Norge har, det burde du tenkt på FØR du ble sammen med ham.

Anonymous poster hash: e5bed...4c5

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, for dere har virkelig hatt det helt forferdelig og jeg har all mulig sympati for dere.

Men jeg kan relatere til det med kulturforskjellene. Jeg har selv barn med en iraner. Han var drittsekk mot meg før vi fikk barn og jeg klarte omsider å forlate han når barnet var rundt 2 år. Det var aldri fysisk vold i bildet, kun psykisk.

Irakere og iranere er på forholdsvis ganske like som folkeslag, så jeg ser hva du har slitt med.

Eks'en min var stygg mot meg, verbalt, og når han ble sint på meg, hadde han lav terskel for å få meg til å føle meg som ett null og at jeg var den største feilen som var skjedd i livet hans. Han overkjørte meg hele tiden og etter vi fikk barn, ble det bare verre. Jeg prøvde å gå fra han èn gang. Da visste han at jeg ønsket å gå på forhånd, så da rakk han å si at jeg ville aldri få se barnet mitt igjen om jeg forlat han. Men så fort han forlot huset, dro vi rett til ett krisesenter. Men han er overbevisende med ord, og etter noen uker dro vi hjem igjen. Han hadde lovet å reise, men det gjorde han aldri. Så jeg ble ett år til. Da tok jeg omsider mot til meg å dro for godt.

Men han ville jo da ha delt omsorg, noe jeg ikke ville gå med på. Men så drapstruet han meg rett før meklingsmøtet og jeg turte ikke å si nei. Så gikk det greit noen måneder, selv om han hele tiden ville ha meg tilbake å sjekket opp hva jeg gjorde til enhver tid. Akkurat som om jeg hadde meldeplikt til han. Jeg måtte logge på Skype for å bevise at jeg var hjemme og han kunne si at han sto utenfor for å få meg til å innrømme om jeg var ett annet sted enn hjemme. Fikk han vite at jeg hadde vært ute av huset,om det var med en venninne, på fest e.l, haglet det inn med sms om hvilken hore jeg var og at jeg ikke fortjente å få se barnet mitt. Jeg ble også helt skjelven hver gang det pep i tlf, for jeg visste at jeg aldri kom noen vei med å diskutere med han. En dag klikka det helt for han, mens jeg hadde tatt på meg nattjobbing. Han stolte ikke på at jeg jobbet, så han ringte meg 20 ganger den kvelden for å fortelle meg at barnet vårt hadde feber. Jeg kunne jo ikke svare, så dagen etter hadde han sendt meg sms om at han kom til å beholde barnet til jeg fikk "profesjonell hjelp" og at han ville søke om hovedomsorg. Den dagen slo jeg av tlf for godt, oppsøkte barnevernet for råd, meldte sak hos politiet så de kunne rykke ut raskt om noen skulle skje og skaffet meg en advokat. Jeg kom han i forkjøpet, det er "heldigvis" bare prat med han og lite handling. Få dager senere dro jeg i barnehagen å hentet barnet å reiste vekk. Han gikk med på mindre samvær for å unngå rettsak, og med tiden har det roet seg.

Vet ikke hvorfor jeg forteller dette, etter som din eks har forgrepet seg på din datter. Jeg forstår godt at du ikke vet hva han er i stand til. Men om han har kamerater rundt for å "spionere" på deg, ville jeg flyttet langt vekk og fått meg hemmelig adresse. Politiet tar sånne saker på alvor, så jeg ville gått å snakket med dem.Du trenger ikke å levere en offisiell anmeldelse, men bare registrere en sak. På den måten er de bevisst på situasjonen og kan rykke ut fortere om du skulle ringe el. At denne mannen går fri, forstår jeg ikke. Hvorfor ble han ikke siktet etter overgrepet? Eller ble han ikke anmeldt da det skjedde? Jeg kan ikke fatte og begripe at dere har fått så dårlig behandling og så lite hjelp, dette er jo alvorlig.

Anonymous poster hash: 269a8...c35

[Barcelone]

Ikke for å være frekk, menhan har enhelt annen kultur ennvi i Norge har, det burde du tenkt på FØR du ble sammen med ham.

Anonymous poster hash: e5bed...4c5

Hva er det for en idiotisk ting å lire av seg? Har selv far fra midt-østen og hverken han eller noen andre i hans familie oppfører seg sånn som denne drittsekken gjør. Han høres ut som om han er psykopat og det har ingenting med hvor i verden du kommer fra.

TS enig med AB som skriver at du må anmelde og skaffe deg en god bistandsadvokat. Dette høres helt hårreisende ut og jeg synes det er rart at du ikke får noe hjelp fra BV og FVK. Ikke gi deg!

[xinnia]

Som andre anbefaler.. få deg en super god advokat. Han holder jo tydeligvis ikke avtaler.

At han ikke kan fortelle deg når sønnen kommer tilbake fra samvær er jo helt uhørt!!

Håper du har tatt vare på billetter etc som du kan legge frem som bevis?

[MagneH]

Har han vært truende i det siste? Jeg synes alt for mange kvinner tyr til besøksforbud, og det kompliserer barnefordelingen og øker konfliktnivået unødig. For menn er det helt umulig å forsvare seg mot, selv der det ikke er noe behov for besøksforbud. Dersom det er lenge siden han har vært truende, så kan man kanskje se om det går greit, i stedet for å være livredd for noe som skjedde for mange år siden? Hvis du fortsatt trues, så er jeg imidlertid enig i at et beøksforbud kan være på sin plass. Imidlertid kan jeg ikke se at han har truet deg i det siste. At far er vanskelig, er selvfølgelig dumt, men så lenge han ikke er voldelig, så er vanskelige ekser noe mange må leve med..

[JHG]

Ja, som andre sier: Anmeld og få en god advokat!