Folk som sutrer over ingenting: IRRITERENDE

[AnonymBruker]

Det er så sykt irriterende med folk som lager drama og sutring av ingenting. De har liksom ikke de store og alvorlige problemene i livet, men blåser opp hver minste ting til et enormt drama.

De lever av å lage drama, lage oppstyr, spise andres energi bare ved å være til omtrent.

Ta til eksempel, min gode venninne kjemper mot en agressiv form for kreft, selv om hun har det tungt og grusomt så klager hun nesten aldri, og hun gjør ingen stor sak ut av det selv om hun kanskje burde for å takle det lettere...

Ei annen jeg kjenner er også ei venninne av denne kreftrammende jenta, og hun har da dessverre klart å pådra seg årets spysyke. Det er ikke måte på hvordan hun spammer ned facebooken sin med sine grusomme lidelser, ååå stakkars henne liksom.

Krever at folk skriver til henne og nesten slår verden på hodet for å stille opp for henne.

JÆVLA DRAMAQUEEN!

Puuuh, måtte bare si det til noen.

Anonymous poster hash: 46f69...dbe

[Marsipan]

Hva med dem som oppretter tråder på forum for å sutre over dem som sutrer?

[AnonymBruker]

Hva med dem som oppretter tråder på forum for å sutre over dem som sutrer?

Ser ironien

Måtte bare, er spesielt irritert over dette i kveld.

Anonymous poster hash: 46f69...dbe

[Gjest Hyssingen]

Tror det er fordi når man er virkelig syk så har man ikke ekstra energi til å klage, man bruker energien på å være sterk og kjempe.

Jeg klager MYE mere når jeg har spysyka enn da jeg var virkelig syk.

[AnonymBruker]

Tror det er fordi når man er virkelig syk så har man ikke ekstra energi til å klage, man bruker energien på å være sterk og kjempe.

Jeg klager MYE mere når jeg har spysyka enn da jeg var virkelig syk.

Jeg blir så dårlig av spysyken, så jeg har ikke energi til å syte da. Jeg blir faktisk ikke så dårlig av noe annet. Bortsett fra influensa som jeg har hatt en gang i løpet av livet.

Anonymous poster hash: b18b7...b21

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener! Jeg sliter selv og er veldig syk, skal gjennom en sinnsyk operasjon snart men jeg liker verken å snakke om det, eller å klage om det til andre. Det ordner seg jo uansett så det gjelder å holde seg positiv Har hatt dette i snart 2 år, sluttet med studier og jobb, men det er jo bare for en periode. Har også hatt ME så når folk klager sinnsykt over å være forkjølt i noen dager og føler at de vil nesten dø da, blir jeg litt gal...

Anonymous poster hash: c217a...70d

[Marsipan]

Om det skal være sånn at ingen har lov til å klage fordi andre har det verre, er det vel strengt tatt ingen av oss som har noe å klage på.

Jeg syns det er toppen av egoisme å si at "Du har ikke lov til å være fortvilt over din situasjon, fordi min situasjon er verre".

[AnonymBruker]

Ja man må ikke klage på at man er lam fra livet og ned og bundet til rullestol. Det er ikke synd på dem, de må jo tenke på dem som er lam fra halsen og ned.

Ringe til sjefen for å ta ut egenmelding på grunn av influensa og dobbeltsidig lungebetennelse? Glem det, kollegaen din har blitt lemlestet i en bilulykke og klarer likevel å delta på møtet via Skype. Slutt å syt og kom deg på jobb!

Syting er godt og noe man trenger i passe doser, uansett hvor lite grunn man har til å syte. Akkurat der og da føles det ikke bra og man trenger å blåse ut (sånn som TS som bare har ei teit venninne på face, tenk om du hadde hatt en psykopatisk stalker på face? Slutt å syt!). At andre har det verre hjelper uansett ikke på. Ja til mer syting! Hvis alle hadde brukt mer tid på å syte og bære seg hadde det kanskje ikke vært så mye krig i verden.

Anonymous poster hash: ad3b7...3ac

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært alvorlig syk i mange år, og er stort sett for utmattet til å syte. Det er liksom nok at jeg er så syk om jeg ikke skal snakke om det i tillegg. Men av og til må jeg bare få det ut. Bare få sagt det liksom. Men det er mer sånn konstanterende:: " I dag har jeg sånne smerter at jeg tror ikke jeg holder ut mer!!" Og så er det ikke vits i å prate mer om det, for det er ikke noe som kan gjøres noe med likevel.

Det som gjør meg grønn av irritasjon er de som klager over ting de faktisk kan gjøre noe med! -Å, jeg er så trøtt fordi jeg ikke kommer meg i seng om kvelden! -Jeg skulle ha gjort ditt og datt, men er så giddalaus at jeg ikke får gjort noen ting. -Jeg veier for mye, men klarer ikke å slutte å spise drittmat. -Jeg tar på meg for mye jobb, for jeg klarer ikke å si nei.

Samme med folk som sier ja til å gjøre noe for andre, for så å klage og syte over det!

Og så har du de som klager over hvor syk de da de var små, eller over eksen som gikk fra dem for 20 år siden.

Jeg kjenner jeg blir forbanna bare jeg tenker på det. Så syter jeg litt nå over de som syter da!

Jeg tror mange hadde hatt godt av å ikke være så navlebeskuende, men heller se seg litt omkring på folk som har det myye verre. For det er ganske trist at mange må oppleve forferdelige ting for å faktisk skjønne hvor godt de egentlig har det!

Anonymous poster hash: 6828c...6d1

[Knirke]

Jeg hadde en FB venn som var uhelbredelig syk og døde, en annen har nettopp mistet kona si. Det er krig i verden og mange tusen barn dør av sult hver dag.

Lar jeg det påvirke hva jeg eventuelt skriver om min egen spysyke? Ehnei... De som ikke vil lese om spysyken min kan slette meg fra newsfeeden sin

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener.

Har noen på facebooklista mi som meget forutsigbart skriver om sykdommer.

"Syk igjen :(" , "forkjøla :(", "Spysyka :(" (jo takk for informasjonen)

"Igjen?" får jeg lyst til å svare, men skriver ingenting

Anonymous poster hash: 7dfb1...b5c

[LatersBaby]

Ser poenget. Men av og til må man bare få syte litt, men det er en klar grense for syting HVER dag til en gang inne i mellom. Har ei fb venninne som klagde over det forba.... beinet HVER dag i nesten et år, tilslutt skrev vennene hennes at hun var nødt til å kutte ut sytinga, nå er det noe nytt hun syter over. Så kroniske sytepaver er noe helt annet enn feks å klage over spysyka en gang i året.