Besøksforbud (langt innlegg).

[AnonymBruker]

I går morges ble jeg vekket av at politiet sto på døren min. De var kommet for å forkynne et besøksforbud mot min ekssamboer. Jeg var både trøtt og bakfull da jeg snakket med dem, så jeg fikk ikke med meg så mye, men eksen min har tydeligvis anmeldt meg for trakassering. Da de hadde gått, var jeg helt perpleks. Hvordan kunne noe slikt skje?

Litt bakgrunn i saken:

Det utrolig givende, men stormfulle forholdet vårt tok slutt i fjor høst, og jeg flyttet til en by som ligger 30 mil unna der vi bodde sammen. Jeg og eksen har på mange måter en fantastisk kjemi, og det har vært veldig viktig for meg å ha en god tone etter bruddet, i håp om å bevare et svært verdifullt vennskap.

Vi hadde da også en god, vennskapelig tone utover høsten, og hun uttalte flere ganger at hun savnet meg og ønsket at jeg skulle komme på besøk, osv. Så oppsto det en situasjon som gjorde at hun brøt all kontakt med meg i 3-4 uker. Rundt juletider tok hun kontakt igjen, vi fikk skværet opp, og hadde deretter daglig, svært god kontakt i et par uker. Vi avtalte da at jeg skulle komme og hente en del ting som står igjen hos henne, i løpet av januar.

Så, to dager før nyttår, opplyste hun meg om at hun ikke følte det fungerte å ha såpass mye kontakt, og at hun følte hun trengte tid for seg selv for å komme over forholdet og bruddet. Dette gjorde meg svært trist, men det var hennes valg, og lite jeg kunne gjøre med den saken.

Jeg valgte likevel å sende henne en nyttårshilsen. Hun var tross alt min beste venn, og jeg ønsket henne genuint et flott år i 2014. Jeg fikk derimot ikke noe svar.

Jeg ønsket å respektere hennes valg, men følte meg samtidig deprimert og nedbrutt. En ukes tid inn i det nye året sendte jeg henne en melding hvor jeg spurte om hun kunne forklare hvorfor hun ikke ville ha kontakt med meg. Ikke for å stille henne til veggs, men i håp om at en innsikt i hennes tankegang ville gjøre det lettere å forholde seg til det å skulle miste vennskapet. Hun gjentok da bare at hun "trengte å ikke ha kontakt med meg for å komme seg videre", og ba meg "la henne være i fred".

Så, på tirsdag denne uken, fikk jeg en melding fra vår tidligere husvert om at eksen min ønsket å sette tingene mine i kjelleren hennes. Jeg ble overrasket over dette, og sendte en melding til eksen for å finne ut hva dette var for noe. Fikk til svar at hun hadde tenkt å reise vekk, og at hun derfor ville sette tingene mine hos den tidligere husverten av "praktiske årsaker". Jeg antok at dette var noe hun gjorde for å slippe å møte meg når jeg kom for å hente tingene mine, og ble rimelig deprimert av tanken på å måtte kjøre i 6 timer uten å få møte henne i det hele tatt.

På dette tidspunktet tok følelsene overhånd, og jeg sendte henne 7-8 meldinger med varierende lengde og innhold, i løpet av et par timer. Taktisk uklokt, kan man godt si, men det føltes likevel godt å få luftet en del av tankene jeg satt inne med. Innholdet vitnet om sterke følelser og mye frustrasjon, og var til dels skrevet i affekt, men det mest graverende jeg skrev var at jeg syntes det var "feigt" av henne å ikke gi meg en forklaring på hvorfor hun ikke ønsket å ha mer kontakt. Det var ingen antydninger til verken trusler eller sjikanøst innhold i meldingene.

Til slutt fikk jeg til svar fra henne at hun hadde kontaktet politiet, og hvis jeg ikke sluttet med denne "telefonterroriseringen", så kom hun til å "involvere dem mer". Jeg hadde på dette tidspunktet roet meg, og skrev tilbake at jeg beklaget så mye at jeg hadde vært til bry, at jeg heretter kom til å respektere at hun ikke ønsket kontakt, at jeg var veldig glad i henne og ønsket henne alt godt for fremtiden.

Likevel valgte hun altså å anmelde meg for trakassering, og har fått innvilget besøksforbud. Jeg sitter igjen og føler meg som en kriminell. Dette føles ekstremt drastisk. Jeg har aldri vært voldelig, truet eller sjikanert henne på noe vis. Jeg burde ikke sendt de meldingene, men er det virkelig kriminelt å skrive 7-8 SMS, uten trusler eller sjikane av noe slag, til en ekskjæreste? Hvis det samme innholdet hadde vært presentert i form av én lang e-post, hadde det da også blitt stemplet som "trakassering"?

I morgen skal jeg ringe det lokale politikammeret som tok imot anmeldelsen, for å få mer innsikt i saken. Det skal bli spennende å høre grunnlaget for å innvilge dette besøksforbudet. Forhåpentligvis får jeg da også nærmere opplysninger om hvilke muligheter og rettigheter jeg har.

Jeg har innsett og akseptert at eksen min ikke ønsker mer kontakt med meg (hvor vondt det enn føles), og har i så måte ikke noe behov for å få opphevet besøksforbudet. Jeg ønsker derimot ikke å føle meg som en forbryter. Jeg har alltid vært en lovlydig borger. Har aldri hatt noe med politiet å gjøre, og har heller aldri utført noen ulovlige handlinger av noe slag.

Dette har vært en enorm påkjenning for meg, og jeg føler det er injurierende å få et slikt "stempel" på et såpass tynt grunnlag. Har man ingen "rettssikkerhet" i slike saker? Kan hvem som helst virkelig bare anmelde en annen person? Og skal det virkelig så lite til for å innvilge et besøksforbud? Jeg trodde slikt var forbeholdt relasjoner hvor vold og/eller trusler beviselig har forekommet.

Det føles forferdelig at dette skulle bli slutten på historien vår. Det føles forferdelig at et menneske jeg har gitt hele mitt hjerte til, har en såpass lav terskel for å gå til et slikt drastisk skritt. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men det føles i hvert fall bedre å lufte noen tanker i et åpent, nøytralt forum enn å sitte alene med alt dette.

P.S. Det er kanskje nærliggende å tenke at jeg har pyntet på sannheten, men det har jeg virkelig ikke. En slik fremstilling kan jo aldri bli helt objektiv, men det jeg har lagt frem er fakta i saken. Telefonloggen min viser 5 anrop til eksen min i løpet av 37 dager. Jeg har ikke oppsøkt henne fysisk en eneste gang siden forholdet tok slutt. Det har ikke forekommet verken vold, trusler eller sjikane i vår relasjon. Alt dette bygger på, er de tidligere nevnte tekstmeldingene.

Anonymous poster hash: 44f04...92d

Anonymous poster hash: 44f04...92d

[AnonymBruker]

Enkelte damer er desverre slik som enkelte menn - helt for jævlige og ødelagt i hodet Ikke lett å vite hva som skjer "oppi der", men at det er snevert er sikkert. Føler med deg, alle som har opplevd brudd av betydning vet hvor irrasjonell en kan bli! Og at du ikke klarer å akseptere dette besøksforbudet er helt forståelig!! Gjerne fortell hvordan samtalen gikk i morgen Lykke til!

Anonymous poster hash: 1fec4...1b6

[AnonymBruker]

Jeg vet litt om bakgrunn for å få besøksforbud. Har selv sittet i politiavhør når en venninne av meg søkte om besøksforbud hos politiet. Personen det gjaldt var et familiemdlem som hun fryktet. Bakgrunnen var anklager om overgrep tilbake til barndommen som hun påstod hadde forekommet. Som voksen var hun av ulike grunner redd for vedkommende.. Jeg hadde selv opplevd denne personens utagerende og truende oppførsel og var dermed et vitne. Mitt inntrykk angående besøksforbud er at det er uhyre vanskelig å få og det må oppfylles noen krav. Og så er besøksforbud gjensidig. Det vil si at hun heller ikke kan kontakte deg, besøksforbudet gjelder dere begge.

Les mer om besøksforbud her: http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Nedre-Romerike-tingrett/Straffesak/Enedommersaker/Besoksforbud/

Anonymous poster hash: 86396...c6b

[AnonymBruker]

Som du kan lese selv så får du "din dag" i retten hvor du kan forklare deg og komme med insigelser. Lurt å ta med seg en advokat som kan tale din sak.

Anonymous poster hash: 86396...c6b

[AnonymBruker]

Enkelte damer er desverre slik som enkelte menn - helt for jævlige og ødelagt i hodet Ikke lett å vite hva som skjer "oppi der", men at det er snevert er sikkert. Føler med deg, alle som har opplevd brudd av betydning vet hvor irrasjonell en kan bli! Og at du ikke klarer å akseptere dette besøksforbudet er helt forståelig!! Gjerne fortell hvordan samtalen gikk i morgen Lykke til!

Anonymous poster hash: 1fec4...1b6

Det er da ikke hun som har gjort noe galt her. Hun har vært utsatt for telefonterror og fått multiple trakasserende SMS'er. Dette er klart straffbart, og det er flott at kvinner som utsettes for slikt, anmelder forholdet slik at terroristen kan få den straffen han fortjener. At hun har rett til å være skjermet for risiko for kontakt med eks'en må være selvsagt etter noe slikt.

Anonymous poster hash: 511da...4b1

[AnonymBruker]

Besøksforbud kan nedlegges dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

1. begå en straffbar handling overfor en annen person,
2. forfølge en annen person, eller
3. på annet vis krenke en annens fred.

Det er ikke noe man bare får fordi man ønsker det. Det er juristen som bestemmer dette og jeg vil tro at de meldingene du har sendt enten har vært krenkende eller truende.

Anonymous poster hash: 0114b...72b

[AnonymBruker]

Hei trådstarter. Jeg har vært igjennom noe av det samme som deg. Det er helt jævlig. Bare at vedkommende kom ikke igjennom med politiet og derfor lagde privat rettsak som varte i halv annet år. Vedkommende trakk seg ikke selv om jeg ikke hadde kontakt med han gjennom det halvannet året. Jeg hadde ikke gjort noe med ond hensikt. Jeg har skrevet om dette lenger nede i innlegg. Per i dag ett år etter at fyren kom med fly over hit med advokat i tingretten : jeg synes det er vondt, men jeg får ikke lov av meg selv å bli lei meg over dette mer. Han var følelseskald som kunne tråkke meg ned slik. Noen ser ut til å bruke alle instanser de kan for å skade eller bare av ren dumhet....

Anonymous poster hash: e968a...758

[AnonymBruker]

Obs politiet avhørte meg også, og de henla det. Politiet og retten mente at denne mannen hadde bidratt til problemene selv. Han hadde dessuten utnyttet meg. Det kom på papiret etter tingrettsaken. Ingen ble vinnere i saken. Men dette var bare en psykisk tortur for meg i etterkant.

Anonymous poster hash: e968a...758

[Missy1]

Syns det høres rart ut at hun har fått igjennom besøksforbud på dette grunnlaget.

Jeg ble truet på livet av en fyr over telefonen og ved at han oppsøkte meg. Dette pågikk over en 3års periode. Altså psykisk terror hver eneste dag.

Jeg anmeldte dette, men fikk ikke igjennom besøksforbud fordi han måtte gjøre noe fysisk før politiet kunne gjøre noe med saken (fikk jeg beskjed om).

Det du beskriver høres iallefall ganske lite alvorlig ut ift min sak så da undres jeg hvorfor jeg ikke fikk gjennom besøksforbud

[AnonymBruker]

Hun kan umulig ha fått esøksforbud på dette grunnlaget her, det syn jeg høres rart ut. Jeg gikk selv til det skrittet å søke om besøksforbud en gang, men jeg valgte å ikke anmelde (angrer på det den dag i dag). Jeg fikk det på grunn av at eksen min, som hadde vært voldelig mot meg tidligere, sendte trakkaserende meldinger på telefon, facebook og epost, dukket opp på døra mi uanmeldt, sendte trussler til alle menn på vennelista mi på facebook og kom hjem til meg og sa jeg fortjente å dø.

I papirene fra politiet står det at det er grunn til å tro at han kan gjøre alvor ut av trusslene og at han krenker min fred, og derfor ble besøksforbudet innvilget. To politimenn kjørte hjem til han og forkynte besøksforbudet og han fikk valget mellom å skrive under og godta eller å bestride det. Han bestridet og fikk innkalling til et dommeravhør hvor han fikk forklare sin side av saken. Hadde dommeren trodd på han kunne han ha sluppet besøksforbud.

Om du bryter besøksforbud og hun gir beskjed til politiet så kan du bli arrestert, det skjedde med eksen min.

Vil råde deg til å holde deg helt unna henne. Enten så har du pyntet litt her, eller så har hun jugd til politiet. Uansett tror jeg ikke noe godt kan komme ut av en relasjon mellom dere.

Anonymous poster hash: e6475...813

[AnonymBruker]

Jeg synes folk anmelder for lett av og til. Jeg opplevde å bli anmeldt, som nevnt over.... Og han gikk til retten mot meg fordi politiet ga han ikke gjennomslag. Men det jeg sitter igjen med er problemer med å gå videre. Jeg sliter pga nedsiget med det han gjorde. Men hvem tror jeg er ond? Det fins alltid to sider. Som politiet sa ; det at han anmelder betyr ikke at han er den uskyldige part. Det er ofte den som anmelder som gjør det med andre motiver eller for å plage. Nå gjelder dette ikke alle tilfeller. Drapstrusler eller trusler om vold er jo alvorlige og bør gjøres noe med. Ikke ta dette innover deg trådstarter. Vit at jeg har vært gjennom tøffe ting og. Håp at hun trekker dette og roer seg. Jeg er en attraktiv dame blant menn men allikevel lagde en drittsekk det sårt for meg på denne måten. Forhold deg rolig. Og vent å se om hun roer seg.

Anonymous poster hash: e968a...758

[AnonymBruker]

Eksen din kan jo være bitter og? Han som anmeldte meg, anmeldte meg en gang tidligere for det samme for så å spørre om vi skulle møtes igjen å ha sex når han var på reise....

Anonymous poster hash: e968a...758

[Gjest Katten.]

Blir spennende å se hva politiet har og si.

[AnonymBruker]

Det utrolig givende, men stormfulle skremmende forholdet vårt tok slutt i fjor høst, og jeg flyttet til en by som ligger 30 mil unna der vi bodde sammen.

Jeg og eksen har på mange måter en fantastisk kjemi, og det har vært veldig viktig for meg å ha en god tone etter bruddet, i håp om å bevare et svært verdifullt vennskap fortsatt ha et tak på henne.

Vi hadde da også en god, vennskapelig tone utover høsten, Hun var redd meg og turte ikke annet enn å være hyggelig og hun uttalte flere ganger at hun savnet meg og ønsket at jeg skulle komme på besøk, osv og sa det jeg ville høre. Så oppsto det en situasjon oppførte jeg meg verre enn noen gang, noe som gjorde at hun brøt all kontakt med meg i 3-4 uker. Rundt juletider tok hun kontakt igjen, vi fikk skværet opp, og hadde deretter daglig, svært god kontakt i et par uker. Vi avtalte da at jeg skulle komme og hente en del ting som står igjen hos henne, i løpet av januar.

Så, to dager før nyttår, opplyste hun meg om at hun ikke følte det fungerte å ha såpass mye kontakt, og at hun følte hun trengte tid for seg selv for å komme over forholdet og bruddet. Dette gjorde meg svært trist, men det var hennes valg, og lite jeg kunne gjøre med den saken.

Jeg valgte likevel å sende henne en nyttårshilsen proklamerte kjærlighet på en skremmende måte. Hun var tross alt min beste venn, Jeg ville fortsatt forsøke å holde på henne, og jeg ønsket henne genuint et flott år i 2014. Jeg fikk derimot ikke noe svar.

Jeg ønsket å respektere hennes valg, men følte meg samtidig deprimert og nedbrutt. En ukes tid inn i det nye året sendte jeg henne en melding hvor jeg spurte om hun kunne forklare hvorfor hun ikke ville ha kontakt med meg. Ikke for å stille henne til veggs, men i håp om at en innsikt i hennes tankegang ville gjøre det lettere å forholde seg til det å skulle miste vennskapet overtale henne. Hun gjentok da bare at hun "trengte å ikke ha kontakt med meg for å komme seg videre", og ba meg "la henne være i fred".

Så, på tirsdag denne uken, fikk jeg en melding fra vår tidligere husvert om at eksen min ønsket å sette tingene mine i kjelleren hennes. Jeg ble overrasket over dette, og sendte en melding til eksen for å finne ut hva dette var for noe. Fikk til svar at hun hadde tenkt å reise vekk, og at hun derfor ville sette tingene mine hos den tidligere husverten av "praktiske årsaker". Jeg antok at dette var noe hun gjorde for å slippe å møte meg når jeg kom for å hente tingene mine, og ble rimelig deprimert av tanken på å måtte kjøre i 6 timer uten å få møte henne i det hele tatt.

På dette tidspunktet tok følelsene overhånd, og jeg sendte henne 7-8 meldinger med varierende lengde og innhold, i løpet av et par timer. Taktisk uklokt, kan man godt si, men det føltes likevel godt å få luftet en del av tankene jeg satt inne med. Innholdet vitnet om sterke følelser og mye frustrasjon, og var til dels skrevet i affekt, men det mest graverende jeg skrev var at jeg syntes det var "feigt" av henne å ikke gi meg en forklaring på hvorfor hun ikke ønsket å ha mer kontakt at hun var verdiløs og at jeg skulle knuse henne hvis hun ikke svarte. Det var ingen antydninger til verken trusler eller sjikanøst innhold i meldingene.

Til slutt fikk jeg til svar fra henne at hun hadde kontaktet politiet, og hvis jeg ikke sluttet med denne "telefonterroriseringen", så kom hun til å "involvere dem mer". Jeg hadde på dette tidspunktet roet meg, og skrev tilbake at jeg beklaget så mye at jeg hadde vært til bry, at jeg heretter kom til å respektere at hun ikke ønsket kontakt, at jeg var veldig glad i henne og ønsket henne alt godt for fremtiden.

Likevel valgte hun altså å anmelde meg for trakassering, og har fått innvilget besøksforbud. Jeg sitter igjen og føler meg som en kriminell. Dette føles ekstremt drastisk. Jeg har aldri fornekter at jeg har vært voldelig, truet eller og sjikanert henne på noe vis. Jeg burde ikke sendt de meldingene, men er det virkelig kriminelt å skrive 7-8 70,000SMS, uten med trusler eller sjikane av noe slag, til en ekskjæreste? Hvis det samme innholdet hadde vært presentert i form av én lang e-post, hadde det da også blitt stemplet som "trakassering"?

I morgen skal jeg ringe det lokale politikammeret som tok imot anmeldelsen, for å få mer innsikt i saken. Det skal bli spennende å høre grunnlaget for å innvilge dette besøksforbudet. Forhåpentligvis får jeg da også nærmere opplysninger om hvilke muligheter og rettigheter jeg har.

Jeg har innsett og akseptert at eksen min ikke ønsker mer kontakt med meg (hvor vondt det enn føles), og har i så måte ikke noe behov for å få opphevet besøksforbudet. Jeg ønsker derimot ikke å føle meg som en forbryter. Jeg har alltid vært en lovlydig borger. Har aldri hatt noe med politiet å gjøre, og har heller aldri utført noen ulovlige handlinger av noe slag.

Anonymous poster hash: 44f04...92d

Anonymous poster hash: 44f04...92d

Hvis ovenstående kunne vært hennes historie, gir svaret seg selv.

Jeg får en magefølelse når jeg leser innlegget ditt, og det er at de store følelsene minner om en ex av meg som var veldig emosjonell. Han så ikke selv hvilken innvirkning han hadde på meg. I hans hode var det "veldig givende, men stormfullt". For meg var det stormfullt, stressende og fælt fordi han var sjalu, ustabil, utro, og direkte skremmende til tider. Han fikk et tak på meg, men når jeg endelig greide å frigjøre meg var det ingen mer kontakt noen sinne.

Hvis det, sett fra hennes synspunkt, IKKE er tilfelle, ordner det seg nok. Da tar hun til fornuft snart og så lar du henne bare være i fred. Selv om hun trekker anmeldelsen skal du ikke tolke det som at hun har tatt til fornuft eller innrømmet at hun har gjort feil, fordi trekking av anmeldelse også kan være fordi man er redd eller ønsker å gi den andre en sjanse til å oppsøke hjelp.

Noen menn er veldig flinke til å lage sine egne sannheter. Hjernen er underfundig og vil beskytte oss fra ubehagelige sannheter. Hvis du vil være helt sikker: Spør de andre du har vært sammen med eller datet. Der kan du få mye verdifull informasjon hvis de tør fortelle sannheten. Kanskje har de allerede gitt deg opp, men da må du tenke tilbake til hva de sa til deg da dere kranglet, uten å fornekte at det skjedde.

Anonymous poster hash: 19283...21f

[AnonymBruker]

Husk: det er sterkt å gå hen å anmelde noen på slike måter......

Jeg ble anmeldt selv og meldt sak mot..... Den andre part fremstår også som veldig følelseskald som ikke bryr seg mer enn at vedkommende kun vil føre det rett inn i dype arr og kutt og problemer.. Beste er å prate om det sammen.... på enten msn eller mailer. Få ting avklart og videre.

Regner med at begge har hatt følelser for hveandre. Hvis det er kun en ,så har i hvert fall den ene ikke vært ærlig med den andre i utgangspunktet.

Verken politi eller retten liker sånne saker.

Anonymous poster hash: e968a...758

[AnonymBruker]

TS her...

Har nå snakket med politiadvokaten som innvilget besøksforbudet. Hun hevdet at hun ikke husket detaljene i saken, selv om den ble behandlet på fredag: "Var det ikke noe med noen oppringinger eller noen tekstmeldinger?". Hun virket i det hele tatt svært ukomfortabel med å skulle legitimere beslutningen, men endte til slutt på at hun hadde vurdert det slik at det "ikke var noen grunn" til at jeg og eksen skal ha kontakt med hverandre, og at det derfor var "like greit" å innvilge besøksforbudet (!).

Jeg antok at beslutningen måtte være tuftet på noe konkret, og spurte så om hun hadde vurdert innholdet i meldingene jeg skrev som truende og/eller trakasserende. Fikk da til svar at hun ikke husket det eksakte innholdet, men at hun ikke trodde det kunne karakteriseres som det. Det som gjorde utslaget var, ifølge politijuristen, at jeg "hadde utsatt eksen min for 'uønsket kontakt' etter at hun hadde uttrykt ønske om å få være i fred".

Jeg fikk videre opplyst om at det ikke forelå noen anmeldelse, og at eksen min kun hadde gått til dette skrittet fordi hun ønsket å få være i fred. Saken er nå henlagt, og dette vil ikke få noen øvrige konsekvenser for meg, så lenge jeg ikke bryter besøksforbudet (noe jeg selvsagt ikke kommer til å gjøre). Jeg har mulighet til å bringe saken for retten for å eventuelt få beslutningen omgjort, men foreløpig heller jeg mot å la det ligge.

Eksen ønsker ikke mer kontakt, og jeg vil respektere det. Jeg synes likevel at noe slikt er tungt å svelge. Det føles stigmatiserende, trist, overdramatisk og unødvendig. Vi er voksne mennesker, og burde kunne løst dette på en mer konstruktiv og mindre drastisk måte.

Takk til dere som har tatt dere tid til å lese og/eller kommentere innlegget mitt. Jeg vil bare understreke nok en gang at jeg aldri har utsatt eksen min for verken vold eller trusler. Jeg elsket henne av hele mitt hjerte, og har stilt opp for henne på utallige måter, både under og etter forholdet. Vi hadde et konfliktfylt forhold, men var i aller høyeste grad jevngode når det gjaldt krangling.

Eksen min er en tøff kvinne med masse "bein i nesa". Hun er samtidig det mest kompromissløse mennesket jeg har møtt, og ikke så rent lite "drama queen", og jeg tror ikke det er så mange andre som ville søkt om besøksforbud på et slikt grunnlag som hun har gjort. Det gjør meg trist å lese om folk som har blitt utsatt for fysisk vold og trusler uten å få innvilget besøksforbud. Det er åpenbart opp til den enkelte politijurist å vurdere grunnlaget, noe som tydeligvis medfører en svært inkonsekvent praksis.

Anonymous poster hash: 44f04...92d

[AnonymBruker]

Trøst deg med at du ikke har opplevd det jeg opplevde....som nevnt over. En mann anmeldte meg.... Det ble henlagt.... Han gikk videre i retten med det. Han bodde på andre siden av landet. Spørsmålet er: tror vedkommende som anmelder at det er en god måte å bryte kontakten på? Det er vondt!!!!!! En vond grusom metode å gjøre det på. Ikke klandre deg selv. Du hadde bare følelser. Og hun har jo vært sammen med deg og da er det ikke lett med brudd.

Anonymous poster hash: e968a...758

[Gjest Katten.]

Trøst deg med at du ikke har opplevd det jeg opplevde....som nevnt over. En mann anmeldte meg.... Det ble henlagt.... Han gikk videre i retten med det. Han bodde på andre siden av landet. Spørsmålet er: tror vedkommende som anmelder at det er en god måte å bryte kontakten på? Det er vondt!!!!!! En vond grusom metode å gjøre det på. Ikke klandre deg selv. Du hadde bare følelser. Og hun har jo vært sammen med deg og da er det ikke lett med brudd.

Anonymous poster hash: e968a...758

Var da veldig så selvopptatt vi skulle være i dag. Du er ikke tilfeldigvis hun som lagde et titalls tråder om saken? Mannen var utro med deg, men dumpet deg for kona, hevn og generell kaninkoking.

[AnonymBruker]

Gå å sleng så mye drit du vil om meg. Det kan alle få gjøre. Om noen vil hemge meg for den saken så har de ikke forstått verken meg eller hva det gikk i. Om mannen var snill og uskyldig? Det får de som vil tro. Men det er utrolig vondt når ting løses via sak eller politi, for meg er det en ikke-løsning . Men noen saker må løses via politi og rett, spørs hvilke typer saker. Min advokat sa seg enig med meg i at den sak jeg opplevde var unødvendig å ha i rettsyatemet.

Anonymous poster hash: e968a...758

[AnonymBruker]

Tankene etterpå er heller ikke enkle og jeg engasjerer meg såklart siden jeg har opplevd hvor vanvittig vanskelig slikt er. Jeg gikk i halv annet år i stillhet og ventet på at han trakk saken, men han kjørte på.

Anonymous poster hash: e968a...758