Venninne som ikke bidrar med en dritt "hjemme"..

[AnonymBruker]

Jeg lot en venninne få bo hos meg en periode, da (eks)kjæresten hennes hadde kastet henne ut å hun ikke hadde noe andre steder å dra.

Til tross for at jeg bor i en knøttliten leilighet sammen med sønnen min og vi alle tre måtte dele soverom (har en gjesteseng).

Jeg visste ikke hvor lenge hun kom til å bli og derfor avtalte vi ikke noe husleie e.l, men at hun bare skulle bidra med litt mat. (Tror hun kjøpte med ett brød en gang..)

Det gikk to måneder før hun fant seg ett annet sted å være.

Hun jobber egentlig hele uken, men i denne perioden syntes hun vel synd på seg selv og gikk på jobb når det "passet" henne, ringte å sa hun var "syk" så hun kunne ligge på sofaen hjemme å deppe.

Jeg derimot er i påvente av jobb og har ett barnehagebarn som skal legge seg og stå opp tidlig. Vi har våre egne rutiner hver dag, og når hun bodde hos oss, ble alt snudd litt på hodet.

Hun kom å gikk som det passet henne. Så fort hun begynte å kjede seg hjemme, dro hun ut med andre venner.

Hun tok aldri noe hensyn.

Vi kunne dra å handle å avtale å spise middag sammen, men så kunne hun ikke komme likevel eller så ble hun 1-2 timer forsinket, fordi hun var ute "med en venninne eller var på kjøpesenter." Det var stort sett det hun gjorde.

Hun ryddet ikke opp etter seg etter hun hadde spist, kastet fra seg håndklær og klær over alt og hjalp aldri til med noe her hjemme. At jeg tar oppvasken 3 ganger om dagen, er ikke fordi jeg synes det er GØY, men fordi at NOEN må gjøre det.. Mulig hun tenkte at "siden jeg uansett er hjemmeværende, har jo jeg plenty av tid til det"..

Men det er ikke det jeg ønsker å bruke tiden min på!

Når jeg lar henne få bo hos meg, forventer jeg jo at hun gjør seg mest mulig "usynlig" og rydder opp etter hvertfall seg selv.

I tillegg sa jeg fra en gang at jeg ville ikke at hun skulle komme hjem så sent, etter som sønnen min legger seg tidlig og at jeg vil ha det stille. Og at om hun skal hente noe klær e.l. på soverommet, kan hun hente det ut før han legger seg.

Hun nikket forstående og samme kveld kom hun hjem kl. 23.30 på kvelden og raser inn på soverommet i full vinterpåkledning for å hente noe, for da skulle hun plutselig sove hos eks'en. Da hadde jeg ventet på henne hele kvelden, så jeg skulle slippe å legge meg med ulåst ytterdør.

Kan også legge til at hun hadde en liten hund, som var her hele tiden uavhengig av hvor hun var. Hun kunne plutselig finne på å sove hos en annen venninne eller eks'en, og hunden tok hun som en selvfølge at bare kunne bli igjen.

Nå har det andre bostedet skjært seg også, og hun har bedt om å få bo hos meg en periode igjen. Jeg klarte ikke å si nei, etter som jeg vet at hun ikke har andre steder å gå. Men hvordan skal jeg nå frem til henne? Om hun skal bo hos meg, må det være på mine premisser. Det er jo ikke noe hotell hvor man kan komme å gå når man vil.
Jeg har også delt omsorg for barnet mitt, så jeg setter pris på selskapet hennes når barnet ikke er hjemme, men det betyr ikke at jeg ikke vil at hun skal bidra litt mer for det.

Hva synes dere? Krever jeg for mye?

Anonymous poster hash: ed036...31a

[Barcelone]

Jeg skjønner ikke at du slipper henne inn i hjemmet ditt igjen jeg. Makan til egoistisk kjerring. Synes du skal si at du har tenkt deg litt om og at hun dessverre ikke kan bo hos deg. Hun er da voksen og må greie å finne seg et sted å bo.

[Katniss]

Si nei. Det er jo en grunn til at INGEN andre vil ha henne boende hos henne, fordi hun behandler hjemmene deres som en grisebinge.

[Gjest Whitestripes]

Henne hadde jeg ikke latt bo hos meg igjen, nei. Ikke på vilkår. Det er ikke farlig å si nei, vet du.

[AnonymBruker]

Du vet hvordan hun er, og du sier allikevel ja. Du kan ikke endre sånne folk. Si nei. Jeg har ingen sympati for folk som hopper ut i vanskelige situasjoner når de kjenner konsekvensene, og deretter klager over hvordan hverdagen ble. Det høres heller ikke spesielt bra ut for barnet ditt at det flakker en dame inn og ut som ikke gjør deg glad.

Anonymous poster hash: 989da...390

[Antoinette]

Ring henne og si at pga. sønnen din så kan du ikke. Han må gå først.

Og er hun virkelig en "venninne" av deg når hun oppfører seg sånn.

[Thinkerbell.]

Si ja på de betingelsene du nevner her, og informer henne om at hun må flytte på dagen om hun ikke respekterer dine regler!

[AnonymBruker]

Jeg har vært i situasjonen hvor jeg har bodd hos en venn en periode og hvor jeg har hatt en venn bo hos meg en periode.

Jeg ser på det som en selvfølge at når man bor hos noen. rydder man opp etter seg selv. Jeg pleide også å vaske huset og klærne hans mens han var på jobb som takk for at jeg får bo der. pluss lage mat.

VIs det ikke skjer automatisk er det ikke urimelig å stille krav til de at de må gjøre noe. Når det bor flere mennesker der blir det mer rot.

Anonymous poster hash: a3d90...925

[AnonymBruker]

Hadde aldri latt henne flytte tilbake. Er jo en grunn for at hu blir kasta ut overalt.

Anonymous poster hash: ac6ca...3ee

[AnonymBruker]

Da får hun iallefall betale for både kost, losji og vaskehjelp- og kokketjenester.

Anonymous poster hash: 4cddf...f90

[altflyter]

Hadde aldri giddet, men det var ikke det du spurte om ! Når saken er sånn at hun skal være hos deg, så syntes jeg at du skal lage en liste med kjøreregler, så gjør du det så enkelt. Som å si at om hun ikke følger dine regler i ditt hjem, så får hun finne seg en annen plass å bo!

Endret 19. januar 2014 av altflyter

[AnonymBruker]

Skjønner at du ikke vil si nei,men hun kan ikke bo hos deg og oppføre seg som sist!

Du må være helt klar på hvordan det må fungere,og sørg for at hun forstår og følger det opp!

Hunden er ikke ditt ansvar,så den skal h u n ta vare på,ogg eventuellt ha med seg.

For min del vet jeg ikke om jeg hadde gitt henne en ny sjanse...

Anonymous poster hash: e9bb8...802

[altflyter]

Og så må hun så klart betale!

[Gjest Gjest]

Du forstår vel hvorfor typen kastet henne ut?

[Gjest Chloe87]

Jeg hadde aldri tatt henne inn igjen. Jeg forstår jo at det er vanskelig å si nei siden det er ei venninne, men utifra hva du forteller så virker hun ikke akkurat som en GOD venninne. Hun er av typen som tar og tar, men aldri gir tilbake. Det er tydelig at du er veldig snill og dette utnytter hun for alt det er verdt. Hun oppfører seg jo som om hun bor på et hotell hvor du er stuepiken som rydder og vasker etter henne i tillegg til å være kokk og servitør. I tillegg betaler hun ikke ett øre for dette og alt hun har bidratt med tidligere er et brød?! Ikke rart hun spør om å få bo hos deg igjen, hun har det jo som plomma i egget. Toppen av kransekaka er at hun ikke tar hensyn til din sønn!

Selv om det er vanskelig: si nei, si leiligheten er for liten for tre og sønnen din trenger all din oppmerksomhet.

[Gjest Mupsi]

Enten må du si klart i fra til henne om de tingene du nevner her, eller så sier du at du føler du har gjort ditt/hatt nok besøk for en stund og at hun må finne seg et annet sted fordi du trenger å ha leiligheten alene siden den er så liten.

[AnonymBruker]

Så utakknemlig.

Jeg måtte en periode bo oppå et vennepar av meg fordi jeg ble kastet ut av eksen på dagen.

Jeg var hjemmeværende også fordi jeg kom fra andre siden av landet og måtte flytte skoleplass og hele greia.

Jeg tok ofte oppvasken, ca annahver dag, vasket huset når jeg følte det trengtes, hentet posten, vasket alle klærne våre, tørket støv osv.

Med andre ord, ikke noe jeg ikke hadde gjort om jeg hadde bodd alene heller. Og siden de var så snille og lot meg bo der uten å betale hverken mat eller leie, hvorfor ikke gjøre noe i gjengjeld.

Laget også ofte middager når de to kom slitne og stresset hjem fra jobb.

Det var koselig for alle at jeg var der, når jeg til slutt fikk meg noe eget så gråt vi alle da jeg flyttet ut

Anonymous poster hash: 34407...66b

[AnonymBruker]

Siden hun gjør som det passer henne kan hun neppe være en venn å samle på. Men snakk med henne og forklar hvorfor du ombestemte deg.

Anonymous poster hash: 60c82...824

[Gjest Guilty]

Jeg hadde aldri latt henne flytte tilbake. Hadde ringt og sagt at det ikke passer seg allikevel og stått på det. Men om du absolutt vil gi henne en sjanse syns jeg du får bare være ærlig og streng med henne og si at du forventer at hun tar seg av hunden sin, at hun rydder etter seg og hjelper til med husarbeidet, er med på å kjøpe inn mat og at hun ikke kan brase inn og ut sent. Jeg hadde personlig også sagt at hun måtte betale for seg. Hvis hun ikke holder dette fra dag en så bør du pakke sakene hennes om hun er uvillig og si ifra at hun må finne seg et annet sted med en gang. Man oppfører seg ikke sånn om man er så heldig å få bo med andre og du og sønnen din skal ikke måtte endre deres rutiner og du må ikke få det vanskeligere av at hun bor der.

[Betasuppe]

Var i samme situasjon selv. Men jeg kastet han ut fordi han ikke betalte.

Nå er saken at du allerede har sagt ja. Det gjør situasjonen vanskeligere.

Bare si at det ikke passer alikevel. Det er faktisk verdt å miste vennskapet over (hvis du kan kalle dette vennskap).

Du må tenke på ungen din. Drit i hva som skjer, bare si NEI.