"vi leker aldri med barna"

[AnonymBruker]

Det er noe jeg stadig får høre, akkurat som at det er så gjevt. Det virker som det er status at barna klarer å leke alene. Og de som sier det er så fornøyd med at de ikke aktiviserer barna i stor grad. Hvertfall inne i huset. For mange av de jeg kjenner tar med seg barna på skogstur, og skiturer nesten hver lørdag og søndag. Og hvis ikke det er å aktivisere så vet ikke jeg! Men det virker ikke til at disse foreldrene er av samme oppfatning siden de aldri aktiviserer barna, i følge dem selv.

Hva tenker dere om det? Er det å stadig vekk ta med ungene på tur i helga å aktivisere? Og hvorfor er det så "viktig" at barna leker selvstendig inne? Et det ikke koselig og ikke minst en del av et godt samspill og leke med barna sine?

Anonymous poster hash: a3de5...7ba

[Adelia]

Tror det er ganske ille når folk sier det. Det er jo snakk om grunnleggede lekekompetanse og grunnregler for sosialt lek. Altså barn skal kunne leke etterhvert alene uten å være avhengig av voksne, MEN da mener jeg ikke at voksne skal slutte å leke ned barn. Har jobbet i bhg, og ser lett hvem som "ikke kan leke", og ikke har hatt noen i nærmiljøet å leke med. Derfor er dette et stort fokus i bhg, slik at ingen havner utenfor.

[Vera Vinge]

Men det høres ut som du snakker om to forskjellige ting. Man kan jo fint være mye aktivt sammen med barna sine selv om man ikke sitter så mye på gulvet og leker med dem. Jeg sitter f.eks. ikke så mye og leker med biler på gulvet med 2-åringen (faren gjør det derimot mer), men vi er jo masse aktivt sammen likevel. Enten ved at jeg sitter i sofaen ved siden av og leser avisa og prater med ham samtidig. Eller vi lager mat, går på tur, leser bok eller andre aktiviteter. Men jeg må si jeg er veldig glad for at han ikke krever en voksen ved siden av seg når han skal leke med lekene sine. Det høres for meg veldig slitsomt ut, i tillegg til at jeg syns det er en verdi at de kan leke selv. Men det er mye som kan regnes som lek, da. Jeg tar ofte sønnen min med meg på ting jeg skal gjøre. Er jeg på badet, kan han f.eks. få leke med smykkene mine og han kan gjerne pynte meg. Eller jeg hiver ham oppi dobbeltsenga for å tøyse litt med ham der. Man kan mao. ha mye kvalitetstid sammen sommer barnet regnes som lek, uten at man sitter på gulvet. Og jeg regner med at det er det disse foreldrene også snakker om? Det er vel ingen som ville skrytt av at man aldri aktiviserte barna sine? Det å ha barn handler jo også om å introdusere dem for gode opplevelser. Men ikke 24/7.

[Gjest Maman]

Men det høres ut som du snakker om to forskjellige ting. Man kan jo fint være mye aktivt sammen med barna sine selv om man ikke sitter så mye på gulvet og leker med dem. Jeg sitter f.eks. ikke så mye og leker med biler på gulvet med 2-åringen (faren gjør det derimot mer), men vi er jo masse aktivt sammen likevel. Enten ved at jeg sitter i sofaen ved siden av og leser avisa og prater med ham samtidig. Eller vi lager mat, går på tur, leser bok eller andre aktiviteter. Men jeg må si jeg er veldig glad for at han ikke krever en voksen ved siden av seg når han skal leke med lekene sine. Det høres for meg veldig slitsomt ut, i tillegg til at jeg syns det er en verdi at de kan leke selv. Men det er mye som kan regnes som lek, da. Jeg tar ofte sønnen min med meg på ting jeg skal gjøre. Er jeg på badet, kan han f.eks. få leke med smykkene mine og han kan gjerne pynte meg. Eller jeg hiver ham oppi dobbeltsenga for å tøyse litt med ham der. Man kan mao. ha mye kvalitetstid sammen sommer barnet regnes som lek, uten at man sitter på gulvet. Og jeg regner med at det er det disse foreldrene også snakker om? Det er vel ingen som ville skrytt av at man aldri aktiviserte barna sine? Det å ha barn handler jo også om å introdusere dem for gode opplevelser. Men ikke 24/7.

Slik er det hos oss også. Datteren vår kan være med på alt vi gjør, og hun leker ofte med faren sin på gulvet. Men vi syns det er viktig at hun finner på leker selv, at hun bruker fantasien og leker selvstendig. Det er ikke foreldrenes rolle å finne på hva barna skal leke, eller være med og styre leken.Det er viktig at barn lærer slikt selv.

Vi drar opp i marka hver helg, men også der får hun leke fritt uten at vi nødvendigvis må delta så mye i leken. Hun har mange jevnaldrende å leke med ute også.

[Gjest Passing by]

Jeg har barn som er flinke til å aktivisere seg selv men de elsker at jeg er med og leker innimellom. Da går det gjerne i lego, perling, tegning, modelleire, da koser vi oss sammen. Men stort sett finner de på noe selv, sammen med venner eller bare er i nærheten når de leker. Lek kan være så mangt.

[Sophie-Ann]

Jeg er enig med Vera Vinge her. Jeg sitter aldri på gulvet med yngstemann, men vi har felles aktiviteter i helgene. I ukedagene gjør vi husarbeid sammen

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Vera Vinge her. Jeg sitter aldri på gulvet med yngstemann, men vi har felles aktiviteter i helgene. I ukedagene gjør vi husarbeid sammen

Jeg stusser over dette. Går dere ikke glipp av en del samspill ved å aldri sitte på gulvet med dem? Ikke skjønner jeg hvordan det går heller, at ungen alltid godtar å leke alene.

Anonymous poster hash: d0d08...8d3

[Gjest Dorey]

Jeg synes det er gøy å leke på gulvet jeg! Men Knerten kan også leke litt for seg selv, uten at jeg vil forstyrre.

[Sophie-Ann]

Jeg stusser over dette. Går dere ikke glipp av en del samspill ved å aldri sitte på gulvet med dem? Ikke skjønner jeg hvordan det går heller, at ungen alltid godtar å leke alene.

Anonymous poster hash: d0d08...8d3

Nei, hvorfor går vi glipp av samspill?? Det er jo ikke hva man gjør som er viktig, men at man gjør noe sammen. Jeg leser f.eks for henne hver kveld. Husarbeid er kjempe koselig å gjøre sammen og det går som en lek. Barn vil bli sett, og så lenge de blir sett, spiller det ingen rolle i hvilken setting tenker jeg.

[Vera Vinge]

Jeg stusser over dette. Går dere ikke glipp av en del samspill ved å aldri sitte på gulvet med dem? Ikke skjønner jeg hvordan det går heller, at ungen alltid godtar å leke alene. Anonymous poster hash: d0d08...8d3

Jeg skjønner ikke hva man går glipp av. Jeg er jo masse aktivt sammen med barnet mitt selv om jeg bruker lite tid på gulvet. Det ene er at han jo tar med leker bort til meg for å få meg med innimellom, det andre er jo at vi gjør andre ting sammen. Vi snakker jo masse sammen også, selv når vi gjør ulike ting. Ellers er vel barn forskjellige der - noen leker godt alene, mens andre ikke gjør det. Og litt med vanen, at man ikke automatisk tenker at man må ha en lekekamerat. Men altså, det at man sjelden eller aldri setter seg på gulvet for å leke, betyr ikke at man ikke leker (hvis du utvider begrepet litt). Jeg tror også det er lurt at barn ser at ting må gjøres i huset, at man ikke kan være disponibel for gulvlek hele tiden. Mange små barn syns jo det er like morsomt å være med på det vi gjør som at vi leker med duplo (men man må jo da tåle at husarbeidet kan gå litt saktere).

Endret 20. januar 2014 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

Jeg leker ikke med barna. Har prøvd, men klarer ikke om det stod om livet å spille engasjert i lek med biler, brannmann Sam eller kaptein Sabeltann. Ungene gjennomskuer meg og forstår at jeg ikke er helt med. I stedet er jeg ute med dem, kan godt sitte og grave i sandkassa eller fjæra, gå i skogen, dytte de på huska osv. Inne maler og tegner vi, leser bøker eller baker. De er ofte fornøyd hvis de får hjelpe til å taut av oppvaskmaskinen eller får en klut de kan tørke støv med.

Tror ungene overlever og de er flinke til å leke uten at je setter dem i gang eller foreslår hva de skal holde på med.

Anonymous poster hash: e1d72...90c

[Gjest Keikolina]

Sitter aldri på golvet å leker med barna.

[Gjest Bringebær55]

Hvis datteren min sitter på gulvet og har en fin lek, så lar jeg henne sitte der å leke. Andre ganger er hun veldig ratløs og finner liksom ikke roen noe sted, da prøver jeg å hjelpe henne med å starte en lek eller aktivitet.

Og andre ganger igjen så inviterer hun oss inn i leken hun har holdt på med i en stund.

Jeg synes begge deler er viktig, at man leker og er sammen med barna, men og at de kan få leke og utforske litt på egenhånd. Men om det er viktig for meg eller 2 åringen min kan jo diskuteres.

Endret 20. januar 2014 av Plulakken