Ny "venninne" virker uinteressert

[AnonymBruker]

For ca 6 måneder siden ble jeg kjent med en venninne av en venn. Vi fant tonen og møttes noen ganger bare oss to uten vår felles venn.

Hun tok mest initiativ til å finne på ting, men sist vi møttes virket hun veldig overlegen og sa nesten ikke et ord til meg - vi var sammen med et par andre da. Etter det har hun tatt initiativ til å møtes én gang, men da kunne ikke jeg.

Senere har jeg tatt initiativ et par ganger, men da kan jeg ikke akkurat si at hun virket overbegeistret for å finne på noe. F eks hvis jeg spør om vi skal finne på noe, svarer hun "jada". Også ikke noe mer.. Har forsøkt å si "bare si fra når det passer" eller noe i den duren, men får bare tilbake at "ja, det skal hun gjøre" også hører jeg ikke noe mer. Nå gidder jeg ikke mer, for jeg føler at hun ikke er interessert i det hele tatt, men bare svarer for å være høflig.

Burde jeg bare droppe henne? Eller hva hadde dere gjort?

Anonymous poster hash: 6c3ba...f1d

[AnonymBruker]

Enten er hun sint på deg av en grunn, eller så er hun uinteressert.

Anonymous poster hash: 63f39...f8e

[AnonymBruker]

Bare la henne være.

Anonymous poster hash: 65d7e...05e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gjort noe som hun kunne blitt sur for, så da er hun nok uinteressert. Da gidder jeg ikke mer

Anonymous poster hash: dd6bb...e06

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke lurer deg selv litt nå? Hun tok mest initiativ til å finne på ting, sa du. Kanskje hun er lei, kanskje fordi DU ikke har virket interessert, og kanskje hun har sett sider av deg som gjør at hun blir skeptisk. Slikt finner du ikke ut av hvis du bare skal avskrive folk.

Anonymous poster hash: f6ef9...d99

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke lurer deg selv litt nå? Hun tok mest initiativ til å finne på ting, sa du. Kanskje hun er lei, kanskje fordi DU ikke har virket interessert, og kanskje hun har sett sider av deg som gjør at hun blir skeptisk. Slikt finner du ikke ut av hvis du bare skal avskrive folk.

Anonymous poster hash: f6ef9...d99

Hmm, de gangene hun tok initiativ ble jeg alltid med, bortsett fra én gang. Og jeg har jo tatt initiativ noenganger nå da. Hvor hun ikke gir noe særlig respons.. det er bedre at hun sier ifra hvis det er noe galt enn å gå i månedsvis uten å si noe, da blir det litt vanskelig. Jeg pleier ikke å avskrive folk fordi jeg har aldri opplevd at noen bare plutselig blir sånn..

Anonymous poster hash: dd6bb...e06

[AnonymBruker]

Hmm, de gangene hun tok initiativ ble jeg alltid med, bortsett fra én gang. Og jeg har jo tatt initiativ noenganger nå da. Hvor hun ikke gir noe særlig respons.. det er bedre at hun sier ifra hvis det er noe galt enn å gå i månedsvis uten å si noe, da blir det litt vanskelig. Jeg pleier ikke å avskrive folk fordi jeg har aldri opplevd at noen bare plutselig blir sånn..

Anonymous poster hash: dd6bb...e06

Kanskje hun er konfliktsky, eller kanskje du har vist deg som en person det ikke går an å si sannheten til - uansett hva du selv måtte synes. Du må nesten bare spørre henne hva som er greia.

Anonymous poster hash: f6ef9...d99

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare spørre henne? Om alternativet er å fortsette i samme bane i uvitenhet eller droppe henne, må det da være bedre å bare spørre tenker jeg?

Anonymous poster hash: 7c9ac...d23

[super-s]

Jeg er sånn som i perioder kan ta lite initiativ, og kan avtale med venner om at jeg eller de skal si fra når vi har tid, og så blir det bare glemt, fordi det kommer opp andre ting. Fra min side så har det ingenting med dem å gjøre at jeg ikke tar kontakt. Jeg er verken sur på dem eller uinteressert i å møte dem. Hvis vi ikke avtaler tidspunkt der og da, så får jeg "aldri" tid, for det dukker opp andre ting underveis!

[strawberry]

Jeg har også mista kontakt med ei, rett og slett fordi hun er veldig innpåsliten. I tillegg bor hun et lite stykke unna, og det er veldig upraktisk å ta buss den strekningen, og jeg har ikke alltid tilgang på bil. Det er også flere jeg kjenner som synes hun er veldig innpåsliten, f.eks kan hun påstå "du er bestevenninnen min!" før vi har snakket sammen nesten.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som kommer med små stikk relativt ofte i løpet av et besøk. Akkurat som hun ikke skjønner det sjøl, men jeg synes det er kjipt og minimerer kontakten med henne pga det. Hun liker å fortelle "sannheten" til folk, men tåler ikke å få den servert tilbake. Grunnen til at jeg ikke dropper henne helt er fordi vi har en lang fortid sammen og vi har god kjemi og snakker lett sammen sånn generelt. Har ikke orket å tatt det opp, for jeg tror ikke hun hadde tålt å høre sannheten.

Anonymous poster hash: d18d3...e6f

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som kommer med små stikk relativt ofte i løpet av et besøk. Akkurat som hun ikke skjønner det sjøl, men jeg synes det er kjipt og minimerer kontakten med henne pga det. Hun liker å fortelle "sannheten" til folk, men tåler ikke å få den servert tilbake. Grunnen til at jeg ikke dropper henne helt er fordi vi har en lang fortid sammen og vi har god kjemi og snakker lett sammen sånn generelt. Har ikke orket å tatt det opp, for jeg tror ikke hun hadde tålt å høre sannheten.

Anonymous poster hash: d18d3...e6f

Da er du vel nettopp konfliktsky og prikk lik henne selv...

Anonymous poster hash: 63f39...f8e

[Gjest BettyBoop]

Jeg tenker det er sånt som er så negativt med oss jenter. Gutter kan godt være like gode kompiser selv om de ikke har sett hverandre på leenge, mens jenter er sånn at de blir sure for slikt og så tenker man "Nei hun er så overlegen og gidder aldri å finne på noe så da gidder jeg ikke henne mer" og så kutter de ut venninner fordi man ikke har jevnlig kontakt.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er litt sånn selv. Når jeg først traff henne var det på en måte jeg som tok initiativ hver eneste gang nesten, tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger hun gjorde det.

Men jeg følte på en måte at selv om jeg f.eks. spurte om jeg kunne stikke innom henne en tur, så virket hun alltid glad for å se meg og som om hun var interessert. Så derfor tenkte jeg ikke noe mer på det, og sånn har det egentlig fortsatt. Men jeg vet selv at jeg er litt "oversosial" av meg. Denne venninna stakk jeg gjerne på besøk til ca. en gang i uken, og tenker jo av og til på om hun er lei meg eller vil ha fred, og derfor aldri tar kontakt tilbake.

Allikevel så er det et vennskap jeg setter veldig høyt, og føler meg alltid velkommen, og hun virker interessert når vi møtes. Derfor har jeg egentlig bare bitt i meg at det er jeg som er initiativtakeren. Vennskapet betyr mer for meg enn å henge meg opp i hvem som inviterer og hvor ofte.

Jeg var dessuten veldig sjenert av meg langt opp i 20-årene, og turte aldri å invitere eller ta initiativ til noe som helst. Overanalysrte ting i sosiale settinger noe helt ekstremt, og det sliter jeg litt med ennå, men langt i fra så mye. Å spørre om jeg kunne komme innom en tur til noen (som jeg ikke hadde kjent i minst et år eller to) virkerthelt fjernt for meg på den tiden, og tenkte at om jeg ikke ble invitert, så ville de sikkert ikke se meg. Nå tror jeg ikke den tanken helt stemmer. Noen er bare mer redd for å ta intiativ eller rett og slett giddalause enn andre. Når jeg da føler at jeg har et godt vennskap med noen, og de ikke virker lei av meg, så skal jeg heller bite i meg at det er jeg som må ta initativ.

Anonymous poster hash: 2f7c9...438

[Adhara]

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker og svar til dette.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Jeg har også mista kontakt med ei, rett og slett fordi hun er veldig innpåsliten. I tillegg bor hun et lite stykke unna, og det er veldig upraktisk å ta buss den strekningen, og jeg har ikke alltid tilgang på bil. Det er også flere jeg kjenner som synes hun er veldig innpåsliten, f.eks kan hun påstå "du er bestevenninnen min!" før vi har snakket sammen nesten.

Ts her. Jeg er ihvertfall ikke innpåsliten. Da er det isåfall hun som har vært det, hvis vi skal begynne å snakke om å være innpåsliten (?). Har som sagt ikke fått tatt initiativ så mange ganger, rett og slett fordi hun har kommet meg i forkjøpet hver gang, men nå som jeg har tatt initativ et par ganger, så får jeg liksom den uinteresserte minen tilbake..

Jeg tenker det er sånt som er så negativt med oss jenter. Gutter kan godt være like gode kompiser selv om de ikke har sett hverandre på leenge, mens jenter er sånn at de blir sure for slikt og så tenker man "Nei hun er så overlegen og gidder aldri å finne på noe så da gidder jeg ikke henne mer" og så kutter de ut venninner fordi man ikke har jevnlig kontakt.

Det handler ikke om å være overlegen da. Og hvis du har lest alle innlegene mine så ser du jo at jeg har flere venninner jeg ikke ser hver uke eller hver måned eller hvert halvår eller hvert år for den saks skyld. Det handler om å være ærlig. Hvis jeg spør noen om de vil finne på noe og de svarer helt likegyldig og egentlig litt uinteressert tilbake, så blir jeg jo sittende igjen som et spørsmålstegn. Det er faktisk lov til å si ifra hvis man ikke orker å treffes pga det har skjedd et eller annet eller noe. Jeg sier alltid ifra til mine andre venner hvis jeg har en periode hvor ting er hektisk, hvis det har skjedd noe personlig som gjør at jeg ikke orker å treffes eller noe..

Anonymous poster hash: dd6bb...e06