AnonymBruker Skrevet 18. januar 2014 #1 Skrevet 18. januar 2014 Jeg er ferdig. Jeg vil forlate henne. Vi er gift, 1 barn. Ting har vært forferdlige etter min mening - hun er halv fornøyd. Jeg vil ikke mer. Hun vil. Hvordan avslutte dette da - uten at ungen blir rammet mer enn nødvendig. Vi har vært på familievern kontoret, gikk ikke bra de møtene. Ingen gråt, ingen kjeftet - flere siviliserte samtaler. Hun vil bare ikke avslutte dette - hvordan gå videre da med felles barn??? mvh ts Anonymous poster hash: a39b9...486
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2014 #2 Skrevet 18. januar 2014 Du får bare stå på ditt at du ikke vil mere. Går det ikke så går det ikke. Bare være bestemt å si at du flytter ut. Dere må uansett på familiekontoret igjenn og bli enige om samværsavtale. Anonymous poster hash: e8320...8e8 1
Gjest Awzm me Skrevet 19. januar 2014 #3 Skrevet 19. januar 2014 Jeg tenker at dere burde tenkt dere litt bedre om før dere fikk barn. Samme gjelder for mange andre par 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2014 #4 Skrevet 19. januar 2014 Jeg tenker at dere burde tenkt dere litt bedre om før dere fikk barn. Samme gjelder for mange andre par For et tåpelig svar. Dette er ikke spørsmålet til trådstarter, er det vel? Dette kan du jo eventuelt lage en ny tråd om, dersom du ønsker å diskutere det. Og til TS: Om barnet deres er under 16 år må dere til mekling før dere eventuelt kan reise sak om foreldreansvar, samvær, bosted, etc, og får å kunne skilles. Dere har vært på familievernkontoret - ble dere enig om disse tingene der? I så fall er det kanskje tilstrekkelig til å søke om skilsmisse. Anonymous poster hash: 29558...c78 1
Gjest Awzm me Skrevet 19. januar 2014 #5 Skrevet 19. januar 2014 For et tåpelig svar. Dette er ikke spørsmålet til trådstarter, er det vel? Dette kan du jo eventuelt lage en ny tråd om, dersom du ønsker å diskutere det. Og til TS: Om barnet deres er under 16 år må dere til mekling før dere eventuelt kan reise sak om foreldreansvar, samvær, bosted, etc, og får å kunne skilles. Dere har vært på familievernkontoret - ble dere enig om disse tingene der? I så fall er det kanskje tilstrekkelig til å søke om skilsmisse. Anonymous poster hash: 29558...c78 Var det tåpelig fordi det ikke var et direkte svar på hva ts spurte om? Sier det så kanskje flere vil lære at en unge er ikke noe man bare skal få i hytt og gevær. Om ungen til ts er litt eldre enn fem år så er det jo mer forståelig, selv om de ikke akkurat har vært langtidstenkende. Synes det var en tåpelig tråd, det er jo bare å stå på sitt at han vil ha en skilsmisse, ungen kommer ikke helskinnet ut av det likevel, foreldrene skiller seg, kommer til å knuse hjerte til ungen uansett.
Chien Skrevet 19. januar 2014 #6 Skrevet 19. januar 2014 Var det tåpelig fordi det ikke var et direkte svar på hva ts spurte om? Sier det så kanskje flere vil lære at en unge er ikke noe man bare skal få i hytt og gevær. Om ungen til ts er litt eldre enn fem år så er det jo mer forståelig, selv om de ikke akkurat har vært langtidstenkende. Synes det var en tåpelig tråd, det er jo bare å stå på sitt at han vil ha en skilsmisse, ungen kommer ikke helskinnet ut av det likevel, foreldrene skiller seg, kommer til å knuse hjerte til ungen uansett. Dette er tåpelig på så mange nivå. Det er mange skilsmissebarn som lever i beste velgående i dag - akkurat like lykkelige, oppegående, sunne og friske som barn med gifte foreldre. Just saying. Dessuten er jeg enig i at dette ikke har noe i denne tråden å gjøre. 2
Gjest Awzm me Skrevet 19. januar 2014 #7 Skrevet 19. januar 2014 Dette er tåpelig på så mange nivå. Det er mange skilsmissebarn som lever i beste velgående i dag - akkurat like lykkelige, oppegående, sunne og friske som barn med gifte foreldre. Just saying. Dessuten er jeg enig i at dette ikke har noe i denne tråden å gjøre. Kanskje du burde se det fra flere aspekter da Mente ikke at ungene ble skadet for livet, men der og da så er det vel normalt å oppleve stor sorg over at foreldrene skilles. Just so you know.
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2014 #8 Skrevet 19. januar 2014 Var det tåpelig fordi det ikke var et direkte svar på hva ts spurte om? Sier det så kanskje flere vil lære at en unge er ikke noe man bare skal få i hytt og gevær. Om ungen til ts er litt eldre enn fem år så er det jo mer forståelig, selv om de ikke akkurat har vært langtidstenkende. Synes det var en tåpelig tråd, det er jo bare å stå på sitt at han vil ha en skilsmisse, ungen kommer ikke helskinnet ut av det likevel, foreldrene skiller seg, kommer til å knuse hjerte til ungen uansett. For noe renspikka ignorant tøv! Her vet du på ingen måte hva du snakker om Awsm me. Foreldre som har store konflikter og likevel holder sammen er i følge forskning en langt større belastning for barns psykiske helse enn samlivsbrudd der foreldrene samarbeider godt. Og man har ikke alltid noen garantier for fremtiden, uansett hvor gjerne man skulle ønske at man hadde det. Anonymous poster hash: 09f86...d37
Gjest Awzm me Skrevet 19. januar 2014 #9 Skrevet 19. januar 2014 For noe renspikka ignorant tøv! Her vet du på ingen måte hva du snakker om Awsm me. Foreldre som har store konflikter og likevel holder sammen er i følge forskning en langt større belastning for barns psykiske helse enn samlivsbrudd der foreldrene samarbeider godt. Og man har ikke alltid noen garantier for fremtiden, uansett hvor gjerne man skulle ønske at man hadde det. Anonymous poster hash: 09f86...d37 Jeg vet det. Det jeg ikke visste var at var tøv at skilsmissebarn ofte sørger over skilsmisse i perioden hvor det er aktuelt, og i ettertid også?
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2014 #10 Skrevet 19. januar 2014 Skjønner ikke helt hvorfor barnet skal bli rammet mer selv om mor vil og ikke du. Vil hun la det gå utover barnet da?? Ovenfor det må dere jo samarbeide og v i s e det. Anonymous poster hash: 939fa...f97
Meridian Skrevet 19. januar 2014 #11 Skrevet 19. januar 2014 (endret) Jeg tenker at dere burde tenkt dere litt bedre om før dere fikk barn. Samme gjelder for mange andre par Jeg tenker at dette gjelder par som fikk barn fordi de mente at barnet skulle fikse forholdet ... men det er et veldig stort ansvar å legge på et barn. Er ikke ting bra i et forhold før man får barn, blir de iallfall ikke bra etter man får barn! Ellers kan folk forandre seg plutselig, og det kan man ikke forutse, så vi vet ikke hvilken kategori TS er i. Men TS! Barnet får det best når begge foreldrene er lykkelige, så da vet du svaret best selv. Barn fortjener lykkelige foreldre, for da har barna det bra også. Om foreldre er sammen kun fordi de tror de skal gjøre barnet lykkelig - så skader det barnet mer. Barn er følsomme og smarte og skjønner mer enn man tror. De forstår veldig mye allerede fra 1-2 årsalder! Endret 19. januar 2014 av Bølle
Gjest Gjest Skrevet 19. januar 2014 #12 Skrevet 19. januar 2014 Jeg er ferdig. Jeg vil forlate henne. Vi er gift, 1 barn. Ting har vært forferdlige etter min mening - hun er halv fornøyd. Jeg vil ikke mer. Hun vil. Hvordan avslutte dette da - uten at ungen blir rammet mer enn nødvendig. Vi har vært på familievern kontoret, gikk ikke bra de møtene. Ingen gråt, ingen kjeftet - flere siviliserte samtaler. Hun vil bare ikke avslutte dette - hvordan gå videre da med felles barn??? mvh ts Anonymous poster hash: a39b9...486 Du gir en beskjed og så flytter du ut.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå