Liker ikke venn av en venn

[AnonymBruker]

Jeg er i en litt kjip situasjon.

En av mine beste venner har ei venninne jeg rett og slett ikke tåler trynet på så veldig bra. Denne jenta har på en måte blitt introdusert for oss begge gjennom en større vennegjeng, og jeg kjenner hun litt selv. Men hun har fått et litt nærmere forhold til min venninne igjen.

Det er selvfølgelig helt greit i seg selv. Problemet er bare det at min venninne nå driver å inviterer og drar med seg hun nye når vi skal noe, f.eks. sist uke når jeg spurte om venninna mi ville komme opp til meg og ta en kopp kaffe.

Gjennom andre felles venner og litt av egen erfaring så vet jeg at hun nye er ganske manipulerende til tider, og hun kan være ganske frekk og barnslig, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Jeg kan gjerne snakke høflig om været og slike ting med hun i noen minutter, men mer enn det orker jeg bare ikke. At min venninne ikke deler samme oppfatning er selvfølgelig helt greit, men jeg vil ikke ha denne jenta i mitt liv. Samtidig føler jeg ikke at jeg kan si noe til venninna mi heller, men når hun nye titt og ofte blir "påpresset" meg så blir jeg ganske rådvill.

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Kan selvfølgelig ikke snakke negativt om hun nye til min venninne, men orker samtidig ikke være sammen med henne.

Anonymous poster hash: f7c9f...e89

[AnonymBruker]

Kjipt situasjon! Jeg har vært oppi lignende selv, det er vanskelig å finne gode råd. Uansett, jeg tror det er best å fortsette å ta initiativ til ting uten å nevne noe om at den nye venninnen skal være med. Dersom venninnen din sier "kanskje vi kan spørre Thea også?" kan du trekke på skuldrene og si "tjo..", du kan ignorere spørsmålet eller du kan si "gidder vi det da?". Da vil hun nok ta hintet.

Anonymous poster hash: 79208...d60

[Frk.K]

Har samme situasjon med min bestevenninne.

Men vi liker ikke hverandre da, å dette vet min BV.

Så når BV henger med hun, så er jeg ikke med å når BV henger med meg, så er ikke hun andre med.

Av og til så klarer vi selvfølgelig å omgås, å være høflig, men er heldigvis sjeldent vi trenger det.

[AnonymBruker]

Du bestemmer selv hvem som skal få komme på besøk til deg, og når du tar initiativ til noe sammen med din venninne er du med på å bestemme hvem du vil skal være med. Gi og ta. Men du kan ikke bestemme at hun ikke skal være med på noe du er med på sammen med venner.

Anonymous poster hash: 40e19...67a

[AnonymBruker]

TS her

Er selvfølgelig klar over at jeg ikke kan bestemme at når vi skal finne på noe "felles", f.eks. at hele vennegjengen drar på byn, så skal ikke hun nye være med. Eller om min venninne inviterer til noe.

Men min venninne er den jeg har nærest forhold til, og vi treffes ofte bare oss to for og skravle og slikt. Og når jeg da ringer eller inviterer til noe (og det ikke er et større "fellesarrangemang"), så føler jeg på en måte at det er litt frekt å bare dra med seg noen andre. En gang for noen uker siden så spurte jeg f.eks. om venninna mi ville komme bortom en kveld, litt fordi jeg hadde det litt tungt og ville prate litt. Endte med at hun nye ble dratt med, og jeg satt i timesvis og pratet overfladisk og bare ventet på at de skulle gå igjen... Er vi mange samlet går det jo greit, da er det bare å finne noen andre å prate med, men når man bare er tre (og dessuten i mitt hjem), så kan man ikke bare dra sin vei eller melde seg helt ut heller...

Det virker dessuten som om venninna mi og hun nye tror at vi er det perfekte trekløveret som har det sååå kjekt sammen...

Samtidig har jeg i det siste prøvd å hinte litt om at jeg ikke er noe begeistret for hu nye. Eller, kanskje ikke hinte direkte, men gått når hun har kommet (uten å si noe stygt altså), takket nei til invitasjoner når jeg hører at hun også kommer og sånt. Og det virker nesten som om min venninne har virket litt sånn småirritert over det. Og det bekymrer meg litt, for vil jo ikke miste henne bare pga. noe sånt, men samtidig er jeg ikke interessert i et vennskap som MÅ inkludere hun nye.

Går nesten bare og venter på at venninna mi skal spørre meg om jeg har problemer med hun eller noe, for jeg tror (nesten håper...) at hun skjønner tegninga etter hvert. Er det isåfall frekt/stygt å si ifra? Kommer selvfølgelig ikke til å si noe kjempefælt, bare at hun ikke er en person jeg har noe forhold til eller vil ha i livet mitt, men at hun selvfølgelig bare må være med dem hun vil. Men kjenner jeg er redd for at det skal påvirke vennskapet vårt.

Anonymous poster hash: f7c9f...e89

[Stormborn]

TS her

Er selvfølgelig klar over at jeg ikke kan bestemme at når vi skal finne på noe "felles", f.eks. at hele vennegjengen drar på byn, så skal ikke hun nye være med. Eller om min venninne inviterer til noe.

Men min venninne er den jeg har nærest forhold til, og vi treffes ofte bare oss to for og skravle og slikt. Og når jeg da ringer eller inviterer til noe (og det ikke er et større "fellesarrangemang"), så føler jeg på en måte at det er litt frekt å bare dra med seg noen andre. En gang for noen uker siden så spurte jeg f.eks. om venninna mi ville komme bortom en kveld, litt fordi jeg hadde det litt tungt og ville prate litt. Endte med at hun nye ble dratt med, og jeg satt i timesvis og pratet overfladisk og bare ventet på at de skulle gå igjen... Er vi mange samlet går det jo greit, da er det bare å finne noen andre å prate med, men når man bare er tre (og dessuten i mitt hjem), så kan man ikke bare dra sin vei eller melde seg helt ut heller...

Det virker dessuten som om venninna mi og hun nye tror at vi er det perfekte trekløveret som har det sååå kjekt sammen...

Samtidig har jeg i det siste prøvd å hinte litt om at jeg ikke er noe begeistret for hu nye. Eller, kanskje ikke hinte direkte, men gått når hun har kommet (uten å si noe stygt altså), takket nei til invitasjoner når jeg hører at hun også kommer og sånt. Og det virker nesten som om min venninne har virket litt sånn småirritert over det. Og det bekymrer meg litt, for vil jo ikke miste henne bare pga. noe sånt, men samtidig er jeg ikke interessert i et vennskap som MÅ inkludere hun nye.

Går nesten bare og venter på at venninna mi skal spørre meg om jeg har problemer med hun eller noe, for jeg tror (nesten håper...) at hun skjønner tegninga etter hvert. Er det isåfall frekt/stygt å si ifra? Kommer selvfølgelig ikke til å si noe kjempefælt, bare at hun ikke er en person jeg har noe forhold til eller vil ha i livet mitt, men at hun selvfølgelig bare må være med dem hun vil. Men kjenner jeg er redd for at det skal påvirke vennskapet vårt.

Anonymous poster hash: f7c9f...e89

Wow, dere må jo være kjempegode venninner hvis du ikke kan si hva du mener engang...

Er oppi noe a'la det samme selv nå, bortsett fra at hun andre venninna aldri har blitt dratt med på noe og jeg har møtt henne en gang. For å unngå å havne i samme situasjon som deg kommer jeg til å si klart ifra om hvordan denne venninna hennes har oppført seg ovenfor meg, men jeg venter til en happening som er overraskelse for venninna mi er ferdig for ikke å ødelegge den.

[AnonymBruker]

Hva feiler det folk egentlig når de ikke klarer å være ærlige og oppriktige og går rundt og later som og er falske venner på dette viset.............

Anonymous poster hash: 40e19...67a

[LatersBaby]

Jeg hadde sagt i fra til bestevenninna mi, du mister nok ikke vennskapet hennes av den grunn. Og om du skulle være så uheldig å gjøre det, så er hun nok ikke ei så god venninne som du trodde hun var.

[AnonymBruker]

TS

Vil vel ikke helt si at det er falskt da. Hadde det vært noen begge av oss hadde samme forhold til, hadde det jo vært en ting. Men å snakke dritt om en av hennes venninner blir litt feil synes jeg. Det er litt som om jeg hadde snakket dritt om mannen hennes eller sønnen hennes.

Hvis noen hadde kommet til meg og snakket dritt en nær venn av meg, så ville jo ikke jeg likt det heller.

jeg bare ser ikke helt for meg hvordan det IKKE kan bli kleinhet om jeg sier "Du, bare så du vet det, jeg tåler ikke trynet på "Marte", og hun er ikke velkommen i mitt hjem". Om en annen venninne i gjengen hadde sagt det til meg om denne venninna mi, så hadde jeg sikkert ikke bare trukket på skuldrene av det selv...

Anonymous poster hash: f7c9f...e89

[AnonymBruker]

Hva feiler det folk egentlig når de ikke klarer å være ærlige og oppriktige og går rundt og later som og er falske venner på dette viset.............

Anonymous poster hash: 40e19...67a

Litt enig med dette altså.

TS; hvofor kan du ikke bare forklare dette for bestevenninnen din? Noen personligheter klaffer bare ikke, sånn er det.

Anonymous poster hash: 1c995...468

[AnonymBruker]

Litt enig med dette altså.

TS; hvofor kan du ikke bare forklare dette for bestevenninnen din? Noen personligheter klaffer bare ikke, sånn er det.

Anonymous poster hash: 1c995...468

Jeg hører hva dere sier, absolutt. Men tror dere helt seriøst at det går greit? Hvis dere hadde to venninner, og det ene overraskende (for deg) fortalte at hun ikke kunne fordra den andre, ville dere ikke blitt litt småirriterte eller brydde i det hele tatt?

(Og det var ikke ment som krangling eller noe, jeg lurer dønn ærlig. )

Anonymous poster hash: f7c9f...e89

[AnonymBruker]

Nei jeg ville satt meg ned med deg og bedt deg fortelle meg hvorfor. Og dersom jeg mente at ditt syn på henne ikke stemmer med virkeligheten ville jeg bedt dere to snakke ut sammen. Jeg tror også at dersom hun hadde spurt hvorfor du ikke ville være med oss at jeg hadde sagt det som det var. Så fikk det bli opp til dere to å snakke. Uansett er det viktigste hvordan du velger å ordlegge deg og hvordan du velger å gjøre det.

Jeg hadde en venninne som var min bestevenn, hun hadde en annen venninne som plutselig hadde sagt at hun ikke ville at jeg skulle være med de to på kafe. Det endte med at jeg mistet min bestevenn enda jeg aldri hadde sagt eller gjort noe galt. Bestevennen min valgte hun andre. Jeg spurte min bestevenn hva det var og hvorfor hun hadde sagt dette, hun sa hun ikke visste. Men jeg tror hun vet, og jeg tror at jeg ikke fikk vite sannheten. Siden dette hendte har jeg fått vite flere ting om min tidligere bestevenn som jeg ikke visste om da, og nå føler jeg at det ikke er jeg som har tapt noe i denne situasjonen, men disse to de har tapt vennskapet de kunne hatt med meg.

Anonymous poster hash: 40e19...67a

[LatersBaby]

Jeg hadde ei felles venninne jeg ikke klaffet noe særlig med. Da sa jeg enkelt og greit til bestevenninna mi at jeg har den samme følelsen for "Marthe" som jeg har for Missy Elliot, da tok hun hintet ganske kjapt og det ble ikke noe problemer rundt det i det hele tatt. (Jeg klarer ikke trynet på Missy Elliot, og jeg har ikke peiling på hvorfor)

Noen har man kjemi med, andre ikke.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke si "herregud hun der er så teit", men bare si rett ut at du ikke vil omgå henne da du ikke syns at dere har kjemi. Er ikke å slenge drit det.

Anonymous poster hash: 50846...6e9

[AnonymBruker]

Har vært i nesten akkurat samme situasjon. Venninna til bestevenninnene mine var bare så utrolig frekk og lekte '' voksen''. Det eneste hun gjorde var å klage på alt og alle, og trodde at hun var så mye bedre enn alle andre. Venninnene mine så jo ikke dette (eller så latet de bare som), og hun var med oss hele tiden. Alle fire gikk i samme klasse i et år, og jeg måtte svelge mange kameler for å si det sånn. Sa i fra til de hva jeg mente, men det hjalp akkurat ikke så mye. Det endte med at jeg bare prøvde å overse denne venninna dems ( ble mye sinne og tårer det året) og var med noen andre.

Denne venninne dro ofte med seg mine venninner i butikken i friminuttene eller lot de sitte på hjem fra skolen. Jeg ble ofte stående igjen alene, uten at de sa noe. De bare så på meg med en sånt '' sorry blikk'' og dilta etter. På en måte ville jeg ikke ødelegge vennskapet mitt med de, men samtidig var det noen ganger jeg bare ville gi f**n. Heldigvis var de mer med meg på fritiden enn ho andre, og vennskapet var på en måte mer ekte. Vi klarte å si hva vi mente til hverandre og lignende, men mot ho andre tørte de ikke å si i mot. Feigt, ja. Men det viser jo bare at de ikke var så gode venner egentlig.

Nå som vi er ferdige på skolen snakker de mer med meg og er sammen med meg på fritiden, heldigvis.

Anonymous poster hash: 4d3c4...f16

[AnonymBruker]

Har vært i nesten akkurat samme situasjon. Venninna til bestevenninnene mine var bare så utrolig frekk og lekte '' voksen''. Det eneste hun gjorde var å klage på alt og alle, og trodde at hun var så mye bedre enn alle andre. Venninnene mine så jo ikke dette (eller så latet de bare som), og hun var med oss hele tiden. Alle fire gikk i samme klasse i et år, og jeg måtte svelge mange kameler for å si det sånn. Sa i fra til de hva jeg mente, men det hjalp akkurat ikke så mye. Det endte med at jeg bare prøvde å overse denne venninna dems ( ble mye sinne og tårer det året) og var med noen andre.

Denne venninne dro ofte med seg mine venninner i butikken i friminuttene eller lot de sitte på hjem fra skolen. Jeg ble ofte stående igjen alene, uten at de sa noe. De bare så på meg med en sånt '' sorry blikk'' og dilta etter. På en måte ville jeg ikke ødelegge vennskapet mitt med de, men samtidig var det noen ganger jeg bare ville gi f**n. Heldigvis var de mer med meg på fritiden enn ho andre, og vennskapet var på en måte mer ekte. Vi klarte å si hva vi mente til hverandre og lignende, men mot ho andre tørte de ikke å si i mot. Feigt, ja. Men det viser jo bare at de ikke var så gode venner egentlig.

Nå som vi er ferdige på skolen snakker de mer med meg og er sammen med meg på fritiden, heldigvis.

Anonymous poster hash: 4d3c4...f16

Skal sies at denne venninna dems hadde noe i mot meg, uten noen grunn. Skal ærlige innrømme at hun ikke er min type venninne akkurat, spesielt ikke etter hvordan hun behandlet meg..

Eneste grunnen til at hun kanskje ikke likte meg var vel at jeg ikke var ''populær nok''. Hun trodde hun var dronninga av verden, ut i fra måten hun snakket på og oppførte seg.

Anonymous poster hash: 4d3c4...f16

[QueenOfTheSidewalk]

Hvorfor sier du ikke bare "Kan du komme til meg alene?" og alltid nevne at du savner når dere kunne snakke sammen alene.

[AnonymBruker]

Jeg er i en litt kjip situasjon.

En av mine beste venner har ei venninne jeg rett og slett ikke tåler trynet på så veldig bra. Denne jenta har på en måte blitt introdusert for oss begge gjennom en større vennegjeng, og jeg kjenner hun litt selv. Men hun har fått et litt nærmere forhold til min venninne igjen.

Det er selvfølgelig helt greit i seg selv. Problemet er bare det at min venninne nå driver å inviterer og drar med seg hun nye når vi skal noe, f.eks. sist uke når jeg spurte om venninna mi ville komme opp til meg og ta en kopp kaffe.

Gjennom andre felles venner og litt av egen erfaring så vet jeg at hun nye er ganske manipulerende til tider, og hun kan være ganske frekk og barnslig, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Jeg kan gjerne snakke høflig om været og slike ting med hun i noen minutter, men mer enn det orker jeg bare ikke. At min venninne ikke deler samme oppfatning er selvfølgelig helt greit, men jeg vil ikke ha denne jenta i mitt liv. Samtidig føler jeg ikke at jeg kan si noe til venninna mi heller, men når hun nye titt og ofte blir "påpresset" meg så blir jeg ganske rådvill.

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Kan selvfølgelig ikke snakke negativt om hun nye til min venninne, men orker samtidig ikke være sammen med henne.

Anonymous poster hash: f7c9f...e89

Må si jeg synes du er den som høres tåpelig og umoden ut her...

Du har tydeligvis baksnakket henne en del med andre, siden dere har blitt enige om at dere har sett tegn på både det ene og det andre. Baksnakking medfører at negative minner forsterkes og overdrives siden at alle som deltar i noe slikt leter aktivt etter slike minner i hukommelsen og deler dem med hverandre.

Spør deg selv om det som sies er både viktig og nødvendig å snakke om og objektivt sant, m.a.o. ta Sokratestesten.

Hvis ikke det er det; Grow up!

Anonymous poster hash: f72ad...675