Begynner å bli desperat. Hvem skal jeg få barn med?

[AnonymBruker]

Hei...

Jeg er en 34 år gammel kvinne som ikke har ofret familieliv og barn en tanke før nå. Har alltid villet ha barn og et A4 liv men med studier, jobb og singelliv har liksom alt annet fått min oppmerksomhet. Jeg har tatt det for gitt at det kommer senere men når er egentlig senere? Jeg blir ikke yngre akkurat.

Har hatt noen kjærester oppigjennom årene. Jeg har nå nettopp blitt sammen med en kjempefin mann. En ordentlig familiefyr med et barn fra før som jeg vet jeg kan bli veldig glad i. Han er veldig klar på hva han ønsker. Stabilitet, å skape et hjem sammen og flere barn.

For tre år siden såret jeg ham som var, og som fortsatt føles som,mitt livs kjærlighet ved å være utro. Han gav meg et ultimatum: gift deg med meg eller gå. Jeg var ikke klar for ekteskap så han forlot meg. Mannen jeg var utro meg har jeg ingen kontakt med i dag. Han fikk ny kjæreste. I dag er det slutt mellom dem.

Like før jeg møtte min nåværende kjæreste hadde jeg et opphold i utlandet der jeg møtte en mann som er en del eldre enn meg. Han er så snill, intelligent og klok. Han har to barn fra før der eldste er snart 20. Jeg vet jeg kunne hatt et godt liv med ham, han er så snill. Men han kan ikke love meg barn. Og nettopp det føles jo som en dealbreaker for meg. Jeg vet jeg hadde fått gjennomslag hvis jeg hadde "krevd" et barn men det blir isåfall på helt feile prinsipper. Jeg hadde også måtte vært mye alene med barnet siden jobben hans er svært krevende.

Siden ekskjæresten min jeg bedro nå er singel igjen føler jeg at jeg har en mulighet til å gå ned på knærne og be ham om en ny sjanse. Jeg aner ikke hva han tenker.Sannsynligvis er han over meg og da har jeg jo brent meg. En del av meg vil likevel ta sjansen. Fordi jeg tror jeg alltid vil elske ham. Samtidig så ligger muligheten for barn så nærme med kjæresten min. Og jeg elsker jo han også. Livet hadde blitt så riktig med ham.

Som sagt så er jeg 34 og har ikke allverdens tid igjen. Men hodet og hjertet mitt drar meg i to forskjellige retninger og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Føler for å skrive her inne. For jeg vet ikke hvem jeg skal prate med.

Pratet med venninnen min i går der hun sa så greit at jeg kunne jo bare bli gravid med nåværende for så å slå opp og prøve meg på ekskjæresten min. Ble rett og slett dårlig. For hun får det til å høres ut som om jeg har en "bruk og kast" holdning når det gjelder menn. Det virker helt sikkert sånn. Men det er virkelig ikke slik jeg mener det.

Anonymous poster hash: f8702...7c7

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt nåværende (med forbehold om at jeg ikke kjenner situasjonen)

Ønsker man ett langvarig og stabilt forhold må man velge nåværende igjen og igjen. Dette er ekstra viktig å tenke over før man begynner å lage barn.

Anonymous poster hash: c71fe...944

[AnonymBruker]

Hvis du nå er 34 år, så har du vel strengt tatt ikke så god tid på å bestemme deg, og det er ikke gitt at du kan få barn i det hele tatt. I allefall ikke når du først begynner å tenke på dette NÅ.

Første du kan tenke igjennom er jo hvorfor du vil ha barn, og hva du har å tilby et barn. Virker ikke som om du er så stabil og trygg i egne avgjørelser i allefall.

Anonymous poster hash: f413e...560

[AnonymBruker]

Ifra en manns perspektiv så hadde jeg skygget banen om jeg hadde kjent til

hva du skriver her inne, makan til vinglete besluttningsevne, virker ikke som

om du er helt moden/klar for forhold nå heller for å være ærlig.

Anonymous poster hash: 2fe17...7f3

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig elsker din nåværende,så skjønner jeg ikke hvorfor du er i tvil?

Kanskje du bare "surrer"det til litt ekstra fordi du er i ferd med å ta et avgjørende valg?

Anonymous poster hash: 6c95f...787

[AnonymBruker]

Det første som slår meg er: oppsøk han som føles som din livs kjærlighet, og si det som det er! Det eneste du har å tape er stolthet, men tenk på det du kan vinne! Livet er for kort til å gå rundt grøten i evigheter. Om du ikke gjør det, får du aldri vite hva som kunne vært, og det vil du nok angre på når du blir gammel.

Anonymous poster hash: 3d80a...a22

[AnonymBruker]

Jeg syns det blir for dumt at du fokuserer på *kan få et godt liv med den og den, og barn med den og den'. Hvis ikke følelsene for den andre er som det skal, risikerer du om ti år, å stå der singel og kanskje med barn. Barn er ingen rettighet. Hvorfor kan du ikke prøve å se på hva slags liv du egentlig vil ha for deg, og ikke fokusere på ytre ting? Når du velger, vil alt det som skal være i ditt liv, legge seg til rette.

Jeg syns ikke det virker som om du er klar for noe som helst egentlig.

Anonymous poster hash: ed7ff...c09

[Smascha]

Det første som slår meg er: oppsøk han som føles som din livs kjærlighet, og si det som det er! Det eneste du har å tape er stolthet, men tenk på det du kan vinne! Livet er for kort til å gå rundt grøten i evigheter. Om du ikke gjør det, får du aldri vite hva som kunne vært, og det vil du nok angre på når du blir gammel.

Anonymous poster hash: 3d80a...a22

Enig!

[Cessa74]

Høres ut som han du er med nå er den jeg ville satset på utfra det du skriver. Ofte er de følelsene man har for en eks ikke de samme etter flere år og hvor andre er invovolvert. Mulig de følelsene du tror du har for eksen bare er gamle minner og dårlig samvittighet? Skal du tenke langsiktig bør du bruke fornuft OG følelser - denne kombinasjonen kommer man som lenger betraktelig lengre med enn gammel lidenskap til noen som kanskje har endret seg en god del siden sist dere var sammen..

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis issues. Du henger deg oppi han forrige, fordi du ikke er i stand til å forplikte deg. Kom deg til psykolog. Og det fort. Som du sier begynner du å bli gammel.

Anonymous poster hash: ba47c...f24

[Alvina]

Du tenker over det nå siden du skriver, gå for det du vil, kanskje du synes mye om mangt, men gå for det hvis det er det du vil. Det eneste du kan risikere er et nei.

[AnonymBruker]

Hvis du nå er 34 år, så har du vel strengt tatt ikke så god tid på å bestemme deg, og det er ikke gitt at du kan få barn i det hele tatt. I allefall ikke når du først begynner å tenke på dette NÅ.

Første du kan tenke igjennom er jo hvorfor du vil ha barn, og hva du har å tilby et barn. Virker ikke som om du er så stabil og trygg i egne avgjørelser i allefall.

Anonymous poster hash: f413e...560

Hjelpes,Snakk om å krisemaksimere.

Anonymous poster hash: 55123...5a5

[AnonymBruker]

Er det ikke vanligvis her på KG at det krisemaksimeres, når noen er over 30 år? Strengt tatt er det jo folk som får barn når de er 46 år og. Skjønner ikke det maset. Din kropp. Ditt liv. Ingen andres.

Ellers vil jeg si at å gå ut på KG og spørre vitner ikke akkurat om modenhet...

Anonymous poster hash: 1517f...c04

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis issues. Du henger deg oppi han forrige, fordi du ikke er i stand til å forplikte deg. Kom deg til psykolog. Og det fort. Som du sier begynner du å bli gammel.

Anonymous poster hash: ba47c...f24

Jeg har nok det. Det komiske i det er at jeg faktisk er psykolog selv..

Takk for mange gode svar, folkens.

TS

Anonymous poster hash: f8702...7c7

[AnonymBruker]

Jeg har nok det. Det komiske i det er at jeg faktisk er psykolog selv..Takk for mange gode svar, folkens. TS Anonymous poster hash: f8702...7c7

Hvorfor er det komisk? Vi er oss alle nærmest. Vil du ikke anta at ønsket om å rydde opp i deg selv er noe av selve bakgrunnen for at du ble psykolog?

Bortsett fra rene penger, selvsagt, men det er enklere veier til god lønn.

Gjør som du vil. Forestill deg selv 2-3 barn og 10 år frem i tid. Sett inn kandidatene en etter en, og still spørsmålet: hva ville jeg angret? Og kan jeg leve med det?

Anonymous poster hash: ea077...aa1

[AnonymBruker]

Hva sier den profesjonelle deg om dette?

Er du ikke sammen med din livs kjærlighet, så gå. Livet er for kort til noe annet.

Anonymous poster hash: 99b3f...195

[Teeny]

Det høres ikke ut som noen av de er rett for deg. Og det med at du stresser over alderen din med tanke på å få barn kan virkelig slå tilbake på deg hvis du tar valg i full panikk. Tror ikke man skal ta til takke med en som bare er ok etter min mening, det skal liksom føles rett også. Det finnes andre muligheter for å få barn som å bruke donor feks. Eller man kan adoptere senere, være fosterfamilie.

[Teeny]

Min mor gjorde som du tenker å gjøre nå. Fant seg en ok mann å få barn med, det var ikke den store kjærligheten akkurat. Hun tenkte rent praktisk. Det endte stygt skal jeg si deg, etter 6 år og det var oss barn som fikk lide dessverre...

Endret 19. januar 2014 av Teeny

[Adhara]

Tråden er ryddet for krenkende kommentar og svar til dette.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Min mor gjorde som du tenker å gjøre nå. Fant seg en ok mann å få barn med, det var ikke den store kjærligheten akkurat. Hun tenkte rent praktisk. Det endte stygt skal jeg si deg, etter 6 år og det var oss barn som fikk lide dessverre...

Hva med å reise til Danmark og få et storkebarn? Det å måtte drasse på en mann er da ingen nødvendighet for å få barn nå lenger.

Anonymous poster hash: ce538...82e