Jeg skjønner ingenting

[AnonymBruker]

Det blir vel er inne jeg må legge denne...

Jeg møtte en herlig fyr for godt og vel en måned siden. Vi har vært mye sammen på den tiden. Feiret både julaften og nyttårsaften sammen,og det har virket som han virkelig ville det samme som meg.

Det ble nå også til at han møtte barnet mitt (ikke et lite barn) og han har vist barnet mye oppmerksomhet også. Både kjøpt julegave og ellers vært veldig god kompis med barnet.

Kollegaene hans tror vi er sammen. Senest torsdag var det et par som sa det til meg. Men vi har ikke definert "forholdet" vårt.

Til jul fikk jeg blant annet en bamse i julegave. For 3 dager siden sa han at han så den når han kjøpte gave til barnet mitt og tenkte at den måtte jeg få, så kunne jeg tenke på han når jeg så den.

Han har overøst meg med komplimenter. Sier stadig at jeg er så vakker og bla bla. Senest sent i går kveld. Han vet at jeg er forelsket. Det så han og det sa han for 3 dager siden. Men han visste det før den tid også... Det sa han da at ikke var bra. Det var ikke bra å være forelsket, det ble bare så dårlig etterpå. Javel? Men vi fortsatte å møtes, og nei, vi hadde ikke sex hver gang.

Men nå idag følte jeg at jeg bare er sex for han. Føler jeg har fått så mange mixede signaler de siste dagene siden sist han var her (3 dager siden), så jeg måtte spørre han. Nå er det litt språkforvirringer ute og går av og til og vi har misforstått hverandre før...

Jeg skjønner ikke hvorfor han reagerte sånn som han gjorde for 2 dager siden når han spurte om å komme på besøk, og spurte om jeg var hjemme. Svarte som sant var, at det var jeg og han måtte gjerne komme. Litt fram og tilbake, så kom han med spørsmålet igjen. JA, jeg er hjemme. Nei, han så at jeg var et annet sted.. FB.. den er ikke stabil den greia der. Så kom han ikke. Neste dag var han så kort og merkelig... det var i går. På kvelden ringte jeg han når han atter en gang (på fb) tok opp der der med hvor jeg var kvelden før.

Vi snakket i flere timer og alt virket bra. Helt perfekt faktisk.

Men så kom dagen idag.. og han skulle både det ene og det andre. Jeg hadde i går spurt om han kom hit en tur i kveld siden han har fri. Han skulle ut på byen med en annen kar. Ok. Men kanskje han kom før det, sa han.

Helt greit for meg at han er ute på byen, det er han relativt ofte, og jeg har aldri sagt noe på det. Det har jeg jo ikke "lov" til. Ikke at det plager meg stort heller, men jeg skal innrømme at av og til har jeg tenkt tanken på om han møter andre også. Det fikk jeg avkreftet forrige helg. Da var det han som først sa noe om JEG møtte andre, og det gjør jeg ikke. Ikke han heller, visstnok.

Men ja, han reagerte jo veldig på den greia på fb som viste at jeg ikke var hjemme. Hvis han ikke bryr seg?

For idag spurte jeg om jeg bare er sex for han, om vi ikke vil det samme. For det føles ikke sånn og jeg får så mixa signaler fra han. Han spurte hva jeg ville, om jeg ville vi skulle gifte oss? Det var i alle fall det jeg tolket ut fra hvordan han skrev det (gebrokken norsk). Det var jo litt vel drøyt, så jeg svarte at jeg ville bare være sammen med han, og kun han... Men det vil ikke du?

Nei, var svaret jeg fikk. Og siden har jeg ikke fått svar. Jeg har skrevet litt mer, og han har lest det, men han svarer ikke og han svarte ikke når jeg ringte heller.

Så, va tycks? Det er ikke noe fremtid i dette, eller?

Anonymous poster hash: bf037...7b3

[Gjest Gresshoppesang]

Du spurte om han ville være sammen med bare deg, han svarte nei?

For meg hadde det vært et veldig tydelig svar.

[AnonymBruker]

Hva er dette for noe tull? Du møtte han for 1 måned siden? 4 uker? Og dere har feira jul sammen allerede? Og møtt unger og hele pakka? Dere feiret jul sammen etter å kjent hverandre i noen dager? Wow.

Anonymous poster hash: 82c2e...08d

[AnonymBruker]

Ingen barn involvert i jula. Vi feiret sammen med andre voksne, i min familie, for ellers ville han sittet alene. Han har ikke familie her.

Ja, det er egentlig godt nok svar. Men jeg bare skjønner ikke alt det andre.

Anonymous poster hash: bf037...7b3

[AnonymBruker]

6 uker. Vi har jo møttes før den tid også, men ikke sånn "møttes".

Anonymous poster hash: bf037...7b3

[AnonymBruker]

Du spurte om han ville være sammen med bare deg, han svarte nei?

For meg hadde det vært et veldig tydelig svar.

For en uke siden sa han at det var ingen andre for han. Han spurte om jeg møtte andre og jeg sa nei, for jeg gjør jo ikke det, og jeg spurte han det samme spørsmålet.

Han har tidligere også sagt at det er bare meg, han tenker kun på meg.

Anonymous poster hash: bf037...7b3

[Gjest Gresshoppesang]

For en uke siden sa han at det var ingen andre for han. Han spurte om jeg møtte andre og jeg sa nei, for jeg gjør jo ikke det, og jeg spurte han det samme spørsmålet.

Han har tidligere også sagt at det er bare meg, han tenker kun på meg.

Anonymous poster hash: bf037...7b3

Og nå har han ombestemt seg. Man forholder seg til den beskjeden som ble gitt sist. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Men hvorfor reagerte han så sterkt for to dager siden (og i går kveld) når han trodde jeg var et annet sted enn hjemme? Han trodde tydeligvis jeg drev på med flere.

Anonymous poster hash: bf037...7b3

[AnonymBruker]

For en uke siden sa han at det var ingen andre for han. Han spurte om jeg møtte andre og jeg sa nei, for jeg gjør jo ikke det, og jeg spurte han det samme spørsmålet. Han har tidligere også sagt at det er bare meg, han tenker kun på meg. Anonymous poster hash: bf037...7b3

Dere er jo knapt blitt litt kjent. Ikke uvanlig på dette stadiet å oppdage ting ved den andre som tilsier at det ikke er liv laga. Vil heller ikke si det er noe godt tegn at han etter få uker overøser med komplimenter. Det lukter litt for opplagt pløyer av slikt.

Dessuten må du ikke vektlegge at han kjøper gaver til jul når han er gjest. Det er normal høflighet å kjøpe en sak til de man feirer med.

Men: hvorfor i alle dager introduserer du barnet ditt for en bekjent du ligger med?

Anonymous poster hash: 46c9e...03b

[AnonymBruker]

Det var ikke meningen vi skulle feire jul sammen. Det ble avtalt et par dager før, etter både jeg og han hadde kjøpt julegaver til hverandre. Og han hadde da også kjøpt til barnet mitt.

Barnet møtte han tilfeldig første gang, og av grunner jeg ikke vil komme med her, så var det faktisk en bra ting. Barnet mitt har ikke møtt kjærester eller what ever før. Og jeg har vært mer eller mindre singel i 7 år. Så det er ikke noe som skjer ofte altså.

Joda, greit at man kan oppdage ting etter hvert. Men fra midnatt i går til i morges??

Det har ikke vært unormalt mange komplimenter, men mer enn jeg har vært vant med siden jeg har holdt meg langt unna alt av menn i 3 år, før han til slutt klarte å åpne øynene mine. For ja, han viste interesse lenge før jeg klarte å se det.

Anonymous poster hash: bf037...7b3

[Gjest summer10]

.....

Endret 10. februar 2014 av summer10

[Nettinettet]

Hvis du legger alt av tanker, analyseringer osv til side... føler du at det du har nå, med denne mannen, er noe du ønsker for deg og barnet ditt? Sjalusi, usikkerhet, misforståerlser flying på byen med kompiser hele tiden?

Mitt råd er løp mens du har mulighet! Det er ikke verdt det, selv ikke for oppmerksomhet og nærhet som jeg er helt sikker på at du har savnet i disse årene.. sett standaren for deg selv nå og ikke ta til takke med noe dårligere enn du fortjener! Du har et barn å ta hensyn til og dine følelser påvirker barnet ditt.. tro meg, det vet jeg alt om!

[AnonymBruker]

Singel i 7 år eller 3 år?

Og ang det å skifte mening raskt - min eks sa at han elsket meg og at jeg "var den beste jenta i hele verden" på ettermiddagen den samme dagen han slo opp med meg. På kvelden samme dag sa han at han ikke ville mer. Så det er fullt mulig å endre mening raskt gitt..

Mer eller mindre i 7 år. Hadde et kortvarig, veldig kortvarig, "forhold" for 3 år siden. Etter det lukket jeg meg helt. Jeg orket ikke mer menn.

Jeg trenger svar, kjenner jeg. Er helt tom, og når der av og til er en tanke, så får jeg ikke tak på den.

Anonymous poster hash: bf037...7b3

[AnonymBruker]

Hvis du legger alt av tanker, analyseringer osv til side... føler du at det du har nå, med denne mannen, er noe du ønsker for deg og barnet ditt? Sjalusi, usikkerhet, misforståerlser flying på byen med kompiser hele tiden?

Mitt råd er løp mens du har mulighet! Det er ikke verdt det, selv ikke for oppmerksomhet og nærhet som jeg er helt sikker på at du har savnet i disse årene.. sett standaren for deg selv nå og ikke ta til takke med noe dårligere enn du fortjener! Du har et barn å ta hensyn til og dine følelser påvirker barnet ditt.. tro meg, det vet jeg alt om!

Ikke sånn det er akkurat nå, men sånn det var for noen dager siden, ja. At han er på byen med kompiser, det gjør ingenting. Han drikker ikke, og tid med venner er greit. Det har ikke vært masse usikkerhet før nå...

Jeg tror ikke jeg fortjener å være lykkelig. Jeg fortjener ikke noen som er glade i meg. Ingen har noen sinne vært det. Ikke engang han jeg var sammen med i 6 år, det tror jeg ikke han var.

Jo, men barnet mitt tar det faktisk verre at jeg ikke har noen. At mamman sitter alene, det takler han utrolig dårlig og han har store problemer med det. Denne tiden her har han vært så glad og fornøyd.

Men men. Jeg er ikke god nok, ikke denne gangen heller.

Anonymous poster hash: bf037...7b3