Gjest Ketchupjenta Skrevet 18. januar 2014 #1 Skrevet 18. januar 2014 Herregud. Jeg er bare 15 år, og jeg spiste nettop opp en hel daimkake, uten at mamma og pappa så meg. Jeg har vert undervektig (med bmi på 14/15), og måtte derfor legge på meg, selvsagt. Har hatt et utrolig anstrengt forhold til mat og trening det siste året og raste ned i vekt, men har aldri villet innrømme det til noen, før en av x lærerene mine som ikke hadde sett meg på lenge så meg igjen og ble sjokkert over hvor tynn jeg hadde blitt. Ble derfor tvingt til helsesøster og må veie meg der jevnlig. Klarte å legge på meg på en sunn måte rundt 7 kg. Nå i julen har jeg bare gjidd f i sunt kosthold, og overspist helt enormt, siden jeg uansett måtte legge på meg liksom! Etter jul har jeg vert av og på helt til nå med dager fulle av overspising og noen dager med nesten fasting. Ser at jeg har lagt på meg enormt, men tørr ikke veie meg, og jeg klarer ikke å bli motivert til et sunt kosthold og trening (selv om jeg tvinger meg selv på trening jevnlig.) Har det utrolig vondt for tiden og tankene flyr av og på. Det ene sekundet er jeg deprimert, ligger bare hjemme og ser tv, overspiser til tusner, og gråter og hater meg selv, og at jeg faktisk er så opptatt av trening og mat. MATMATMAT kalorier, trening er det eneste som går rundt i hodet mitt. Men så igjen synes jeg selv at jeg er latterlig som tenker på det, og blir en livsnyter igjen (varer ikke lengre enn en halv dag) før jeg igjen vlir kjempe deppa, og deprimert. (mest fordi jeg er så utrolig skuffet.) Jeg var liksom SÅÅÅÅ flink ifjor. Fikk masse 6ere, spiste kjempe sunt, trente masse og var flink. Mens nå er jeg såååå umotivert... Nei det er så vanskelig å forklare hvordan jeg har det. Og jeg beklager at dette ble så forvirrende. Jeg bare aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke snakke med helsesøster om dette, og ikke foreldrene mine. Jeg vil ikke ha spiseforstyrrelse, og jeg har ikke det! Jeg skal klare det selv, men jeg vil fettprosent igjen og bli like flink som jeg var før! (Ikke farlig undervektig) men jeg vil bare være fornøyd med meg selv. Det er DET jeg prøver å forklare, at jeg vil bli fornøyd og glad igjen. Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg gjøre det? Orker ikke denne evige jojo-slankingen/overspisingen.
Gjest Anna97 Skrevet 18. januar 2014 #2 Skrevet 18. januar 2014 Herregud, dette var som å lese noe jeg selv kunne ha skrevet.. Kjenner meg igjen i hver eneste setning. Gjerne kontakt meg på pm hvis du ønsker å snakke.
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2014 #3 Skrevet 18. januar 2014 Du må skaffe deg profesjonell hjelp, en som kan hjelpe deg med både maten og tankene dine. Er det noe underliggende som kanskje gjør at du har et slikt forhold som du har til mat? Dette vil en psykolog hjelpe deg med. Jeg kan ikke så mye om akkurat denne delen av psykiatrien, men det finnes jo egne steder hvor de er spesialisert til å hjelpe mennesker med spiseproblemer (endten det er undespising, overspising eller begge deler). Om du har noen i ryggen som kan hjelpe deg på rett spor, så vil du garantert få det mye bedre. Vil også anbefale deg og snakke ordentlig med mamma og pappa, så de kan hjelpe deg med dette. Anonymous poster hash: 44f24...f68
smartjente Skrevet 18. januar 2014 #4 Skrevet 18. januar 2014 (endret) Kjenner meg utrolig godt igjen! Hadde spiseforstyrrelser som startet for ca 2,5 år siden, og ville på den tiden ikke innrømme det selv, eller snakke med noen om dette. Hadde bmi på rundt 13-14, og var ekstremt opptatt av mat og trening. Måtte etterhvert til psykolog og helsesøster, og ble tvinget til å legge på meg en november måned. Da startet jeg å spise usunt, siden jeg uansett måtte legge på meg, og bare ga faen i alt som het sunt kosthold. Jeg sluttet å veie meg, ble mer sosial og hadde det bra i noen måneder, selv om stemmen i bakhodet mitt hele tiden sa jeg var feit. Jeg klarte ikke starte å spise sunt igjen, intill jeg fikk panikk rundt juletidene året etter. Jeg veide meg, og hadde lagt på meg 20(!!!) kg. Etter den julen startet jeg å slanke meg igjen, altså i starten av 2013. Jeg har tok av meg rundt 10 kg før sommeren, og fikk mye bedre selvtillitt. Jeg er fortsatt opptatt av kropp og mat i en usunn grad, men teller ikke kalorier eller veier meg mer enn en gang i mnd (gjorde det 6-7 ganger om dagen for 2år siden). Vil fortsatt ta av meg, og føler meg fortsatt ikke bra, men føler meg samtidig mye bedre enn for 1 år siden. Det jeg ville med denne kommentaren var bare å si at du vil ikke havne i samme situasjon som meg, fra å gå fra å være veldig undervektig, til plutselig å bli veldig mye tyngre. Spis sunn mat, og heller gå gradvis opp i vekt, enn å gjøre det drastisk. Det er både bra for deg og selvtillitten din. På et punkt vil du føle at, "nå er jeg fornøyd, og nå er det nok". Og selv om du kanskje fortsatt kan være litt undervektig da, er det bedre enn at du skal bli normalvektig og ufornøyd med deg selv. Selvtillitt har mye å si for humøret, og du må bare prøve å finne balansen, samtidig som du ikke kan være for undervektig! Endret 18. januar 2014 av smartjente
maple leaves Skrevet 19. januar 2014 #5 Skrevet 19. januar 2014 Jeg har nok ikke noen magiske tips å komme med, da jeg aldri har slitt på samme måte som deg. Hadde en periode hvor jeg var svært deprimert og spise bare junk, før jeg utviklet en restruktiv spiseforstyrrelse. Mat blir for mange en trøst når man er deprimert, og har man spiseforstyrrelse blir man ofte deprimert av mat. Det er en vond sirkel. Det jeg kan råde deg til er å snakke med en profesjonell. Det er skummelt å ta det første steget, men når det først er tatt føles det ofte godt. Så vil jeg bare si at du må slippe tanken om at masse trening og sunn mat = flink. Det at du fikk gode karakterer er kjempebra, og det er veldig demotiverende om de har gått ned. Men du er ikke mindre flink om du ikke trener eller spiser usunt, ihvertfall ikke når du lider av anoreksi. Jeg håper du får den hjelpen du trenger, det er en forferdelig sykdom å leve med, særlig når du er så ung og har masse å oppleve. En slik sykdom setter en stopp på mye.
Adhara Skrevet 19. januar 2014 #6 Skrevet 19. januar 2014 Kjære TS Jeg stenger denne tråden nå og vil gjerne formidle telefonnummeret til http://www.iks.no/tilbud/, 22 94 00 10. Her sitter det mennesker med både kompetanse og erfaring, og som kan gi deg gode og nyttige råd på veien. Jeg ønsker deg alt godt. Mvh Irrlys, mod.
Anbefalte innlegg