Trenger hjelp, kommer meg ikkje ut av negativ tankegang i forholdet

[AnonymBruker]

Da var eg tilbake, eg vet eg burde gjøre det slutt både for min og hennes del, men er vanskelig å ta steget og kvitte seg med vanen med å ha hun rundt meg når eg vet hvor bra vi kan ha det..

Problemet er min tillit til hun, 2 ganger har hun fått veldig god kontakt med to gutter, begge gangene mener eg hun overdrev kontakten med snakking på fjes, snapchat og at de var med hverandre på skolen/jobben.

Ihvertfall den siste gangen var en mer flørtende tone og da gjorde det ekstra vondt pga hun visste hvordan eg hadde reagert på nr 1..

Eg har siden i sommer gått rundt med en uggen følelse i kroppen, får den flere ganger i uken.

Den følelsen av at noe er gale..

Vi har kranglet som bare det og vi har vel hatt to skikkelige diskusjoner om hva som må til for at vi skal komme oss ut av denne driten..

Det har ikkje hjulpet, da eg alltid kommer med spm etter at hun f.eks har dratt på tur der en av de to har vært med med på følge.

De har alltid vært en stor gjeng som har dratt..

Vi hadde senest en diskusjon i går, noe som eg ser på som siste sjangse for oss, men no må eg få slappet av å vært 100 % meg selv, bli tøffere til å stenge ned de negative følelsene mine slik at eg klarer å slappe av og bare ta sjangsen på at det går bra.

Hun sier hun forstår reaksjonen min og at hun har gjort noe med det.

Dette tror eg på..

Hvorfor klarer eg ikkje å tenke på det at hun fortsatt er hos meg som positivt ?

Hvorfor klarer eg ikkje å bli glad for at hun fortsatt vil prøve med meg selv etter all driten ?

Eg klarer ikkje å være glad selv om hun sier hun elsker meg og vil ha meg, men at da må vi klare å fikse dette og at tilliten min til hun må tilbake for vi gjør hverandre ikkje lykkelig..

Noen som har vært i lignende situasjon der tilliten har blitt svekket som kan komme med noen gode råd angående tankegang osv ?

Eg vil bare kunne slappe av og at vi er der vi var når vi falt for hverandre.

Eg vet eg kan være så mye bedre enn dette, men da må de negative følelsene forsvinne

Vi har vært sammen i 3.5 år..

Takk..

Anonymous poster hash: 4ad44...1a9

[AnonymBruker]

Tenker at hvis du alltid har det slik i forhold, så er det deg og noe du selv må jobbe med. Er det mer signifikant med bare denne, så handler det antagelig om at en grunnleggende tillit er ødelagt pga tidligere historie med henne - hvor hun reelt har gått over streken i deres forhold. Dette tar lang tid å bygge opp igjen. Tar hun ikke dette på alvor og skjerper atferden sin ekstra, vil du ikke komme ut av det antagelig. Forøvrig fanger vi opp mye ubevisst av den andre, og går du ofte med en uggen magefølelse, så kan det være reelt og at det er noe som ikke stemmer.

Poenget er at du må finne ut hva som er hva. Er det deg som er overfølsom slik at du overreagerer, eller er det hun som vingler og ikke helt vet hva hun vil?

Prøv å hold hodet kaldt, se det an og rett og slett observer om hun tar deg alvorlig og gjør sitt beste for at du skal føle deg trygg. Bryr hun seg om deg gjør hun det. Og viser hun deg dette i handlinger må du etterhvert senke skuldrene og bremse fantasiene dine og tro på dere som par. Da har dere en god sjanse til å klare det. Eller så er det ikke liv laga og du vil få bekreftet dette. Uansett den følelsen du har nå kan du ikke ha i lengden, det vil gjøre dere begge ulykkelige.

Anonymous poster hash: 318cd...9fd

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Eg er nok overfølsom, når eg får disse negative følelsene klarer eg ikkje alltid å sortere ut de positive tingene, eg ser de liksom ikkje før i etterkant, gjerne etter en krangel.

Så ett stoooort ansvar ligger hos meg, det er eg fullt klar over..

Eg er nok også mer oppmerksomhetsyk, mer romantisk, mer kosete, mer glad i sex osv enn det hun er så er jo ingen god komibinasjon.

hehe, huffa meg. ser ikkje bra ut dette

men håper eg bare eg får noen tips om hva folk som har vært igjennom noe lignende har gjort for å gjøre som du sier, " holde hodet" kaldt og rett og slett bare være den hun foreslkset seg i .

for eg vet eg har den morsomme, greie, flotte mannen i meg, men han vil ikkje allid frem i hennes nervær pga følelsene er for sterke.

og disse MÅ eg klare å fokusere vekk om dette skal gå.

Eg er nok litt for svak ja

Anonymous poster hash: 4ad44...1a9

[AnonymBruker]

Du må bli tøffere og mer kompromissløs. For all del, man skal så absolutt sortere ut hva som er hva som den over påpeker for å identifisere de tilfellene der det sannsynligvis er du som er overfølsom men på den annen side så må man ikke være redd for å ta en konfrontasjon når hun faktisk har gått over streken. Da, det blir kanskje en krangel eller to ekstra av det. Men om du ikke gjør noe kan resultatet bli verre. Kvinner hater menn som er unnvikende og ikke tør stå opp for seg selv, og sannsynligheten er stor for at forholdet uansett ryker om du fortsetter slik du gjør nå.

Det kan også fungerer å være flørtete med andre selv, om hun selv fortsetter å være det. Vis henne at du kan sjarmere andre kvinner og at du egentlig ikke har noe problem om det blir slutt. Kvinner hater også menn som ikke kan få noen andre, for en kvinne vil det alltid være et kvalitetsstempel at du også er populær hos andre.

Anonymous poster hash: 9b2c8...a54

[AnonymBruker]

Det var jeg som svarte deg over her.

Mitt svar til deg er basert på en liknende historie og forhold. Jeg har gått i dine sko, og gjør det til dels enda. Mitt råd baserer seg altså på hva jeg kom fram til selv, for å både få de svar jeg trengte og for å overleve mentalt.

Min kjæreste er en stor flørt og liker godt oppmerksomhet fra det andre kjønn. Han er nok ikke klar over hvor forvirret han gjør meg og de andre damene han er så tvetydig og hyggelig mot. Jeg får ikke gjort noe med han, foruten å fortelle han hva dette gjør med meg. Derimot har jeg fått avklart med meg selv hvor mine grenser går og hva jeg i det hele tatt kan være komfortabel med. Det innebærer blant annet at jeg ikke tolererer lunsjtreff med damer som åpenbart er betatt av han (single), hvor han unnskylder dette med at han jo ikke er interessert i dem 'på den måten'. Han er et utydelig menneske og da blir det ugreit for alle.

Så - nå holder jeg hodet kaldt og ser det an. Bryr han seg om meg, tar han hensyn til meg. Han har lovet å gjøre det. Jeg har kommet så langt at ser jeg ingen forandringer nå, så har jeg jo svaret.

Og TS, jeg er også veldig forelsket/glad i denne mannen og ingen har gjort meg mer sjalu, usikker på meg selv enn han. Jeg har hatt mange runder med meg selv, er det meg det er noe galt med? Han? Begge?

Og kom i enden til mitt svar til deg over.

Lykke til og iallefall ikke mist tilliten til deg selv

Anonymous poster hash: 318cd...9fd

[AnonymBruker]

Takker for svar.

Nei, eg vet ikkje om det er meg det er noe gale med eller holdningen hennes.

Eg har følt til tider at hun ikkje elsket meg nok til å være sammen med meg, men kanskje eg bare merker at hun ikkje har de samme intensjonene med å holde på "spenningen" i forholdet.

Kanskje hun er fornøyd med det kjedelige a4 forholdet vi har utviklet og eg ser på dette som ett nederlag og får dermed disse følelsene og tankene..

At hun krysset grensene med disse to gutta og spesielt nr 2 er det ikkje spm om.

Men var mye tull sa hun, men at hun forstod at enkelte ting hun hadde sagt og som han hadde sagt kunne misforståes.

Hun har allerede gjort noe med dette ved å kutte ned på kontakten..

En stooor fordel hun har er ta hun er grådig ærlig, nesten på kanten til galskap av og til.

og eg tror hvert ord hun sier, men følelsene gir seg ikkje..

Men om eg tror på hun når hun sier ting, hvorfor får ikkje kroppen roen over seg at hun elsker meg og vil være med meg, men at hvis det er sånn vi skal ha det så går det ikkje..

er det redselen for at det ikkje skal gå som holder meg igjen, at eg liksom ikkje klarer å komme ut av dette ??

eg vil jo ikkje være med hun selv om det er sliks om dette vi skal ha det..

Innerst inne så tror eg at det er redselen for at det ikkje skal gå bra som gjør meg nervøs no og at eg må finne en måte å komme meg ut av denne berg og dalbanen med følelser ellers går et til pokker..

Anonymous poster hash: 4ad44...1a9

[AnonymBruker]

Ts: igjen..

og det med å flørte med andre er ikkje noe problem, føler eg har god kontakt og kontroll på andre jenter, men eg vil rett og slett ikkje.

eg føler ikkje for det lengre når eg er med hun ..

hun sa i går at hun stolte så mye på meg at det nesten var skummelt..

dette tolket eg egentlig litt sånn at dette slettes ikkje var bra, for da er hun altfor trygg og kan gjerne finne på å ta meg litt for gitt..

hvilke tanker har dere om dette ?

Anonymous poster hash: 4ad44...1a9

[AnonymBruker]

Noen flere ?

Anonymous poster hash: 4ad44...1a9