Når barn blir engler

[smalls]

Og ingen føder vanlige jenter og gutter lengre, det er prinsesser og prinser...

Synes det er ille med de som kaller barna sine for prinsesser og prinser.

[Silfen]

Var det et implisitt svar til meg? Om at jeg disser mennesker som omtaler sine avdøde barn som engler?

Når jeg ser hvordan du legger opp til "diskusjon", så tror jeg rett og slett at jeg ikke ønsker å gå dit med deg. Så får du ta det jeg har skrevet for hva det er.

[Gjest New_Girl]

Jeg ser ikke på bruken av ordet engel som spesielt religiøst i denne sammenhengen. Det er bare en måte å uttrykke seg på som ikke er så brutal og som gjør noe stygt, fælt og vanskelig til noe litt vakrere og enklere å forstå.

Når det gjelder sosiale medier så er det vel foreldrene som legger føringen på hvordan kommentarene blir? Jeg har i hvert fall observert at det er de som omtaler det døde barnet som engler eller lignende uttrykk, ikke de som kommenterer. Hvis foreldrene hadde skrevet et sinna innlegg hvor de uttrykker sinne og frustrasjon så tviler jeg på at kommentarfeltet hadde vært fylt med slike termer heller.

[skreppamedleppa]

Synes det er ille med de som kaller barna sine for prinsesser og prinser.

Joda jeg er enig i at det er ganske mange utrykk jeg kan spare meg for som prinsesser og prinser, mammahjerte og pappahjerte etc når barnet lever.

Men det er forskjell for meg i alle fall på setningen:

"Nwå, se på den lille søte prinsessa mi på vei til barnehagen, kledd i en søt rosa cupcake kjole tripper hun av sted, det store mammahjerte mitt er helt rørt :hjerte:

Kontra

"I dag er det et år siden vår lille prinsesse sovnet inn, savner deg engelen min :hjerte:"

Når et barn dør er det noe av det vanskeligste en mor eller far kan gjennomgå, om de kaller barnet for prinsesse, engel, sommerfugl, klatremus, skatt eller hva som helst så henger jeg meg virkelig ikke opp i det. Noen foreldre tar med seg vodka flasken under dynen og prøver å kvele sorgen, andre blogger og finner fb grupper hvor de kan skrive om sine prinser og prinsesser og at himmelen har fått en ny engel, og i en slik setting bryr jeg meg virkelig ikke hva de kaller barnet sitt for, om det så måtte være det ene eller det andre, og jeg mener helt ærlig at folk som henger seg opp i slikt, spesielt når man sitter på gjerdet uten noen som helst kunnskap eller erfaringer og reagerer på ord som engel, prinsesse eller andre ting har seriøse issues.

Endret 18. januar 2014 av skreppamedleppa

[Floskelfrosk]

Folk reflekterer nok ikke noe særlig rundt hva de sier og hva det innebærer, man bare sier noe som høres fint ut.

[AnonymBruker]

Det er bra at du finner genuin trøst i din religion.

Jeg tror alle mennesker liker omsorg, men det er viktig å tenke på at vi har forskjellige behov for hvilket uttrykk omsorgen skal ha.

Det siste du poengterer der er jo noe du burde si til deg selv isteden tenker nå jeg.

Attpåtil blir det litt ironisk at du kommer med en slik uttalelse når du i et senere innlegg sier dette;

Jeg tror de bare henger seg på massesuggesjonen, Ozelot. Og det er akkurat det jeg også synes er litt hyklerisk.

Nå slenger jeg ut noe som jeg ikke burde; men jeg tror mange av dere som hjerter, smerter, og skriver "himmelen har fått en ny engel" kun gjør det for deres egen samvittighet. Det er ikke genuin empati det dere deler. Og akkurat det er greia med sosiale media: slenge på noen hjerter, engler. Og så kan dere gå videre med deres liv.

For meg føles dette hyklerisk. Og overfladisk. Og ikke minst veldig distantsert.

Anonymous poster hash: b9333...38b

[AnonymBruker]

Jeg ble så provosert at jeg måtte bare svare før jeg rakk å lese hele tråden. Ser nå at noen har påpekt det samme som jeg påpeker.

Anonymous poster hash: b9333...38b

[Gjest Inferno]

Når jeg kreperer har ikke himmelen fått en ny engel; da har Satan returnert til helvete, og den erklæringen skal faen meg utover hele fuckings internett!

Tror forøvrig ikke folk tenker så mye over hva de kaller den avdøde. Det er mest for deres egen samvittighet, ikke av genuin empati. Denne tenkegreia er ikke særlig utbredt generelt, i grunn. Folk flest er sauer.

[Gjest New_Girl]

Når jeg kreperer har ikke himmelen fått en ny engel; da har Satan returnert til helvete, og den erklæringen skal faen meg utover hele fuckings internett!

Tror forøvrig ikke folk tenker så mye over hva de kaller den avdøde. Det er mest for deres egen samvittighet, ikke av genuin empati. Denne tenkegreia er ikke særlig utbredt generelt, i grunn. Folk flest er sauer.

Nå er det faktisk forskjell på hvordan folk reagerer på at en voksen eller et barn dør.

Hvis foreldrene skriver om sitt barns død på Internett skal man la være å kommentere i det hele tatt da? Bare for å vise at man ikke er en sau, liksom?

Syns det er synd hvis man ikke kan uttrykke sin medfølelse fordi noen syns syns at det er falskt.

[Gjest Inferno]

Nå er det faktisk forskjell på hvordan folk reagerer på at en voksen eller et barn dør.

Hvis foreldrene skriver om sitt barns død på Internett skal man la være å kommentere i det hele tatt da? Bare for å vise at man ikke er en sau, liksom?

Syns det er synd hvis man ikke kan uttrykke sin medfølelse fordi noen syns syns at det er falskt.

Selvsagt ikke. Gjør som du vil. Jeg synes derimot at det å legge ut om sin medfølelse på facebook virker nokså tafatt og lite genuint.

[Gjest New_Girl]

Selvsagt ikke. Gjør som du vil. Jeg synes derimot at det å legge ut om sin medfølelse på facebook virker nokså tafatt og lite genuint.

Og jeg syns det er bedre å skrive noen ord om hvordan man føler det enn å snu ryggen til ting man syns er vanskelig. Hvordan er det tafatt å uttrykke sorg?

[Gjest Inferno]

Og jeg syns det er bedre å skrive noen ord om hvordan man føler det enn å snu ryggen til ting man syns er vanskelig. Hvordan er det tafatt å uttrykke sorg?

Nja, jeg synes nå ikke "Naaaw, R.I.P lille engelen <3" er et særlig sterkt uttrykk for sorg. Men kjør på, du, om du vil. Hva jeg mener affiserer deg ikke uansett. Personlig gidder jeg sjeldent skrive noe, men om jeg faktisk bryr meg om den pårørende får jeg tak i hin og tar det derfra.

[Gjest New_Girl]

Nja, jeg synes nå ikke "Naaaw, R.I.P lille engelen <3" er et særlig sterkt uttrykk for sorg. Men kjør på, du, om du vil. Hva jeg mener affiserer deg ikke uansett. Personlig gidder jeg sjeldent skrive noe, men om jeg faktisk bryr meg om den pårørende får jeg tak i hin og tar det derfra.

Hvis jeg skulle skrevet noe sånt så hadde det nok sett litt rart og "falskt" ut, for det er ikke sånn jeg uttrykker meg til vanlig. Men for de som faktisk gjør det så kan jeg ikke skjønne at det er mindre verdt enn de som skriver "kondolerer" f.eks.

[Gjest Inferno]

Hvis jeg skulle skrevet noe sånt så hadde det nok sett litt rart og "falskt" ut, for det er ikke sånn jeg uttrykker meg til vanlig. Men for de som faktisk gjør det så kan jeg ikke skjønne at det er mindre verdt enn de som skriver "kondolerer" f.eks.

Ok. Case closed.

[Erazor]

Tror temaet er sporet litt av. Jeg tolker i alle fall ikke hovedinnlegget som en diskusjon om hvem sin sorgprosess som er mer riktig enn andres.

TS ser på et fenomen som på mange måter kan sidestilles med andre typiske fenomener på sosiale medier. I dette tilfellet gjelder det at ved barns bortgang, så kan mange svar virke som om de er på grensen til automatiserte og med visse virkemidler som engler og hjerter. Videre påpeker TS at denne reaksjonen ikke nødvendigvis alltid vil bli mottatt med glede, i alle fall dersom den ikke fremstår som ektefølt, men som noe man skriver «for å ha skrevet noe» fordi det er politisk korrekt.

Jeg tror at mange føler at de bør skrive noe i slike situasjoner. Man ønsker å uttrykke medfølelse, og kanskje er man redd for å føle at man ikke er empatisk og støttende ved å ikke slenge seg på en Facebook-gruppe eller kommentere. Samtidig så er det ikke alltid lett å uttrykke vanskelige følelser, og da er det lett å ty til klisjeer.

Jeg er også blant dem som kan styre seg både for hjerter og engler, uten at det av den grunn er et problem at andre finner trøst i slikt. Det viktige er vel å unngå å gjøre vondt verre for dem som sørger, og for meg hadde nok et enkelt «tenker på deg» eller «er her hvis du trenger meg» vært mest virkningsfullt.

[AnonymBruker]

Angående debatten: Jeg synes det må være lov til å diskutere dette på generell basis. Jeg går ut fra at TS ikke ytrer dette hver gang FB-vennene hennes mister ungen sin, liksom.

Jeg synes også folk må få hive seg på englekjøret, men at det ikke må bli den eneste godkjente måten å sørge på. Hadde noen kommet med kristenpreik til meg, når jeg mistet noen nære hadde det lagt stein til min byrde, og da ville jeg sagt fra om at det ikke var ønsket. Da må folk kunne respektere det, akkurat som jeg respekterer andres rett til å snakke om himmel og engler. Det er mange måter å sørge på, og det er den som bærer sorgen som bestemmer.

Det største problemet er at sorg har blitt så stillferdig og sømmelig, mange ganger er sorg vill, spraglete og høylytt og det opplever jeg at det er svært liten aksept for.

Anonymous poster hash: 802db...7ab

[skreppamedleppa]

Tror temaet er sporet litt av. Jeg tolker i alle fall ikke hovedinnlegget som en diskusjon om hvem sin sorgprosess som er mer riktig enn andres.

TS ser på et fenomen som på mange måter kan sidestilles med andre typiske fenomener på sosiale medier. I dette tilfellet gjelder det at ved barns bortgang, så kan mange svar virke som om de er på grensen til automatiserte og med visse virkemidler som engler og hjerter. Videre påpeker TS at denne reaksjonen ikke nødvendigvis alltid vil bli mottatt med glede, i alle fall dersom den ikke fremstår som ektefølt, men som noe man skriver «for å ha skrevet noe» fordi det er politisk korrekt.

Jeg tror at mange føler at de bør skrive noe i slike situasjoner. Man ønsker å uttrykke medfølelse, og kanskje er man redd for å føle at man ikke er empatisk og støttende ved å ikke slenge seg på en Facebook-gruppe eller kommentere. Samtidig så er det ikke alltid lett å uttrykke vanskelige følelser, og da er det lett å ty til klisjeer.

Jeg er også blant dem som kan styre seg både for hjerter og engler, uten at det av den grunn er et problem at andre finner trøst i slikt. Det viktige er vel å unngå å gjøre vondt verre for dem som sørger, og for meg hadde nok et enkelt «tenker på deg» eller «er her hvis du trenger meg» vært mest virkningsfullt.

Tja, når hun skriver at noen er mer overfladiske, hyklerske og ellers bruker svært lite flatterende ord om noen som bruker ord/utrykk osv enn hun selv så tenker nok jeg annerledes enn deg. Da har hun funnet rett og gal måte å gjøre det på, ikke bare for seg selv men også med å trøkke et gedigent stempel på de som velger å bruke andre ord, tanker og handlinger enn hun selv gjør.

Så beskriver hun dette som et nytt fenomen når det jo overhode ikke er det, det var ikke bare etter 22 juli at folk møtte opp med et blomsterhav og tente lys. Da kong Olav døde var det et blomsterhav og lys i alle kriker og kroker utenfor slottet, lenge før dette også har mennesker funnet slike måter å gi utrykk på sorg og smerte, på omsorg og omtenksomhet.. At det ikke passer for noen, helt greit det, det har jeg full respekt for. Men å gå fra dette til å gi utrykk for overfladiske, hyklerske og falske følelser og mennesker når man møter et fenomen eller mennesker som ikke tenker som hun ja da synes jeg hun beveger seg virkelig innenfor sonen med god margin på å være ufattelig respektløs virkelig tankeløs.

Endret 18. januar 2014 av skreppamedleppa

[Gjest New_Girl]

Angående debatten: Jeg synes det må være lov til å diskutere dette på generell basis. Jeg går ut fra at TS ikke ytrer dette hver gang FB-vennene hennes mister ungen sin, liksom.

Jeg synes også folk må få hive seg på englekjøret, men at det ikke må bli den eneste godkjente måten å sørge på. Hadde noen kommet med kristenpreik til meg, når jeg mistet noen nære hadde det lagt stein til min byrde, og da ville jeg sagt fra om at det ikke var ønsket. Da må folk kunne respektere det, akkurat som jeg respekterer andres rett til å snakke om himmel og engler. Det er mange måter å sørge på, og det er den som bærer sorgen som bestemmer.

Det største problemet er at sorg har blitt så stillferdig og sømmelig, mange ganger er sorg vill, spraglete og høylytt og det opplever jeg at det er svært liten aksept for.

Anonymous poster hash: 802db...7ab

Folk skal selvsagt respektere dine ønsker, men jeg tror sjeldent det handler om "kristenpreik" når det snakkes om engler og himmelen. Jeg tror det er bare en talemåte. Spesielt når det gjelder barn så er det en måte å formidle at de har det bra der de er nå. Selv om man ikke er kristen kan det være vanskelig å svelge at barnet bare er borte.

[Gjest Citronella]

Angående debatten: Jeg synes det må være lov til å diskutere dette på generell basis. Jeg går ut fra at TS ikke ytrer dette hver gang FB-vennene hennes mister ungen sin, liksom.

Jeg synes også folk må få hive seg på englekjøret, men at det ikke må bli den eneste godkjente måten å sørge på. Hadde noen kommet med kristenpreik til meg, når jeg mistet noen nære hadde det lagt stein til min byrde, og da ville jeg sagt fra om at det ikke var ønsket. Da må folk kunne respektere det, akkurat som jeg respekterer andres rett til å snakke om himmel og engler. Det er mange måter å sørge på, og det er den som bærer sorgen som bestemmer.

Det største problemet er at sorg har blitt så stillferdig og sømmelig, mange ganger er sorg vill, spraglete og høylytt og det opplever jeg at det er svært liten aksept for.

Anonymous poster hash: 802db...7ab

Enig.

Og mer har jeg ikke å si i denne debatten. Den har utviklet seg til mobbing av meg av enkelte brukere her inne, og jeg synes det er så trist at man ikke kan diskutere uten å ty til svært ufine personangrep.

[AnonymBruker]

Kan kanskje si at dette er ett typisk religiøst fenomen og romantisering av døden. Spesielt blant religiøse er det vanlig med å bruke ordet engler om avdøde, barn og voksne. Det er jo feil, fordi mennesket ikke blir engler ved døden.

Anonymous poster hash: 2da4f...d59

Endret 19. januar 2014 av Alice i Eventyrland