Når barn blir engler

[Gjest Citronella]

Jeg har tenkt noen dager på å lage denne tråden. Fordi jeg vet det er sårbart det jeg vil ta opp, så jeg ønsker å trå så varsomt som mulig.

Via sosiale medier og andre medier har det den siste tiden blitt vanlig å betegne avdøde barn som engler. Særlig i sosiale medier klikkes det med masse hjerter og ord som "nå har himmelen fått en ny engel". Mange skriver dette, og jeg tar meg i å tenke: Er de som skriver dette religiøse? (i så fall har vi mange flere troende her i Norge enn jeg trodde). Skriver det det for å trøste? Er engasjementet genuint? Eller er det en kollektiv massesuggesjon?

Det er helt sikkert noen her på KG som i sympati har klikket hjerter og snakket om engler. Kan dere si noe om deres bakgrunn for å gjøre dette.

Vi så noe av det samme etter 22.juli. Rosetog. Hjerter. Og lavmælt og kollektiv sorg.

Nå har jeg ikke blitt frarøvet et barn som har stått meg nær, men da jeg mistet min forrige mann i sykdom, reagerte jeg med raseri og hadde jeg hatt FB på den tiden, og blitt bombadert med "englesnakk" og hjerter og typisk kristen terminologi om å vende det andre kinnet til, og takle det med kjærlighet, vet jeg at jeg ville blitt ufattelig provosert og rasende. Slik var min sorg.

Tanker?

[AnonymBruker]

Jeg reagerer også på slike klisjeer, og hadde blitt veldig irritert dersom noen hadde skrevet slikt engle-tøv om mine avdøde slektninger. Er enig med deg i at dette er noe av det samme som vi så etter 22. juli. Saueflokkadferd og bruk av klisjèfylte uttrykk, har blitt veldig utbredt i våre dager, tydeligvis. Det virker som om folk i dag ikke klarer å tenke selv.

"Himmelen har fått en ny engel" er en slik klisjè, som høres dyp og flott ut med en gang, men som egentlig er et helt hjernedødt og virkelighetsfjernt uttrykk når det kommer til stykket.

Anonymous poster hash: 66142...7f5

[Gjest Citronella]

Jeg reagerer også på slike klisjeer, og hadde blitt veldig irritert dersom noen hadde skrevet slikt engle-tøv om mine avdøde slektninger. Er enig med deg i at dette er noe av det samme som vi så etter 22. juli. Saueflokkadferd og bruk av klisjèfylte uttrykk, har blitt veldig utbredt i våre dager, tydeligvis. Det virker som om folk i dag ikke klarer å tenke selv.

"Himmelen har fått en ny engel" er en slik klisjè, som høres dyp og flott ut med en gang, men som egentlig er et helt hjernedødt og virkelighetsfjernt uttrykk når det kommer til stykket.

Anonymous poster hash: 66142...7f5

Takk for innspill. For noen er kanskje det med at "himmelen har fått en ny engel" utsprunget av religiøs tro, men jeg har sett flere av mine FB-bekjente den siste tiden som har skrevet det samme, og jeg vet at flere av disse definitivt ikke er troende, på hverken engler eller gudommelige krefter.

For meg blir det noe veldig overfaldisk og hyklerisk å strø om seg med med engler og hjerter når det muligens ikke er ektefølt.

[AnonymBruker]

syns det er finere å skrive at himmelen har fått en ny engel, enn at nå ligger bestefar i jorda...

Anonymous poster hash: b21b5...112

[AnonymBruker]

Jeg kaller meg selv englemamma for jeg har mistet min sønn som ble kun 23 år....

Jeg er med i ei gruppe på fb der vi liker og kalle oss englemammaer.

Da min sønn døde for litt over et år siden så ble det skrevet dette som dere sier er noe tull, jeg fant trøst i det at noen mente min sønn da var blitt en fin engel, det håper jeg han er blitt også.

Hilsen en englemamma som liker at andre viser omsorg

Anonymous poster hash: 22093...e4f

[Gjest Ozelot]

Det føles vel som en trøst at de, og da kanskje spesielt små barn, blir omgjort til engler som er hos dem.

Jeg er moderat kristen, eller hva det kalles, og tror på at vi en dag står opp fra de døde og får et nytt liv. Derimot tror jeg ikke på at vi blir engler og flyr opp til himmelen. Men vanlige mennesker som atter en gang skal trå jorden.

Så slik sett skjønner jeg at de kanskje skriver det for å trøste dem selv eller andre. Jeg gjør det selv når noen jeg er glad i dør. Dog, ikke at de blir engler, men at jeg kommer til å treffe dem igjen.

[AnonymBruker]

Barn blir ikke engler uten videre. Statistisk sett er fler barn i verden som ikke kristne enn dem som er. Så de fleste barn tror jeg blir sendt rett til helvete som smådjevler.

Anonymous poster hash: cda9a...93d

[AnonymBruker]

syns det er finere å skrive at himmelen har fått en ny engel, enn at nå ligger bestefar i jorda...

Anonymous poster hash: b21b5...112

Det finnes da flere alternativer enn de to setningene der. Hva med å si, at "nå har vi tatt farvel med bestefar", eller noe i den retningen?

Anonymous poster hash: 66142...7f5

[Gjest Citronella]

Jeg kaller meg selv englemamma for jeg har mistet min sønn som ble kun 23 år....

Jeg er med i ei gruppe på fb der vi liker og kalle oss englemammaer.

Da min sønn døde for litt over et år siden så ble det skrevet dette som dere sier er noe tull, jeg fant trøst i det at noen mente min sønn da var blitt en fin engel, det håper jeg han er blitt også.

Hilsen en englemamma som liker at andre viser omsorg

Anonymous poster hash: 22093...e4f

Det er bra at du finner genuin trøst i din religion.

Jeg tror alle mennesker liker omsorg, men det er viktig å tenke på at vi har forskjellige behov for hvilket uttrykk omsorgen skal ha.

[Gjest Hyssingen]

syns det er tullerusk at enkelte blir påtatt bråkristne når noen dør. Snakker om engler og himmelen osv.

Merkelige greier.

Kan til nøds møtes på midten og godta "nå har himmelen fått en ny stjerne"

[AnonymBruker]

Det finnes da flere alternativer enn de to setningene der. Hva med å si, at "nå har vi tatt farvel med bestefar", eller noe i den retningen?

Anonymous poster hash: 66142...7f5

Bestefar før marken, eller bestefar driver å "pusher" opp gresset, for.eks.

Anonymous poster hash: cbd45...ada

[Gjest Gaea]

Jeg har lagt merke til det samme og synes det er litt rart selv. Eller, for meg faller ikke slike uttrykk seg naturlig, det hadde vært påtatt og merkelig...

Likevel skjønner jeg at folk har det behovet. Jeg ser det nå, med min bestefar som nylig har mistet sin kone, han har plutselig blitt ''kristen''. Kristen blir kanskje feil å si, for det er ikke snakk om engler og lignende, men han har et behov for å tro på at de møtes igjen. At det skjer noe mer enn at hun bare råtner i jorda. Selv om han aldri har trodd på slike ting tidligere... Slike tanker er ikke en trøst for meg, men jeg kan forstå at det kan være trøstende for andre.

[Gjest Citronella]

Jeg har lagt merke til det samme og synes det er litt rart selv. Eller, for meg faller ikke slike uttrykk seg naturlig, det hadde vært påtatt og merkelig...

Likevel skjønner jeg at folk har det behovet. Jeg ser det nå, med min bestefar som nylig har mistet sin kone, han har plutselig blitt ''kristen''. Kristen blir kanskje feil å si, for det er ikke snakk om engler og lignende, men han har et behov for å tro på at de møtes igjen. At det skjer noe mer enn at hun bare råtner i jorda. Selv om han aldri har trodd på slike ting tidligere... Slike tanker er ikke en trøst for meg, men jeg kan forstå at det kan være trøstende for andre.

Jeg er utrolig misunnelig på de som tror på en himmel, at vi skal møtes igjen. Men så mye jeg prøvde og har prøvd, så klarer jeg ikke.

[AnonymBruker]

Det er vel bare en klisjé, jeg tror de aller, aller fleste voksne forstår at etter død kommer forråtnelse fremfor evig liv i himmelen. Det er bare behagelig, og for noen sikkert nyttig i en vanskelig tid, å bruke slike svulstige betegnelser og komme med teorier som bortforklarer det vi vet at skjer. Jeg har mistet noen av mine nærmeste, og jeg er enig i at det egentlig er en uting. Samtidig gjør det vel ikke så mye skade, såfremt man holder kjeft om det hvis pårørende understreker at det er tull og at de ikke vil høre det.

Husker en ateistisk, amerikansk soldat som døde i krig for USA, og John McCain snakket om himmelen. Da takket broren for støtten, men ba ham drite i å blande noe overnaturlig inn i det hele. Jeg tror det er ganske mange pårørende som også vil irritere seg over sånt, jeg gjorde i hvert fall det. Sa forsiktig fra til enkelte som snakket om Gud og engler om at jeg ikke ønsket å lalles inn og vekk fra det som hadde hendt, og det respekterte de heldigvis. Med en del andre lot jeg det bare være, de hadde det nok tøft nok selv, men det plaget meg litt.

Anonymous poster hash: 8fe6d...b89

[Neket]

Og ingen føder vanlige jenter og gutter lengre, det er prinsesser og prinser...

[AnonymBruker]

Hvorfor henge seg opp i slike ting...folk må få kalle det det de vil så lenge det trøster for de det gjelder.

Anonymous poster hash: 4d39f...a37

[Gjest Ozelot]

Og det jeg irriterer meg over er alle de som er ateister og er så utrolig sta på det området, hakker på de som faktisk tror på noe godt, og kaller dem tullinger, hjernevasket, eventyr osv ....

Man kan godt si at religiøse prakker på andre med sin religion, men fy f .... så mange ateister som gjør det samme.

[skreppamedleppa]

Jeg tenker når det gjelder sorg og sorgarbeid så finnes det ikke en fasit, verken for kristne/ateister/humanister eller andre.

Dikt, ord, sitater, lys, engler, kosebamser, kors, sanger, minnetatoveriner, hva som helst kan bli og blir brukt i sorgarbeidet for meg er alt og ingenting normalt. Folk som har vært kristne hele livet vender seg fra Gud, folk som er erkeateister vender seg til himmelen, Gud, engler og tro. Alt dette er for meg helt normalt i grunn, nettopp fordi jeg tenker at sorg gjør noe med oss som mennesker. Alle som har vært der og sørget dypt vet at sorg er altoppslukende og irrasjonell, vi finner våre måter for å klatre ut av den igjen, om det er med engler eller stjerner er en så bagatellmessig sak og et så oppkonstruert problem at jeg klarer ikke å se det. Om det føles lindrende for den som er midt opp i det så ser jeg egentlig ikke verken problemet eller noe vits i å bruke tankekraft på det i det store og hele.

Folk som ikke er kristen har i en rekke år hatt pyntegjenstander av engler, utrykket "å du er en engel.. om du hadde giddet, om du hadde.." er noe de fleste har hørt om, kristen eller ei..

Og folk som ikke er kristne begraves jo fremdeles stort sett i kristen jord og har en kristen begravelse, enda verken personen selv eller familien var/er kristen, er det også noe som folk bruker tankekraft på å tenke på

Og når noen, spesielt et barn dør så nytter ofte ikke rasjonelle metoder for å takle det, man kan bruke de 5 sorgprosess punktene, en kan snakke om Benektelse, sinne. forhandling, depresjon og aksept til en blir blå i trynet men for folk som mister noen så inneholder sorgen mer enn dette. Mye mer..

Da min far døde skrev jeg et dikt som jeg leste i begravelsen hans, siste setning lød som følger "håper du kan se ned på meg fra himmelen nå".. men jeg har aldri vært kristen og ble heller ikke oppfostret i et kristent hjem, og jeg mente ikke noe med den setningen, men følte meg verken hyklersk, falsk eller overfladisk, men det var en av mange reaksjoner som fulgte av å miste han.

[Gjest Citronella]

Og det jeg irriterer meg over er alle de som er ateister og er så utrolig sta på det området, hakker på de som faktisk tror på noe godt, og kaller dem tullinger, hjernevasket, eventyr osv ....

Man kan godt si at religiøse prakker på andre med sin religion, men fy f .... så mange ateister som gjør det samme.

Jeg tror de bare henger seg på massesuggesjonen, Ozelot. Og det er akkurat det jeg også synes er litt hyklerisk.

Nå slenger jeg ut noe som jeg ikke burde; men jeg tror mange av dere som hjerter, smerter, og skriver "himmelen har fått en ny engel" kun gjør det for deres egen samvittighet. Det er ikke genuin empati det dere deler. Og akkurat det er greia med sosiale media: slenge på noen hjerter, engler. Og så kan dere gå videre med deres liv.

For meg føles dette hyklerisk. Og overfladisk. Og ikke minst veldig distantsert.

[Gjest Citronella]

Jeg tenker når det gjelder sorg og sorgarbeid så finnes det ikke en fasit, verken for kristne/ateister/humanister eller andre.

Dikt, ord, sitater, lys, engler, kosebamser, kors, sanger, minnetatoveriner, hva som helst kan bli og blir brukt i sorgarbeidet for meg er alt og ingenting normalt. Folk som har vært kristne hele livet vender seg fra Gud, folk som er erkeateister vender seg til himmelen, Gud, engler og tro. Alt dette er for meg helt normalt i grunn, nettopp fordi jeg tenker at sorg gjør noe med oss som mennesker. Alle som har vært der og sørget dypt vet at sorg er altoppslukende og irrasjonell, vi finner våre måter for å klatre ut av den igjen, om det er med engler eller stjerner er en så bagatellmessig sak og et så oppkonstruert problem at jeg klarer ikke å se det. Om det føles lindrende for den som er midt opp i det så ser jeg egentlig ikke verken problemet eller noe vits i å bruke tankekraft på det i det store og hele.

Folk som ikke er kristen har i en rekke år hatt pyntegjenstander av engler, utrykket "å du er en engel.. om du hadde giddet, om du hadde.." er noe de fleste har hørt om, kristen eller ei..

Og folk som ikke er kristne begraves jo fremdeles stort sett i kristen jord og har en kristen begravelse, enda verken personen selv eller familien var/er kristen, er det også noe som folk bruker tankekraft på å tenke på

Og når noen, spesielt et barn dør så nytter ofte ikke rasjonelle metoder for å takle det, man kan bruke de 5 sorgprosess punktene, en kan snakke om Benektelse, sinne. forhandling, depresjon og aksept til en blir blå i trynet men for folk som mister noen så inneholder sorgen mer enn dette. Mye mer..

Da min far døde skrev jeg et dikt som jeg leste i begravelsen hans, siste setning lød som følger "håper du kan se ned på meg fra himmelen nå".. men jeg har aldri vært kristen og ble heller ikke oppfostret i et kristent hjem, og jeg mente ikke noe med den setningen, men følte meg verken hyklersk, falsk eller overfladisk, men det var en av mange reaksjoner som fulgte av å miste han.

Jeg stusser mest på de sosiale media. Ukjente mennesker for den døde. "Himmelen har fått en nydelig engel". Og 2-3000 mennesker som hiver seg på med hjerter og "englesnakk2

Jeg har mistet noen, det har jeg sagt noe om i innlegg #1

-----

Jeg setter et tankestrek. Og takk for betraktinger!