NTNU vs UIO - Lektorutdanning

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt til å ta lektorutdanningen med fagene engelsk og tysk, men jeg er veldig usikker på hvilket universitet jeg burde velge. Er det noen som har erfaringer de vil dele? Jeg vil gjerne høre om både det faglige og det sosiale. Når jeg sier sosial så mener jeg altså ikke festing osv, men altså gruppearbeid o.l. Altså hvor mye må man jobbe sammen med sine medstudenter?

Anonymous poster hash: 11cde...873

[AnonymBruker]

Er lektorutdanning forresten veldig krevende i form av mye arbeid?

Anonymous poster hash: 11cde...873

[AnonymBruker]

Ingen som har erfaringer de kan dele?

Anonymous poster hash: 11cde...873

[AnonymBruker]

Dersom engelsk og tysk er dine fag ville jeg studert ved UiO. Dersom du skulle studert til å bli realfagslektor ville jeg derimot foretrukket Trondheim.

Anonymous poster hash: 79333...cc7

[AnonymBruker]

Dersom engelsk og tysk er dine fag ville jeg studert ved UiO. Dersom du skulle studert til å bli realfagslektor ville jeg derimot foretrukket Trondheim.

Anonymous poster hash: 79333...cc7

Takk for svar!

Men hva med det generelle miljøet ved lektorutdanning på de studiestedene? Hvilken vil du si er best?

Anonymous poster hash: 11cde...873

[AnonymBruker]

Det vet jeg dessverre ikke, tar ikke lektorutdanning selv. Jeg studerer ved UiO da, og trives veldig godt (både faglig og sosialt), men som sagt vet jeg ikke hvordan lektorutdannelsen er.

Anonymous poster hash: 79333...cc7

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hvordan lektorutdanningen er!! Har tenkt å bli lektor, med fag innenfor samfunnsfag/sosiologi. Tenker mest på å studere i Trondheim (bor her nå), men er veldig usikker på hvordan studiet faktisk er.

Anonymous poster hash: 45055...bcb

[AnonymBruker]

Jeg regner med du er den samme som spurte om lektorutdanningen i den andre tråden om lektorutdanningen. Jeg svarte deg der om NTNU, og vil bare gjenta det jeg skrev der om at hvis du ikke er en spesielt sosial person som ikke takler gruppearbeid eller teamarbeid, så er kanskje ikke lektorprogrammet og læreryrket den retningen du burde velge. Jeg sier ikke at man må være superengasjert eller supersosial (jeg er selv ikke overvettes begeistret for mengden gruppeoppgaver), men det er fakta at dersom man er en person som ikke klarer gruppearbeid eller å samarbeide med mestudenter så er man ikke laget for verken utdanningsløpet eller læreryrket.

Ex.paed. første semester er basert på gruppearbeid, eksamensformen i ex.paed. er (eller var iallfall før, det er endret litt på studieløpet nå, så det er mulig det er forandret) en skriftlig gruppeeksamen med tilhørende muntlig gruppeframføring. På seminarene arbeider man i den samme gruppen med forskjellige fagtekster, artikler eller case. Det er forventet at alle bidrar i smågruppene. På PPU arbeider man veldig mye sammen i smågrupper på seminarene i pedagogikk og i fagdidaktikken i engelsk. Både på engelsk- og i pedagogikk-forelesninger kan du risikere at foreleser stiller spørsmål til deg selv om du ikke rekker opp hånda.

Hovedvurderingsformen i pedagogikk er skriftlig og muntlig individuell eksamen, samt mappeinnleveringer i fagdidaktikken. I tillegg skal du skrive en mappeinnlevering i pedagogikk, delta i et FoU-prosjekt i gruppe og skrive observasjonsoppgave i gruppe, begge sistnevne skal også framføres muntlig. Mappeinnleveringene skal veiledes av en medstudent, og du skal også veilede medstudent på deres mappeinnleveringer. Samtidig som PPU1 tar du Språk og Danning, hvor eksamensformen også er en muntlig gruppeeksamen. Forelesningene er lagt opp omtrent 80 % forelesning, 20 % gruppearbeid.

Det er også en klar fordel å ha kollokvie-gruppe når man går PPU. I andre emner har jeg ikke sett behovet for en veldig strukturert kollokvie-gruppe, men pensum på pedagogikk er veldig stort og det er vanskelig å skulle komme over på det på egenhånd. De jeg kjenner som ikke hadde kollokvie-gruppe under PPU1 skaffet seg det under PPU2.

Når du er i praksis kan du få par-praksis. Da har du samme veileder som en annen og dere deler undervisningstiden. Det er litt opp til dere selv hvordan dere velger å løse det. Noen har hovedansvar annen hver time, hvor den andre som fungerer som assistent, noen deler ansvaret hvor den ene har ti minutter til sin bit, noen (som meg og de jeg har hatt par-praksis med) har hatt et samarbeid hvor vi har planlagt alle undervisningstimer sammen og gjennomført de sammen. I praksis er du også nødt til å delta i møter på lik linje med veilederen din. Fagmøter, teammøter, fellestid og kanskje utviklingssamtaler med elever. Det er også et kurs som heter Skolens indre liv, hvor man møter blant annet rektor, barne- og ungdomsarbeider, miljøarbeider, osv. På alle disse møtene har jeg iallfall opplevd at det er forventet at man deltar på lik linje med den veilederen man følger, det har også vært forventet at man bidrar på møtene med egne tanker og meninger.

I praksis er det gull verdt å ha medstudenter å lene seg på. De rundene jeg har vært i praksis har vi som var utplassert sammen brukt hverandre mye. Vi delte sorger og gleder, og fikk blåse ut når vi var frustrerte. Vi delte hva som har funket og hva som ikke har funket. Vi har delt og planlagt undervisningsopplegg. Det har også vært litt tørking av tårer når det føles som om ting har vært helt i dass, men enda mer deling av gleder når ting har fungert bedre enn forventet. Praksis er utrolig spennende, morsomt, utfordrende og lærerikt. Men jeg ville aldri vært i praksis uten andre studenter der samtidig!

Altså, det er en god del samarbeid, både obligatorisk og frivillig. Hvis samarbeid med andre byr deg totalt i mot vil jeg fraråde deg å starte på lektorutdanningen, både på grunn av selve utdanningsprogrammet, men også fordi lærere arbeider mye i team. Men hvis du har en mer comme ci comme ca-innstilling til gruppearbeid - som jo de fleste faktisk har, det er svært få som virkelig digger det - og faktisk har lyst til å jobbe som lærer, så anbefaler jeg deg å prøve deg!

Det meste av praktiske og faglige opplysninger finner du her: http://www.ntnu.no/studier/mlspraak/oppbygning, og følge linkene til de forskjellige emnene. Der vil du finne blant annet oppmøtekrav for alle pedagogiske fag (75 %) og praksis (100 %, 6 uker høst, 8 uker vår) og hvilke arbeidsformer som benyttes.

Hvis du går inn på studiehåndboken (http://www.ntnu.no/documents/10234/35302685/Studieplan_lektor_spr%C3%A5k_2013_2014.pdf/60a6f443-2522-4df6-bc8b-e53152039d60) finner du hvordan du kombinerer engelsk og tysk, hvilke emner du kan velge mellom osv.

Generelt på engelsk er det lite gruppearbeid. Jeg har hatt 12 emner i engelsk og kun i ett emne har det vært et obligatorisk gruppearbeid. Det var en gruppeframføring på omtrent 15 minutter som måtte bestås for å få lov til å ta eksamen.

Anonymous poster hash: f7814...25f

[AnonymBruker]

Jeg har også svar deg tidligere, da om lektorprogrammet ved UiO. Har tidligere studert ved NTNU Dragvoll og trivdes ikke (altfor små forhold, faglig var det skuffende og ikke minst føles det ikke som et universitet når hele skolen omtrent er like stort som UV-fakultetet ved UiO, føles ut som om man går på videregående). Derfor anbefaler jeg ikke Trondheim, men jeg har ikke erfaring med lektorprogrammet ved NTNU Dragvoll.

Det kommer ny lektorplan http://universitas.no/nyhet/59059/slakter-ny-lektorplan og det kan jo bli interessant. ILS er en spøk, det er veldig ironisk at de ikke engang følger sin egen forskning. Det er mye som har vært dårlig ved lektorprogrammet ved UiO. For det første har det vært ikke-eksisterende informasjon fra dag en, en god del inkompetente ansatte (beklager) og mye dårlige forelesninger på PPU. Jeg har savnet et slags "fellesskap" gjennom programmet, det du selv sier at du ikke ønsker - og jeg har savnet at pedagogikk og fagdidaktikk ikke er bedre integrert i studieløpet (det kommer kun ved PPU, minus ex.paed, da). Jeg føler egentlig at disse praksisperiodene som det snakkes høyt om i artikkelen har gitt meg svært lite, særlig siden jeg hverken hadde pedagogikk eller fagdidaktikk på tidspunktet. Fryktelig slitsomt å komme til en skole og undervise i en uke før det var takk for meg og farvel igjen.

Faglig sett stiller nok UiO sterkere enn NTNU. Du har også større valgfrihet. Frem til 5. semester forholdt jeg meg ikke til andre lektorstudenter (minus noen, som jeg tok felles fag med fordi vi hadde samme fagkombinasjon) og følte lenge at jeg bare tok en hel haug med fag som jeg ikke kunne relatere til undervisning. Det føltes litt meningsløst (og jeg tenker fortsatt at noen av emnene var meningsløse). PPU har vært dårlig, synes jeg, men jeg vet at PPU har blitt kritisert stort i lange tider. Det var mye dårlige forelesninger - veldig forskningsrettet, mens det man kanskje aller mest ønsker er at det skal være praksisnært (det er jo det vi har savnet lenge!). Ved kritikk svarer ILS at de er nødt til å fokusere på relevant forskning, og at det er årsaken. Informasjonen har vært dårlig, det har vært mye tullete løsninger (spesielt rundt eksamen - vi hadde blant annet en eksamensoppgave som skulle skrives sammen, som var et herk uten like. Jeg er rimelig sikker på at de har gått bort fra dette nå). Det har også vært noe bra, spesielt noe fagdidaktikk og dessuten fikk jeg stort utbytte av praksis. Der er det vel særlig avgjørende hvor du blir plassert.

Jeg har forresten endt opp alene i alle mine praksisperioder, men jeg har nok vært en unntak, de aller fleste underviser i par (for min del har jeg vært glad for å være alene, men det har bare vært tilfeldig og neppe noe du kan belage deg på). Har vært lite samarbeidsoppgaver, som nevnt, men det er en felles oppgave som leveres i forbindelse med ex.paed (kvalifiseringsoppgave), men selve eksamensoppgaven er individuell. Slik jeg har forstått det, er det ikke flere samarbeidsoppgaver ved PPU nå lenger. Har opplevd å måtte samarbeide i andre emner jeg har tatt (vel å merke ikke om eksamen), men det har ikke vært i tilknytning til lektorprogrammet, men til emnene jeg har tatt ved det enkete fakultet.

Alt i alt (selv om det ikke virker slik) er jeg fornøyd med lektorprogrammet ved UiO. Det er mange emner å velge mellom og det er mange dyktige ansatte. Det sosiale styrer du i stor grad selv. Jeg har for eksempel aldri vært engasjert i studieopplegg rundt skolen og har ikke følt at det har vært noe stort tap. Det er derimot avgjørende at man evner å samarbeide hvis man faktisk tenker å bli lærer, da.

Lykke til med valget.

Anonymous poster hash: 0d7b0...6a3