Barna går dårlig sammen med stefar...

[lilli81]

Trenger noen tips og råd her... Har kjørt oss helt fast! Jeg har to barn på 9 og 11 fra tidligere forhold. Min nåværende mann og jeg har vært sammen i 7 år.Han og barna går dårlig sammen .Dårlig kjemi.De krangler stortsett når de prater til hverandre.Han snakker ikke med/til dem uten at de har gjort noe galt eller har ufin oppførsel. Barna unngår han.Han har prøvd i flere år å få god kontakt med dem men de velger nå å overse han. Å han sier han har gitt opp å engasjere seg i dem.Han sier også at barna er bare mitt ansvar.så jeg sitter i et ekteskap som alenemor.Han er heller ikke intressert i å hjelpe til hjemme.vi elsker hverandre. Mitt dllemma er: skal jeg bli værende eller gå fra han for barnas skyld?

[LukaFrost]

Har barna dine aldri gått godt sammen med stefaren? I så fall skjønner jeg ikke hvorfor du er sammen med han.

[Frk.K]

Har barna dine aldri gått godt sammen med stefaren? I så fall skjønner jeg ikke hvorfor du er sammen med han.

Nja, kan bli litt feil å si det sånn, er mange barn som går inn bevisst for å ødelegge forhold mellom mor / far og partnere, da de helst vil at mor og far skal være sammen med hverandre.

[viren]

Jeg synes han høres ut som en fjott. Det er den voksnes ansvar å få et godt forhold til barna, og ikke noe man bare kan "gi opp". Da må man prøve å finne ut hva årsaken er, og se om man kan jobbe med den - ikke bare late som ingenting. Jeg forstår heller ikke at du gidder å være sammen med en fyr som ikke er "intressert i å hjelpe til hjemme".

[Gjest Whitestripes]

Det er alltid, alltid den voksnes ansvar at relasjoner til barn skal være godtfungerende. Om mine barn ikke hadde gått sammen med stefaren, hadde jeg ikke gitt meg før han endret atferd og innstilling til dem. Hvis så ikke skjedde, hadde det blitt brudd. Aldri i verden om jeg hadde ofret mine egne barn for en manns skyld!

Vil du ha et godt forhold til ungene dine resten av livet? Vil du at de skal ha en god barndom? Hvis ja, så tar du tak i dette umiddelbart.

[Ulrikke]

Høres ut som mine stebarns forhold til sin stefar....

Jeg skjønner ikke at mor blir i forholdet.... Og det skjønner jeg heller ikke at du gjør.... Etter sju år?? Det må være slitsomt for ungene å føle at de ikke kan slappe av og være seg selv hjemme....

Har de far inne i bildet? Er muligheten til stede for at de kan flytte til far og ha samvær hos dere, så får de mindre tid med stefar? Gitt at du velger forholdet framfor barna, selvfølgelig....

(Og JA, jeg er selv stemor, til TRE barn, har vært det i 11 år.... Jeg er den voksne, ting er mitt ansvar! Jeg har kjeftet, trøstet, vært fortrolig, vært "ond", smurt matpakker, vasket klær og vært sjåfør i 11 år.... Man er en del av en familie!)

Om han ikke kan forholde seg til barna uten å kjefte, er et annet alternativ at dere flytter fra hverandre, fortsetter som kjærester, men bare møtes når barna ikke er med....

Du vil ikke at barna skal ha negative tanker om sin oppvekst når de blir store....

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan du klarte å gifte deg med ham uten å ha vært sikker på at forholdet mellom han og barna var bra. Hva var det som hastet sånn? Kunne du ikke ventet til du var sikker på at det i det minste var en viss hverdagsharmoni? Dette mener jeg uavhengig om mannen er verdens beste fyr og barna var vanskelige trassunger, det er en utrolig dårlig prioritering.

Anonymous poster hash: b52b1...9c0

[AnonymBruker]

Synes det er flaut med damer som er så desperate etter bekreftelse at de blir sammen med hva som helst av. Ha litt selvrespekt!!!

Anonymous poster hash: d9336...729

[AnonymBruker]

Kvitt deg med ungene, Det er tross alt mannen som skal være viktigs for deg ikke barna

Anonymous poster hash: 51632...307

[lilli81]

Barna er de viktigste i livet for meg!! <3

[AnonymBruker]

Barna er de viktigste i livet for meg!! <3

De er ikke det. Du lyver. Hadde du i hele tatt brydd deg ville du ikke datet han taperen, og hvertfall ikke gifter deg med han. Er å pule han så viiiktig?

Anonymous poster hash: d9336...729

[lilli81]

Kvitt deg med ungene, Det er tross alt mannen som skal være viktigs for deg ikke barna

Anonymous poster hash: 51632...307

Barna er de viktigste i livet mitt!! <3

Alt har ikke vært vanskelig så jeg har følt at vi har hatt et håp om å få ting til å fungere...

[Gjest Whitestripes]

Barna er de viktigste i livet mitt!! <3

Alt har ikke vært vanskelig så jeg har følt at vi har hatt et håp om å få ting til å fungere...

Talk is cheap. Du sier de er det viktigste, men når du har latt dette pågå i sju år, tyder det på det stikk motsatte.

[AnonymBruker]

Nja, kan bli litt feil å si det sånn, er mange barn som går inn bevisst for å ødelegge forhold mellom mor / far og partnere, da de helst vil at mor og far skal være sammen med hverandre.

Og så? Det er uansett de voksnes ansvar å sørge for et godt forhold mellom voksne og barn.

Anonymous poster hash: 3b2cb...f92

[AnonymBruker]

Trenger noen tips og råd her... Har kjørt oss helt fast! Jeg har to barn på 9 og 11 fra tidligere forhold. Min nåværende mann og jeg har vært sammen i 7 år.Han og barna går dårlig sammen .Dårlig kjemi.De krangler stortsett når de prater til hverandre.Han snakker ikke med/til dem uten at de har gjort noe galt eller har ufin oppførsel. Barna unngår han.Han har prøvd i flere år å få god kontakt med dem men de velger nå å overse han. Å han sier han har gitt opp å engasjere seg i dem.Han sier også at barna er bare mitt ansvar.så jeg sitter i et ekteskap som alenemor.Han er heller ikke intressert i å hjelpe til hjemme.vi elsker hverandre. Mitt dllemma er: skal jeg bli værende eller gå fra han for barnas skyld?

Hvordan kan du som mor ha godtatt dette i 7 år?

Barna først, alltid!

Anonymous poster hash: a539a...270

[AnonymBruker]

Nja, kan bli litt feil å si det sånn, er mange barn som går inn bevisst for å ødelegge forhold mellom mor / far og partnere, da de helst vil at mor og far skal være sammen med hverandre.

Når de er 3 og 2 år?!?!

Anonymous poster hash: a539a...270

[Frk.K]

Og så? Det er uansett de voksnes ansvar å sørge for et godt forhold mellom voksne og barn.

Anonymous poster hash: 3b2cb...f92

Om de er gift, skal de kun skilles for en liten bagatell? Barna vil vokse, en dag flytter de ut, skal mor da sitte ulykkelig hun da, fordi at hun tok det valget med å kaste han på dør for mange mange år siden?

Jeg synes ikke at barn skal ha _rett_ på alt.

Mennesker er laget slik at ikke alle kommer overens, ikke stort mye å gjøre med det.

Edit: Både mann og barn er voksne nok til at de kan være høflig med hverandre om de så absolutt må snakke med hverandre.

Endret 17. januar 2014 av Frk.K

[AnonymBruker]

Om de er gift, skal de kun skilles for en liten bagatell? Barna vil vokse, en dag flytter de ut, skal mor da sitte ulykkelig hun da, fordi at hun tok det valget med å kaste han på dør for mange mange år siden?

Jeg synes ikke at barn skal ha _rett_ på alt.

Mennesker er laget slik at ikke alle kommer overens, ikke stort mye å gjøre med det.

Edit: Både mann og barn er voksne nok til at de kan være høflig med hverandre om de så absolutt må snakke med hverandre.

Krangling og uvennskap er ikke en bagatell. Barna er dessuten 9 og 11, så det er mange år til de flytter ut, og å leve under slike forhold kan faktisk være skadelig.

Har man fått barn må man noen ganger ta valg som går på bekostning av en selv, man kan ikke alltid sette sin egen lykke i første rekke.

Anonymous poster hash: 3b2cb...f92

[Frk.K]

Krangling og uvennskap er ikke en bagatell. Barna er dessuten 9 og 11, så det er mange år til de flytter ut, og å leve under slike forhold kan faktisk være skadelig.

Har man fått barn må man noen ganger ta valg som går på bekostning av en selv, man kan ikke alltid sette sin egen lykke i første rekke.

Anonymous poster hash: 3b2cb...f92

Man kaster ikke vekk 7 år av et ekteskap fordi barna krangler å overser, eller fordi han ikke hjelper til hjemme.

Da bør man ihvertfall prøve å kommunisere både med mann og barn tilstede, slik at man kunne prøvet å komme til bunns i dette her, eventuelt sent hele gjengen i terapi for å få en profesjonell til å komme å hjelpe dem til bunns med dette her.

Endret 17. januar 2014 av Frk.K

[AnonymBruker]

Man kaster ikke vekk 7 år av et ekteskap fordi barna krangler å overser, eller fordi han ikke hjelper til hjemme.

Da bør man ihvertfall prøve å kommunisere både med mann og barn tilstede, slik at man kunne prøvet å komme til bunns i dette her, eventuelt sent hele gjengen i terapi for å få en profesjonell til å komme å hjelpe dem til bunns med dette her.

Jeg har aldri sagt at de MÅ skilles, men mor MÅ ta tak i dette og ta det på alvor og hvis alt er prøvd og det fremdeles ikke fungerer så må hun faktisk velge barna over mannen.

Anonymous poster hash: 3b2cb...f92