Var på det grusomste interjuet jeg kunne tenke meg.....

[AnonymBruker]

Gruer meg til å gå på nye interjuer, men jeg må våge. Jeg trenger desperat mer penger, tjener for lite.

Forleden så var jeg på et interju der den som interjuet meg, begynner å spørre meg om samlivsbruddet jeg var igjennom for noen år siden.... Det må jo være en grunn til at to personer går i fra hveandre når dere hadde barn sammen. Kan det være et problem å fungere med andre mennesker som gjør sånne ting, sånn tenker jeg sa hun som interjuet...... Trodde ikke at de gravde oppi sånnt på interjuer....

I tillegg så sa hun tilslutt: Jeg fikk et supert inntrykk av alt du sier. Du virker så fornuftig, men.... beklager at jeg sier det: Det ser ut som om du har null selvtillit....!

Ingenting! ...Dette har ikke med utstrålingen din å gjøre altså... du har en fin utstråling og utseende. Og jeg sa: Jeg er jo såklart nervøs på et interju.

Huff... så gikk jeg ut derfra...... og gruer meg til neste gang jeg skal på interju ....

Noen som har opplevd noe lignende. Kan jeg ha dummet meg ut så kraftig? Det er jo viktig å stå på å gå på interjuer slik at jeg kan få mer penger i kassen så jeg har ikke lyst å ta skrekken.....

Anonymous poster hash: e498a...d11

[Britt Banditt]

Så totalt useriøst av intervjuer!

Da hadde jeg sagt at det hadde hun ingenting med.

[daemonia]

I alle dager? Jeg hadde nektet å svare på de spørsmålene der. Faktisk er det så useriøst at jeg hadde bare takket for meg og gått der i fra! Aldri i livet om jeg hadde villet jobbe for et slikt menneske!

[AnonymBruker]

Det der er IKKE normalt, så ikke gru deg. Hun var jo helt skrudd!
Ikke tenk på det, bare slapp av, neste gang går det mye bedre! Bare vær deg selv.

Anonymous poster hash: 54759...6fe

[Erazor]

Det jeg ikke forstår, er hvorfor intervjueren visste om samlivsbruddet til å begynne med?

[Gjest LongJohnson]

Det hun spurte om er i høyeste grad relevant for samarbeidet på jobben og forholdet til kollegene, så det må nesten være greit. Virker også som at du klarte deg ganske bra.

Da hadde jeg sagt at det hadde hun ingenting med.

Da hadde du sikkert gjort et kjempegodt inntrykk

[Ambivalent]

Det der var så ille at jeg hadde vurdert å si i fra til personens overordnede, om det finnes noen. Sånn skal man ikke holde på!

Ellers har jeg all medfølelse for deg, å søke jobber og gå på intervjuer er hardt for psyken. Man blir vurdert opp og ned i mente, og selvfølelsen kan fort ende i kjelleren i prosessen.

Men her er det intervjuer som har bæsja på leggen, du gjorde ikke noe galt. All lykke til videre.

Endret 17. januar 2014 av Ambivalent

[AnonymBruker]

Jeg ble spurt om oppveksten en gang og jeg hadde en fæl oppvekst som jeg gikk til psykolog for, jeg har det bra nå og er oppegående og høyt utdannet, mann og barn. Men å snakke om barndommen min til to fremmede og kanskje begynne å gråte fristet ikke så jeg løy og la ut om hvor "fin" den var. Men de bare spurte og gravde ennå mer, de mente at det måtte være noe ille jeg hadde opplevd. Som om at alle har fæle oppvekster. Det var ekkelt og jeg er glad jeg ikke fikk jobben, vær glad du og!

Er ekkelt med slike intervju der de spør om ting de ikke har noe med.

Anonymous poster hash: a6704...209

[ini]

Hva i all verden har de med å spørre om sånne ting på et intervju? Det hører hjemme på kaffeslaberas!

[Lea2]

Ta det med deg til neste gang. Det er veldig tvilsomt om du noen gang vil oppleve dette igjen, men mest sannsynlig prøvde intervjueren å vippe deg av pinnen og se hvor langt h*n kunne strekke strikken og hvordan du reagerte på konfrontasjoner (uten at dette høres ut som en god eller relevant måte å gjøre det på).

Det beste hadde kanskje vært å høflig, men bestemt avvise temaet med noe sånt som "Dessverre er det sånt som skjer, men vi gjør det beste ut av det og så langt fungerer det veldig bra! Det viktigste er at barnet har det bra."

Selv om ikke dette er temaet på intervjuer vanligvis, så vil det kanskje komme noe av det samme en og annen gang. Ubehagelige spørsmål som du oppfatter som kritikk eller som gjør deg usikker. Det er lov å si at du synes det ikke er noe du ønsker å snakke om. Kanskje det var akkurat det denne intervjueren var ute etter? Om du klarte å si i fra om det gikk for langt?

Endret 17. januar 2014 av Lea2

[Gjest Ciegus]

Grusomme intervjuer risikerer man alltids å komme borti, og man må bare ta det som en erfaring og gå videre. Jeg har selv vært på intervju hvor jeg har dummet meg sånn ut at jeg nesten var på gråten og det var helt grusomt, og på intervju hvor intervjuer var høyst uprofesjonell og stilte usaklige spørsmål (ikke like ekstremt som i ditt tilfelle, men vedkommende gravde om planer om barn på en litt...sær måte). Grusomt der og da, men selv om det bare er noen måneder siden kan jeg le godt av det i dag. Fikk meg jobb på et mer seriøst sted etterpå, og nå er disse rare intervjuene bare gode historier.

Og så trøster jeg meg med at jeg har klart å hindre andre i søke på i dette ene useriøse (men svært anerkjente) selskapet takket være historiene mine. Så de har tapt noen potensielle arbeidssøkere takket være at de oppførte seg på trynet. Deres tap, ikke mitt.

Sånn får du også tenke. Du har jo ikke akkurat gått glipp av en jobb på en hyggelig arbeidsplass høres det ut som. Det kan alltids hende du møter på idioter i intervjusituasjonen igjen, men som regel er det oppegående, proffe folk man møter på.

[Britt Banditt]

Da hadde du sikkert gjort et kjempegodt inntrykk

Nei, men jeg ville ikke hatt en jobb hvor intervjueren hadde så lav sosial intelligens at hun/han kunne spørre om noe sånt.

[Erazor]

Grunnen til at jeg lurer på hvorfor intervjueren visste om samlivsbruddet, er at jeg ikke helt forstår hvorfor det kom opp i det hele tatt under intervjuet.

Dersom TS selv kom inn på temaet enten i søknaden eller i intervjusituasjonen, så er det faktisk forståelig at intervjueren ønsket å spørre om dette. Dette gjelder også dersom intervjuer har - som mange andre - googlet TS og funnet mye informasjon der om samlivsbruddet, for eksempel på en blogg. Da er det naturlig for en intervjuer å få avklart om dette kan påvirke kandidatens arbeidsevne.

[AnonymBruker]

Du skulle sagt "beklager at jeg sier det..men det ser ut som du har null sosial intelligens! Ingenting!". Det kan godt være det var en eller annen slags syk test, men jeg synes sånt likevel sier en god del om både person og arbeidsplass - for svar/reaksjon på dette sier faktisk veldig lite om søkeren. Hadde dama vært litt mer intelligent hadde hun stilt bedre spørsmål. Jeg fikk en gang spørsmål om hvem jeg ville satt igjen på en øy for å dø. Jeg takket nei til den jobben, det ble for dumt.

Anonymous poster hash: 51b40...229

[AnonymBruker]

Samtidig så viser du en styrke og evne til å sette grenser ved å påpeke at dette har ikke vedkommende noe med. Du anser det som privat og at det ikke har noe ikke noe med jobben å gjøre.

Anonymous poster hash: b49a7...743

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg lurer på hvorfor intervjueren visste om samlivsbruddet, er at jeg ikke helt forstår hvorfor det kom opp i det hele tatt under intervjuet.

Dersom TS selv kom inn på temaet enten i søknaden eller i intervjusituasjonen, så er det faktisk forståelig at intervjueren ønsket å spørre om dette. Dette gjelder også dersom intervjuer har - som mange andre - googlet TS og funnet mye informasjon der om samlivsbruddet, for eksempel på en blogg. Da er det naturlig for en intervjuer å få avklart om dette kan påvirke kandidatens arbeidsevne.

Siden det er vanlig å nevne både sivilstand og antall barn på søknad/CV, skal det vel ikke all verdens intelligens til for å ane konturene av et tidligere samlivsbrudd.

Jeg tror neppe det er TS som dro opp temaet på intervjuet.

Anonymous poster hash: 37f1f...28f

[Erazor]

Siden det er vanlig å nevne både sivilstand og antall barn på søknad/CV, skal det vel ikke all verdens intelligens til for å ane konturene av et tidligere samlivsbrudd.

Jeg tror neppe det er TS som dro opp temaet på intervjuet.

Anonymous poster hash: 37f1f...28f

Sivilstand og antall barn er da ikke obligatorisk å ha med på verken søknad eller CV. Jeg hadde ikke slik informasjon med da jeg var gjennom en lang runde med søknader for en tid tilbake.

[Gjest New_Girl]

Det hun spurte om er i høyeste grad relevant for samarbeidet på jobben og forholdet til kollegene, så det må nesten være greit. Virker også som at du klarte deg ganske bra.

Da hadde du sikkert gjort et kjempegodt inntrykk

Har man mindre evner til å samarbeide med kollegaer dersom man har gjennomgått et samlivsbrudd? News to me. Det er overhode ikke relevant og det er fullstendig useriøst og uprofesjonelt å ta opp privatlivet på den måten i et jobbintervju.

Intervjueren må jo være totalt blottet for sosial intelligens.

[Gjest Seajewel]

Det hun spurte om er i høyeste grad relevant for samarbeidet på jobben og forholdet til kollegene, så det må nesten være greit. Virker også som at du klarte deg ganske bra.

Da hadde du sikkert gjort et kjempegodt inntrykk

Det har noe med å beholde selvrespekten og. Er ikke normalt å måtte brette ut fet mest private på et intervju hos folk man ikke kjenner. Uprofesjonelt, jeg ville ha reist meg og gått.

[AnonymBruker]

Siden det er vanlig å nevne både sivilstand og antall barn på søknad/CV, skal det vel ikke all verdens intelligens til for å ane konturene av et tidligere samlivsbrudd.

Jeg tror neppe det er TS som dro opp temaet på intervjuet.

Anonymous poster hash: 37f1f...28f

Det er ikke vanlig og ingenting potensiell arbeidsgiver har noe med. Uansett så er det helt hinsides uprofesjonelt og merkelig å spørre og grave om slike private ting.

Anonymous poster hash: 72d8d...a98