Hvor mye bør mor blande seg i livet til en på 24?

[AnonymBruker]

Broren til min samboer er 24 år og har vell ikke livet helt på stell. Han bor nå i et kollektiv med noen andre gutter der de aldri (og det er ikke en overdrivelse) vasker. Han har en deltidsjobb ved siden av studiene som han sliter med å møte opp på (fordi det begynner så tidlig!). Han har begynt på en bachelor som han nå har brukt 4 år på og er vel ikke kommet lengre enn halvveis. Han er sånn supersosial utadvendt type, prater med alle og kjenner alle, noe som resulterer i at han fort går på en smell typ blir med i et pyramidespill, ble overtalt til å kjøpe 1000 bokser Shampo av en venn for de det var en «veldig god investering». Han er også rimelig dumsnill som har lånt bort masse penger til venner som aldri betaler tilbake, åpnet mobilabonnement for venner som har for mange betalingsanmerkninger til å kjøpe mobil selv etc. the list goes on. Litt sånn håpløs type.

Min svigermors reaksjon på dette er å fotfølge han i alt han gjør. Ringer han for å vekke han når han skal på skole og jobb. Gir han penger flere ganger i mnd. Da han har festet bort sine egne. Kommer innom i kollektivet hans og rydder, vasker, tømmer søppel, panter flasker, handler mat etc. Både hun og faren hans snakker generelt om han og til han som om han er et lite barn som ikke greier noen ting. Han så aldri vil lære å ta ansvar for seg selv, samtidig skjønner jeg jo at de ikke vil la «lille gull» gå helt til grunne.

Hva tenker dere? Hvor går grensen for hvor mye ansvar man skal ta for et voksent barn, tror dere dette hjelper han eller gjør det verre?

Anonymous poster hash: 9ed25...d25

[Binta Ba]

Synes de har gådd langt over grensen.

Man lærer best av sine egne feil.

[AnonymBruker]

Synes de har gådd langt over grensen.

Man lærer best av sine egne feil.

Men hadde du latt ditt barn havne helt på skråplanet, bare for å lære det en lekse om livets realiteter?

Anonymous poster hash: 9ed25...d25

[Binta Ba]

Men hadde du latt ditt barn havne helt på skråplanet, bare for å lære det en lekse om livets realiteter?

Anonymous poster hash: 9ed25...d25

Jeg synes ikke dette er skråplanet.

Man kan gi råd o.l., men å dra hjem og vaske og styre, og gi utpenger når man vet hva han brukt det på? Ikke bra.

[AnonymBruker]

Er ikke unormalt at noen foreldre ikke klarer å slutte å ta ansvar for datter eller sønn. Kjenner til slike tilfeller selv hvor en voksen mann blir dullet sånn med at det er direkte pinlig.

Noen foreldre syr puter under armen på barna sine og klarer ikke å la være å utvide dem, uansett om barne er 30 eller 13...

Anonymous poster hash: 373fb...603

[Smascha]

Tja, for min del skjønar eg mora ganske godt.

Kan ikkje la barnet gå rett i rennesteinen, uansett alder.

[MunaMadan]

..."Litt sånn håpløs type."

Jeg er uenig. Han høres ikke ut som en "litt sånn håpløs type". Det er tydelig at du er påvirket av hvordan familien ser på han, nedlatende holdning. Moren løper etter han med kost og vaskebøtte, idiotisk.

Ung, sorgløs, sosial og spontan - ja, høres sånn ut. Tatt noen dumsnille valg, ja. Men dette er ikke en mann på vei ut på skråplanet! Høres ut som både du og familien undervurderer han kraftig, og ikke minst dømmer han. Du beskriver han som en likandes kar, en som trenger å få lov til å være mer selvstendig og gjøre sine egne erfaringer, det inkluderer også tabber.

Familien gjør han helt klart en bjørnetjeneste her.

[AnonymBruker]

Har aldri sett noen behandle sine døtre slik, men vet om noen tilfeller av mødre/sønner... Jeg bodde i et slikt kollektiv engang, der vi aldri vaska, og moren til han ene ringte om morgenen for å vekke ham, kjørte innom med middagsmat, vasket (hans rom) og tok med klesvasken, skifta på senga osv. (Husker hun hadde plassert noen pyntegjenstander det i messing hun tok med seg og pussa, vi bodde i en svinesti!). Han syntes det var superflaut, og ikke velkomment. Hun kjørte forbi om morgenen for å se om bilen hans stod der eller om han hadde kommet seg på jobb (før mobilenes tid, dette). Han satte foten ned etterhvert, og måtte mer eller mindre tvinge henne til å slutte med all denne "hjelpen". Vi var vanlige oppegående studenter/i jobb, tok en kjempevaskedugnad etter et halvt års tid, og lærte noe om hvordan vi ikke ville ha det hjemme, og nødvendigheten av minimum hygienestandard. Da jeg bodde der syntes jeg det var greit, moren min var sikkert ikke enig ( og ikke jeg selv nå som godt voksen). På den neste hybelen jeg bodde holdt jeg det pent og rent. Det var også vanlig å være forsinket i studiene, de fleste tok seg sammen etterhvert, fikk seg jobber fir å finansiere ekstraårene, tok opp igjen eksamner og klarte seg helt fint.

Jeg tror de gjør han en stor bjørnetjeneste, slike ting må man finne ut av selv, det handler om å bli voksen, i sitt eget tempo. De hindrer ham og utsetter prosessen.

Anonymous poster hash: a231e...737

[AnonymBruker]

..."Litt sånn håpløs type."

Jeg er uenig. Han høres ikke ut som en "litt sånn håpløs type". Det er tydelig at du er påvirket av hvordan familien ser på han, nedlatende holdning. Moren løper etter han med kost og vaskebøtte, idiotisk.

Ung, sorgløs, sosial og spontan - ja, høres sånn ut. Tatt noen dumsnille valg, ja. Men dette er ikke en mann på vei ut på skråplanet! Høres ut som både du og familien undervurderer han kraftig, og ikke minst dømmer han. Du beskriver han som en likandes kar, en som trenger å få lov til å være mer selvstendig og gjøre sine egne erfaringer, det inkluderer også tabber.

Familien gjør han helt klart en bjørnetjeneste her.

Ta her, ja jeg ser kanskje litt ned på han ja, og jeg vet at resten av familien gjør det i hvert fall. Samtidig som jeg irriterer meg over måten svigermor blander seg, så ser jeg jo også at det fort hoper seg opp med betalingsanmerkninger, og sjampo flasker i garasjen. Er litt usikker på om han lærer noe av sine egne feil...

Anonymous poster hash: 9ed25...d25

[DoomCake]

Han vil jo aldri lære av sine feil hvis han ikke blir holdt ansvarlig for de. La han seile litegrann, til han har fått noen purringer på en annen sitt mobilabonnement, sengetøyet står av seg selv, og han daglig snubler i shampooflasker siden foreldrene ikke lenger gidder å oppbevare de for han.

Samtidig burde han få litt tilsnakk av noen han har respekt for, far/storebror.. Man kan gjerne tilfeldigvis komme med (oppdiktede) eksempler på andre som sitter i en økonomisk smjørje pga ugjennomtenkte økonomiske beslutninger, eller en som mistet kjæreste eller samboer pga umodenhet og dårlige "life skills" generelt. Dette her med å "modnes i eget tempo" blir rett og slett for teit når fyren er 24 år gammel, ærlig talt..

For min egen nyskjerrighets skyld, har han gjennomført førstegangstjeneste?

Mammaen må nok også ristes litt i. Hadde spurt om hun ønsket å gjøre han til en hjelpesløs liten slask som aldri vil kunne holde på en skikkelig dame som faktisk vil kreve noe av ham, og som til syvende og sist må importere en thaidame som kan ta over når moren blir for gammel.

[AnonymBruker]

Dette er dumt fordi han aldri vil lære og derfor ikke klare seg selv.

Hvorfor skal han vaske når han vet han kan slippe? Hvorfor skal han være økonimisk og holde av penger til mat når han uansett får penger kastet etter seg når han har sløst bort sine? Hvorfor skal han lære seg å bruke vekkerklokke når mora uansett vekker han om morgenen?

Nei her bør mor finne seg en annen måte å hjelpe sønnen sin, dette blir helt feil spør du meg. Jeg har et par søsken som er som det der når det gjelder økonomi og de lærer ikke å styre sin egen økonomi fordi de alltid blir reddet når de sløser, derfor fortsetter de bare med sløsingen for de ser ikke konsekvensene.

Jeg har aldri fått noe særlig hjelp av foreldrene mine og har alltid klart meg kjempe bra. Eneste jeg savner er at de kunne brydd seg litt om meg, fikk og får lite omsorg og oppmerksomhet av foreldrene mine

Anonymous poster hash: cd8fc...13b