Er det riktig at ungene bestemmer mye?

[AnonymBruker]

Har et par småunger (3år) i familien, og de får bestemme det meste selv. Om mamman deler brødskiva i to er det full krise, og hun smører en ny. Når de skal kles på skal de selv bestemme hvem som skal hjelpe, og de ombestemmer seg ca tre ganger i løpet av påkledningen. Foreldrene går frem og tilbake, og bytter på å kle på, smøre mat, legge osv osv.

De bestemmer også leggetiden om kvelden selv.

Er dette vanlig? Begynner å lure på om vi er for harde med sønnen vår, han får ikke bestemme slik (2år). Er det mamma som kler på så er det slik, og når det er leggetid så er det det.

Bør han få mer gehør for meningene sine? Vi hører hva han sier, og svarer, men forklarer at det ikke går an å gjøre det slik. Når det er sagt har vi ikke så veldig mange regler, og han får velge ting som ikke er så nøye for oss.

Anonymous poster hash: 0541d...c3f

[AnonymBruker]

Herregud, det der er veien til en sykt bortskjemt unge, ja...

Dere er ikke for harde med sønnen deres, er heller de andre som er for løse på oppdragelsen.

Grenser, grenser!

Anonymous poster hash: 15800...5b9

[Boletta]

Det tror jeg nok du vet svaret på selv

[Nordvesta]

I samisk kultur er det ikke uvanlig at barna bestemmer ganske mye selv (http://www.forskning.no/artikler/2003/oktober/1066136130.74). Det er færre regler og rutiner, men likevel en form for kontroll og nærere bånd til storfamilien.

Jeg oppdrar ikke min 3-åring slik. Hun får bestemme noe (hun skal utvikles og hjelpes frem til å bli et selvstendig menneske), men da er det basert på valg som jeg bestemmer. Feks. Jeg bestemmer at lua skal på. Hun kan bestemme hvilken lue hun vil ha på (får velge mellom 2 luer jeg legger frem).

Leggetider bestemmer jeg. Middag er også noe jeg bestemmer, men hun får velge en dag i uka og jeg bestemmer ikke at hun skal spise opp.

Kle på seg gjør hun selv, hun hjelper til å rydde av bordet, hun rydder rommet og hun kan smøre skivene sine selv. Jeg er ingen tjener som letter på rompa for hvert minste pip, men jeg hjelper henne når hun trenger det.

En 2åring kan godt få begynne å øve på å kle på seg selv. Jaja, så kommer genseren litt bak frem, buksa på halvåtte og fargekodene stemmer ikke, men hva så? Gutten skal en gang begynne å kle på seg selv og øvelse gjør mester.

Dere kan legge frem klær og så kan han kle på seg selv eller dere kan ha en skuff / kurv på badet der dere legger i noen valg og så får han velge selv (det gjorde jeg da hun var 2 år, nå skjønner hun dette med ullklær på vinteren).

De fleste barn trenger rammer og rutiner, men barn trenger også mestring. Å øve og å få til noe er bra for selvbildet og for selvtillitten. Det er noe barn vokser på. Og så blir det litt krøll med klærne, litt gris på kjøkkenet etter frokostrot osv., men for en periode så gjør det ingenting

La gutten prøve seg litt frem og så bestemmer dere de store tingene, som leggetider, tannpuss, alltid setebelte i bilen, lue på vinteren osv. og så får han bestemme litt og prøve seg på ting kan skal lære seg (som å kle på, tørke seg selv etter dobesøk osv.)

[Monstrum]

Enig i det som er sagt over her - jeg mener at barn bør få bestemme noe; "Gulost eller makrell på skiva?" "Blå eller svart regnjakke?" osv, mens større ting som leggetider o.l tror jeg det er viktig at foreldrene bestemmer

[AnonymBruker]

Det tror jeg nok du vet svaret på selv

Jeg tror vi gjør det riktig, men blir faktisk i tvil når jeg ser andre som "diller" mye mer, f.eks med påkledning.

De fleste barn trenger rammer og rutiner, men barn trenger også mestring. Å øve og å få til noe er bra for selvbildet og for selvtillitten. Det er noe barn vokser på. Og så blir det litt krøll med klærne, litt gris på kjøkkenet etter frokostrot osv., men for en periode så gjør det ingenting

La gutten prøve seg litt frem og så bestemmer dere de store tingene, som leggetider, tannpuss, alltid setebelte i bilen, lue på vinteren osv. og så får han bestemme litt og prøve seg på ting kan skal lære seg (som å kle på, tørke seg selv etter dobesøk osv.)

Det var et langt innlegg om mye annet enn det jeg skulle frem til. Det jeg lurte på er om det er vanlig at ungene skal ha føringen på f.eks hvem som kler på, hvem som legger, når det legges osv. (med masse endringer underveis selvfølgelig).

Gutten vår velger mye selv, og han gjør mye selv. Men vi bruker ikke en halvtime på å få på yttertøy fordi gutten kommanderer mor, far og bestemor til å kle på hvert sitt plagg. Han velger både klær, pålegg, asjett osv. selv om han vil det. Han spiser og leker ganske fritt, med masse søl selvfølgelig. Men mange ting bestemmer vi, rett og slett fordi vi vil ha det slik. Han pusser tenner når vi vil, men velger selv mellom to tannbørster, og han legger seg til fast tid, men velger gjerne hvilken pysj og flere bamser i senga f.eks.

Må bare sitere meg selv:

Er dette vanlig? Begynner å lure på om vi er for harde med sønnen vår, han får ikke bestemme slik (2år). Er det mamma som kler på så er det slik, og når det er leggetid så er det det.

Bør han få mer gehør for meningene sine? Vi hører hva han sier, og svarer, men forklarer at det ikke går an å gjøre det slik. Når det er sagt har vi ikke så veldig mange regler, og han får velge ting som ikke er så nøye for oss.

Anonymous poster hash: 0541d...c3f

Anonymous poster hash: 0541d...c3f

[ViljaH]

Mine får ikke velge hvem som hjelper, leggetid, store prinsipielle ting. De får velge mindre trivielle ting innenfor rammen vi legger, så de får øvet seg i å være et selvstendig, reflekterende individ med meninger og tanker. Det går i klesvalg (skal du ha tjukke eller tynne votter? Skal vi ut å ake?). Eldste må jo lære hva som er passe mengde tøy også. Er det svinkaldt, bestemmer mamma tjukk vott.

[kaprifolen]

Min ettåring blir forklart strengere grenser enn du beskriver om han andre gutten...

[Gjest Gjest]

I samisk kultur er det ikke uvanlig at barna bestemmer ganske mye selv (http://www.forskning.no/artikler/2003/oktober/1066136130.74). Det er færre regler og rutiner, men likevel en form for kontroll og nærere bånd til storfamilien.

Tror ikke du skal sammenligne samenes måte å oppdra ungene på med det dire daidje gjør med sine barn.

[Sweet77]

Har et par småunger (3år) i familien, og de får bestemme det meste selv. Om mamman deler brødskiva i to er det full krise, og hun smører en ny. Når de skal kles på skal de selv bestemme hvem som skal hjelpe, og de ombestemmer seg ca tre ganger i løpet av påkledningen. Foreldrene går frem og tilbake, og bytter på å kle på, smøre mat, legge osv osv.

De bestemmer også leggetiden om kvelden selv.

Er dette vanlig? Begynner å lure på om vi er for harde med sønnen vår, han får ikke bestemme slik (2år). Er det mamma som kler på så er det slik, og når det er leggetid så er det det.

Bør han få mer gehør for meningene sine? Vi hører hva han sier, og svarer, men forklarer at det ikke går an å gjøre det slik. Når det er sagt har vi ikke så veldig mange regler, og han får velge ting som ikke er så nøye for oss.

Anonymous poster hash: 0541d...c3f

Disse ungene kommer til å få problemer.

De lærer aldri f.eks å stå for en beslutning.

De lærer at det kun er de selv som gjelder, og at verden automatisk retter seg etter dem.

De lærer ikke å ha respekt for andres tid, og kommer ikke til å skjønne bæret når andre blir sure fordi de endrer på avtaler helt etter eget hode.

De lærer ikke å innrette seg etter rammer de ikke har bestemt selv, og kommer til å få sjokk når de begynner på skolen og blir bestemt over.

Her er det duket både for konflikter og forvirring etter hvert som virkeligheten treffer de stakkars ungene midt i trynet.

Så hva tror du selv?

Er det ikke bedre å få en litt mer balansert oppdragelse, med et visst innslag av både grenser og muligheter til å velge ting selv? Høres ut som du selv har et mye sunnere opplegg på gang enn disse her, spør du meg

[AnonymBruker]

Ja foreldre lar barn bestemme altfor mye, fra ferieturer, klær, sko, mat og når de skal hentes i barnehagen f.eks. Opplevd mange ganger at barn som blir hentet- ikke vil hjem, og får være lengre.....og der foreldre spør barna hva de skal ha til middag Ikke rart de sliter på skolene å få barn til å høre etter og faktisk ta i mot beskjeder. Når barna sitter fremst i bilen og styrer skuta, bokstavelig talt. Det er ikke bra.

Når barn skal hjem, så skal de hjem. Når middagen er bestemt, så er den bestemt- kun skiver til nøds om en ikke liker maten, man skal IKKE lage 3 forskjellige middager for å få barn til å spise.

Foreldre skal bestemme ferier, blir det telttur, ja så blir det telttur, ikke 2 ukers på gran canaria....

Når foreldre sier NEI, så betyr det NEI. Våg å ta dine kamper, barn er barn og IKKE voksne.

Hvis får skulle bestemt så hadde de gått i miniskjørt i 20 minus, aldri lue eller votter på, taco, mc. donalds og snop hver dag. Brus til hvert måltid osv. Og handle leker hver uke. De forstår ikke økonomi, og at penger IKKE vokser på trær, at grunnen til at 90% av alle barn går i barnehage, er for at foreldre skal jobbe og tjene penger INN til huset a/s.

Og grensesetting: ikke vis voldsfilmer til barn, ikke la dem spille GTA og andre voksenspill, selv om de sier ALLE ANDRE får. Nei 12, 16 og 18 års grenser er der for en GRUNN. Barn fra 6 skal IKKE spille voldsspill sammen med far!!!! Det er så mye elendighet voksne viser barn, foreldre som ikke er voksne selv, Blir matt jeg. Ikek rart ungdommer sliter mer og mer om dagen.

Anonymous poster hash: ff086...641

[AnonymBruker]

Man blir jo lit i tvil når man ser hvordan mange foreldre gjør det. I barnehagegarderoben er det på samme måte. Unger løper rundtog raser, foreldrene trygler og ber om at de skal være greie og kle på seg. Om gutten vår ikke vil, setter jeg han på fanget, kler på og går. Er ferdig på 5min, i motsetning til dem som sitter og diskuterer med ungene sine. Men jeg snakker med han, forklarer, og sier at nå skal vi hjem og spise med pappa osv.

Føler av og til at jeg overkjører ungen i forhold til det de andre gjør, men jeg gidder bare ikke dille så mye.

TS

Anonymous poster hash: 0541d...c3f

[Gjest Marmot]

Ja foreldre lar barn bestemme altfor mye, fra ferieturer, klær, sko, mat og når de skal hentes i barnehagen f.eks. Opplevd mange ganger at barn som blir hentet- ikke vil hjem, og får være lengre.....og der foreldre spør barna hva de skal ha til middag

Jeg spør ofte min treåring hva han vil ha til middag. Han vet veldig godt hva som er hverdagsmat og hva som er helgemat, så han forslår ikke pizza på en tirsdag. Han er også veldig glad i grønnsaker og fisk, så det er oftest det han foreslår. Og da kan jeg la ham være en aktiv del av avgjørelsen, men hadde han vært sånn pizza, pasta og pølser-unge, hadde jeg ikke gjort det. Jeg spør om skiva skal deles, og forholder meg til det svaret jeg får. Om han ombestemmer seg da, får han heller være sulten til neste måltid.

Min treåring får likevel bestemme mye, men jeg er veldig bevisst på hva. Om han vil teste ut hvordan det er å være ute uten votter i snøen, så værsågod, men når han blir kald er alternativet å ta på votter eller å fortsette å være kald, vi går ikke inn fordi han ikke vil ha votter på.

Han får ikke bestemme sin egen leggetid, men han får bestemme om han skal sove. Hos oss er det fullt lov å ligge i senga og bla i en bok, jeg kan ikke tvinge noen til å sove, men jeg bestemmer når han skal ligge i sengen. Dette fungerer veldig greit, han legger seg uten problemer, og når han er klar for å sove, roper han "Natta!" og slår av leselyset sitt. Sånn har det alltid vært, og jeg har vært veldig opptatt av at han skal oppleve senga og leggetid som noe trygt og godt.

Jeg har et barn med usedvanlig lite opprørstrang, og jeg tror det er derfor jeg kan gjøre det sånn jeg gjør. På mange ting er jeg kjempestreng, han har lært fra veldig tidlig at vi er en familie og må jobbe sammen for at alle skal ha det bra, så han må hjelpe til med å dekke bordet, ta sitt eget bestikk, glass og fat til oppvaskkummen når han er ferdig med å spise, legge egne klær i skittentøyet, rydde osv.

[AnonymBruker]

Man blir jo lit i tvil når man ser hvordan mange foreldre gjør det. I barnehagegarderoben er det på samme måte. Unger løper rundtog raser, foreldrene trygler og ber om at de skal være greie og kle på seg. Om gutten vår ikke vil, setter jeg han på fanget, kler på og går. Er ferdig på 5min, i motsetning til dem som sitter og diskuterer med ungene sine. Men jeg snakker med han, forklarer, og sier at nå skal vi hjem og spise med pappa osv.

Føler av og til at jeg overkjører ungen i forhold til det de andre gjør, men jeg gidder bare ikke dille så mye.

TS

Anonymous poster hash: 0541d...c3f

Kjempebra, slik skal det være. Skulle ungene på skolen også oppført seg slik? Løpt inn i klasserommet igjen, hylt de ikke ville hjem?? De må virkelig lære at når det er slutt, så er det slutt. Når foreldre henter så er det HJEM!! Kjempebra at foreldre bare tar ungen under armen og går, barn er ikke sjefer og direktører, men mange oppførerer seg slikt.

Anonymous poster hash: ff086...641

[AnonymBruker]

Hvem som klær på dem + leggetid bør foreldrene bestemme, rett og slett for det er foreldre som tenker mest praktisk og fornuftig. Dere kan ikke løpe frem og tilbake som to marionett dukker fordi barnet ikke klarer å bestemme seg over hvem h*n vil skal kle på ham/henne.. Og leggetid? Min bror på 13 får da ikke bestemme leggetiden selv, hvorfor skal en 3 åring få lov til det? Barn trenger 8-9 timer søvn, og en 2 åring trenger rundt 11-12 timer.. Men syns derimot at barnet kan få lov til å bestemme om han/hun vil ha brødskiven delt i to, eller hel, det er så pass uskyldig.

Anonymous poster hash: 9c656...223

[Vera Vinge]

Jeg syns det du beskriver om barna i familien din, virker relativt vanlig. Og selv om jeg tenker at jeg gjør rett med min 2-åring når det gjelder grenser, må jeg i blant spørre meg selv om jeg er for streng. Jeg har noen i omgangskretsen som diller utrolig mye med ungene, og alt tar utrolig mye tid at det kan bli litt styrete å være sammen med dem. Jeg må selvsagt ta høyde for at barn er forskjellige og kan vekke ulike reaksjoner hos foreldrene, og sånn sett at det er lettere å gi seg hvis man har et krevende barn. Men kanskje desto større grunn til å investere i framtiden. Heldigvis har en del barn nok sosial kompetanse til å forholde seg til at det er ulike regler hjemme og i barnehagen f.eks, så det er nok en del av disse barna som oppfører seg mye bedre ute. Men ikke alle, og det skaper uansett mye styr for foreldrene. Skjønner sånn sett ikke at de ønsker å ha det sånn.

Tror bare jeg er for utålmodig til så mye styr. Men jeg ser jo at jeg kan bli for utålmodig også, og de gangene jeg er for brå, kan jeg få sånne legge seg ned og hyle på gulvet-reaksjoner. Så for meg gjelder det å klare å være tydelig, men litt tålmodig. Altså forberede litt og evt. gi et par enkle valg, men så forvente at det skjer noe.

[AnonymBruker]

Men syns derimot at barnet kan få lov til å bestemme om han/hun vil ha brødskiven delt i to, eller hel, det er så pass uskyldig.

Anonymous poster hash: 9c656...223

På den måten at barnet må få ny skive om en trøtt pappa tilfeldigvis delte den i to da han smurte på? Pappan skulle sikkert spurt først, men noen ganger blir det bare slik.

Jeg synes det er helt utrolig, men skal ikke se bort fra at jeg havner der selv. Hittil bryr ikke barnet vårt seg om slik.

Det jeg reagerer mest på er unger som ombestemmer seg hele tiden, og dirigerer familien rundt. Skal - skal ikke, vil - vil ikke osv.

TS

Anonymous poster hash: 0541d...c3f

[AnonymBruker]

Det er DIVA nykker om barnet hyler fordi skiven ble skjært i to, enten spiser de, eller de må legges uten mat. Barn liker å bestemme, selvsagt. Men de kan ikke hyle seg til alt heller, da blir de ufordraglige og ingen vil være sammen med dem.

Anonymous poster hash: ff086...641

[Gjest Riskjeks]

Jeg tror på en gyllen middelvei. Jeg er streng på noen få ting som jeg synes er viktig (fast kveldsrutine og fast leggetid hver kveld, jeg bestemmer hva de skal spise, og de skal oppføre seg pent/være snill mot hverandre og andre personer), men de har det forholdsvis fritt likevel, tror jeg, på den måten at de får leke mye selvstendig, får være ute alene (mange slipper jo ikke ungene ut alene før de går på ungdomsskolen...), bruke verktøy, klatre i trær/leke i skogen, stå opp alene om morgenene i helgene osv. Her er det også lov å ommøblere rommet, lage hytte i stua og hoppe i sofaen.

Når det gjelder å være konsekvent, er det viktig, men man må velge sine kamper, og man må se hva det fører til. Hvis ungene ikke vil ha brødskiva smurt på den og den måten, så lager jeg en ny, fordi konsekvensen av å være konsekvent da, er en unge som er sulten og grinete, og dermed blir det utrivelig for hele familien (og er det kvelden får han/hun ikke sove og så har vi det gående...). Tror på å være praktisk og velge løsningene som fungerer for hele familien. Jeg synes ofte foreldre som er veldig strenge/har mange regler, har de mest kranglete/sta ungene.

[Gjest Marmot]

På den måten at barnet må få ny skive om en trøtt pappa tilfeldigvis delte den i to da han smurte på?

Jeg hadde gjort det, fordi jeg føler det haddde kostet meg veldig lite. Vi spiser jo sammen, så det er ikke verre enn at jeg spiser den han ikke vil ha.