Bare jeg som har det sånn etter jeg fikk barn?

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid som syttenåring og bestemte meg for å beholde.. Mens jeg var gravid så var det mange som tok kontakt med meg igjen og ville gjerne møte meg snart igjen, osv. Men så kom barnet og null kontakt med alle. Både venner og gamle kjente.. Nå skjønner jeg jo at det bare var pga de var nysgjerrige. Noe jeg synes var ganske så frekt egentlig.. Jeg er så dritt lei av å sitte dag inn og dag ut uten å ha noen å prate med bortsett fra familie og sønn..

Anonymous poster hash: 8a1db...69b

[AnonymBruker]

hørt mange historier om det desverre... men du kan jo tenke som så at da veit du hvem som er der for deg. ikke gi de mer tanker. å hvis de spør om hvorfor du ikke har så mye kontakt med de så kan du jo si det som det er. at de kun var med deg når du hadde babymage, men ikke etterpå. å sånne mennesker fortjener deg ikke.

Anonymous poster hash: 0bcc9...754

[AnonymBruker]

Vet godt hvordan det er. Jeg var bare spennende mens jeg gikk gravid, og sånn ca. like etter at babyen var kommet ut. Etter det har det vært ganske stilt fra de fleste.

Anonymous poster hash: 95d1a...008

[AnonymBruker]

Hvor bor du Ts?

Anonymous poster hash: bf727...d45

[Frk.K]

Jeg ble gravid som syttenåring og bestemte meg for å beholde.. Mens jeg var gravid så var det mange som tok kontakt med meg igjen og ville gjerne møte meg snart igjen, osv. Men så kom barnet og null kontakt med alle. Både venner og gamle kjente.. Nå skjønner jeg jo at det bare var pga de var nysgjerrige. Noe jeg synes var ganske så frekt egentlig.. Jeg er så dritt lei av å sitte dag inn og dag ut uten å ha noen å prate med bortsett fra familie og sønn..

Anonymous poster hash: 8a1db...69b

Et synspunkt fra en som er "utenfor"?

Alle jeg kjenner har unger, å jeg prøver ofte å ta initiativ om å finne på noe, noe der de selvfølgelig kan dra unger med på, men så har det seg sånn at de rett å slett ikke gidder eller er kjempe sliten..

Å etter en stund så blir man lei av å ta initiativ å bare gir opp.

[Saraby]

Jeg kjenner meg igjen med h*n som skriver over meg. Prøver hele tiden å ts initiativ til å være sammen med venninnen min som har fått barn. Jeg prøver alltid å få til et treff (som blir hjemme hos hun forståelig nok), selvom jeg gjerne har fullt opp selv. Når jeg har perioder med ekstremt mye å gjøre så sender jeg alltid melding eller ringer for å høre hvordan det er. Hun tar aldri initiativ og sender aldri meldinger selv. Syntes det er trist for hun klager på at nesten ingen av vennene har tid lenger, mens jeg virkelig prøver å være der for både hun og barnet, men det er alltid noe som kommer i veien. Skjønner at man har mindre tid til venner etter å ha fått barn, men da er det dårlig å legge skylden på st det er vennene som ikke kan. Tar du selv initiativ?

[AnonymBruker]

Jeg tror mange tenker at en nybakt mor er opptatt av barnet og derfor ikke kan være med på mange andre ting som ikke involverer barnet.

Mange skulle nok vært flinkere til å ta initiativ og invitere på noe gøy for det. Det er fint å få invitasjon selvom man ikke kan. Men jeg har forståelse for at mange ikke tar initiativ da når de går ut fra at vedkommende ikke kan.

Jeg synes du skal ta initiativ selv. La noen passe barnet ditt, og inviter på noe sosialt og hyggelig hos deg. Kanskje en jentekveld uten barn, eller gjerne med barnet? Det er forståelig at ikke alle andre som er uten barn selv ikke synes det er såå gøy/spennende når et lite barn må være med på slep. Et barn krever mye oppmerksomhet nesten hele tiden.

Selv synes jeg ikke alltid det er like stas (egentlig ganske ofte) å være med andre som har sine barn med seg.

Anonymous poster hash: c49f5...ed7

[Gjest Riskjeks]

Sånn er det gjerne når man er den første av vennene som får barn - uansett alder. Du får prøve å finne deg nye venner, med barn. Ta kontakt med helsestasjonen eller noe.

[Gjest Lypcha]

Sånn er det gjerne når man er den første av vennene som får barn - uansett alder. Du får prøve å finne deg nye venner, med barn. Ta kontakt med helsestasjonen eller noe.

Den erfaringen har jeg. Jeg var første som fikk barn. Et par-tre stykker har jeg fortsatt kontakt med. De andre ser jeg ikke noe til. Merker det stikker litt i hjertet når jeg ser bilder av hele gjengen på Facebook fra julebordet som jeg ikke ble invitert til. Selvom jeg har barn så kan jeg da la pappaen være alene hjemme med barnet og gå ut å ha det gøy. Virker som om alle tror man blir skikkelig kjip med engang man blir gravid.

[AnonymBruker]

Opplevde det samme men i en alder av 23 fraktisk. Vi var først ute i vår vennekrets til å få barn. Hadde flere veninner i graviditeten men når barnet var født forsvant de etter noen månder..

Anonymous poster hash: 4d5ae...c94

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme, bortsett fra at jeg ikke er den første som fikk barn i min omgangskrets. Ikke er jeg ung heller 😜Tror det kommer litt an på hvilke type

venner man har. Dessverre har mine såkalte venner sluttet å invitere meg med på ting, og når jeg tar initiativ så passer det aldri Veldig trist og ikke så lett å finne nye venner heller.

Anonymous poster hash: f7e03...005

[AnonymBruker]

Er man ikke aktiv selv så blir man ensom, du må inn på en arena der barn er. Aktiviteter barn er med på, få venner med barn. Er man ung, bare 17 år så sier det seg selv at nettverket med barn ikke er stort. De fleste 17 åringer går på skole og jobber, de får ikke barn. Så du får trille turer, invitere dem hjem til deg osv.

Anonymous poster hash: 0192f...573

[AnonymBruker]

Jeg står på den andre siden og er venninne med hun som er den første i gjengen til å få barn. Hun takker nei til invitasjoner 9 av 10 ganger og flytter på avtaler med venner for å prioritere avtaler med familie som ble inngått lenge etterpå. Når hun først er sosial snakker hun bare om ungen eller innkjøp av vogn og sitter i en egen boble med mannen i stedet for å delta i aktiviteten. Når jeg trenger henne har hun annet å gjøre, mens hun forventer at jeg skal stille opp på sekundet som tidligere. Er ikke noe kult å være venninnen hennes lenger. Vennskapet må gå begge veier for at det skal overleve.

Anonymous poster hash: 5846b...efb

[AnonymBruker]

Det er nok noe med at du er veldig ung, de fleste på din alder har en helt annen livsstil enn deg akkurat nå. Vi omgås mer med venner etter vi fikk barn, men de fleste i vår omgangskrets er etablert med hus og fast jobb.

Anonymous poster hash: b3d29...8af

[Illicitus]

Helt likt her og, men jeg er nesten dobbelt så gammel som deg...

[Gjest Vinglepetra]

Feil tråd

Endret 17. januar 2014 av Vinglepetra

[Lexandra]

Dette er en av grunnene til at barselgruppene er gull verdt

[AnonymBruker]

Er så enig. Jeg var riktignok den siste i vennegjengen til slt (kjæreste, samboer, bryllup og barn). Ikke er jeg ung heller, men siden vennegjengen sine barn er 12 år og mer enn vårt, føltd jeg meg ganske alene da jeg ble mor som 38-åring. Ikke kjente jeg noen her jeg bor heller. Ble så glad for barselgruppa. Blanding av alder og antall barn, men en unil mulighet til å bli kjent med nye mennesker med barn på alder med mitt! Fora til å stille dumme spm og fora for forståelse av våkenetter og diare bleier. Mine venner med barn er ferdig med alt det og vil heller snakke om andre ting. Bruk barselgruppa og skaff deg venner som er på samme sted i livet akkurat nå.

Dette er en av grunnene til at barselgruppene er gull verdt

Anonymous poster hash: 6c31c...4a1

[Gjest secondfloor]

Jeg kjenner meg også igjen her. Jeg har ikke barn, men en del venner har det. Jeg har følt det som at de er veldig interessert i å henge med meg under graviditeten, og jeg har ingenting imot å snakke i timesvis om magene deres. Så kommer babyen, jeg besøker dem en gang, og så er det slutt. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg blir avvist gang på gang. Jeg forstår at en nybakt mor er sliten og har mye å gjøre, men en eller annen dag MÅ det da passe? Har også en venninne som ikke har svart på en eneste melding siden hun ble mor i juli, selv om vi var masse sammen frem til det. For min del føles det som jeg ikke er bra nok lenger fordi jeg ikke har barn. Jeg tenker derfor at TS kanskje kunne tatt mer initiativ selv? Men såklart kjenner jeg ikke til så mye rundt situasjonen. Henger gjerne med deg, jeg :-)

Jeg kjenner meg igjen med h*n som skriver over meg. Prøver hele tiden å ts initiativ til å være sammen med venninnen min som har fått barn. Jeg prøver alltid å få til et treff (som blir hjemme hos hun forståelig nok), selvom jeg gjerne har fullt opp selv. Når jeg har perioder med ekstremt mye å gjøre så sender jeg alltid melding eller ringer for å høre hvordan det er. Hun tar aldri initiativ og sender aldri meldinger selv. Syntes det er trist for hun klager på at nesten ingen av vennene har tid lenger, mens jeg virkelig prøver å være der for både hun og barnet, men det er alltid noe som kommer i veien. Skjønner at man har mindre tid til venner etter å ha fått barn, men da er det dårlig å legge skylden på st det er vennene som ikke kan. Tar du selv initiativ?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjenn i det du skriver. Jeg fikk datteren min som 15åring. Alle var veldig nysgjerrige og ville være med meg helt til datteren min ble født. Da var det plutselig ikke noe særlig spennende lenger. Er utrolig kjipt å alltid sitte alene uten venner, men jeg har nå hvertfall datteren min og vi koser oss kjempe masse :-(

Anonymous poster hash: e5539...298