Psykisk syk foreldre

[AnonymBruker]

Barn av psykisk syke er en av de største risikogruppene for utvikling av psykiske lidelser.

Anonymous poster hash: ba2c3...bfa

[skreppamedleppa]

Jeg ser ingen link, og jeg ser ikke noe årstall. . Kanskje du kan ta med det også når du siterer så det blir litt enklere.. men uansett så ser du jo hva jeg skriver og hva andre også mener. Det finnes ingen mennesker som er kun styrt av gener nei.

[AnonymBruker]

Det har i de senere år kommet i gang forskning omkring barn av psykisk syke. Forskningen har hittil konkludert med at psykisk sykdom hos mor eller far kan få store konsekvenser for barn.

http://www.andungen.sshf.no/risikogruppe.htm

Anonymous poster hash: ba2c3...bfa

[AnonymBruker]

Jeg har forøvrig aldri skrevet at dette kun styres av gener.

Anonymous poster hash: ba2c3...bfa

[AnonymBruker]

Interessant artikkel her:

Furthermore, nearly all of the major sources of psychosocial stress that raise a child’s risk of mental illness are overrepresented in families with a mentally ill parent. In other words, the trait "mental illness in a parent" is positively correlated with many other psychosocial stress factors; it is thus a "core trait" whose presence implies a significant disturbance of the child’s developmental milieu.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2696847/

Anonymous poster hash: ba2c3...bfa

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på hvordan det blir håndert resten av tiden.

Så lenge barnet har sunne og friske rollemodeller og støttespillere rundt seg kan det klare seg gjennom nesten alt. Hvis man ikke har støttespillere (f.eks. blir ignorert mesteparten av tiden og så kjeftet på resten av tiden) kan man ta skade av "det minste".

Så lenge barnet føler seg elsket, verdsatt og får gode grenser mesteparten av tiden gjør det ingenting at den ene forelderen noen få ganger roter det til. Men det er viktig å forklare barnet (på en alderspassende måte) at det ikke er barnets skyld, og at forelderen unnskylder seg etterpå når h*n er seg selv igjen.

Kort svart: Så lenge dere er flinke til å se barnets behov, og den psykiske får behandling kommer dette på ingen måte til å skade barnet veldig longterm.

Jeg er frisk, besteforeldrene er friske, og tanter og onkler er friske. Samtidig har barnet en trygg, stabil og god barnehagehverdag,

Så klart men her er det ikke TS selv som er psykisk syk, så derfor stoler jeg på at hennes beskivelse av situasjonen er korrekt. (slik jeg tolker det iallefall) Hadde TS selv hatt f.eks. borderline ville svaret mitt vært annerledes.

Du har rett, jeg er ikke psykisk syk

Hvis man er såpass syk at man mister kontrollen som du nevner, burde de ikke få være alene med barnet.

Du leste hva jeg skrev eller? "Miste kontrollen" som du sier vil si å snakke med høy stemme og kjefte. Ikke noe truing av noe slag!

Jeg har to psykisk syke foreldre, og jeg har blitt helt ødelagt av det.

Anonymous poster hash: 68c78...2b2

Det skjønner jeg må være tøft.

Jeg er en av disse psykisk syke foreldrene og jeg kan med hånda på hjertet si at det har styrket min rolle som forelder. Jeg har gått i terapi i flere år og har klart å oppnå stempelet "frisk" fra Helse-Norge, og det er utrolig verdifullt når jeg samhandler med mine barn. De lærer å snakke om det som plager dem, de lærer at de ikke skal bruke tid på å bekymre seg, og de lærer en god del om Livet som andre barn kanskje aldri vil høre om. Tenke seg til, jeg føler at jeg mestrer foreldrerollen nå. Fin ting.

Anonymous poster hash: bd70c...e5f

All ære til deg for jobben du har gjort!

Anonymous poster hash: 04ea1...f3c