dilemma: hvilken vei velger jeg herfra?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er ei jente på 22 som gjerne skulle fått litt innspill/råd av noen som har vært i samme situasjon eller bare har noen forslag til hva jeg kan gjøre.

For cirka et år siden møtte jeg en fyr som det over tid ble ganske seriøst med. Vi dro på hytteturer og var mye sammen med hverandre. Så kom det fram at etter det hadde blitt seriøst mellom oss, så hadde han ligget med en annen jente. På en festival. Han drikker ikke alkohol, så han var ikke påvirket på noe vis, og i ettertid angret han ikke på det han gjorde. Han var lei seg for at jeg ble såret av det, men han angret ikke. Dette endte med at jeg ikke klarte å akseptere det, og vi hadde en lang samtale hvor det kom fram at han egentlig hadde behov for å "fly litt rundt". Dette skjedde i fjor sommer, og jeg klarte etter hvert å glemme han litt utover høsten.

Så like før jul nå i fjor, var det blitt ganske seriøst med en annen. Han var kjempeivrig på å se hva ting kunne føre til osv, jeg var selv veldig usikker i starten. Men så ble jeg revet med og likte han mer og mer, og ble like ivrig selv. I løpet av jula og nyttår kom han fram til at han ikke er klar for å være i noe som helst romantisk relasjon med noen i det hele tatt, at han trodde han var det i starten, men at han etter hvert ble mer og mer sikker på at han trengte å bare være for seg selv en god stund. Dette knuste meg litt (veldig), da jeg hadde blitt veldig glad i han. Vi har kjent hverandre i flere år over nett, så vi er gode venner i utgangspunktet. Det ble til at han dro hjem (han bor på andre siden av landet). Jeg skulle fokusere på hverdagen min og ikke tenke så mye på han, men han sa aldri at jeg måtte slutte å håpe på at han kunne ombestemme seg. Så jeg har prøvd å være tålmodig, men samtidig hatt et lite håp.

Og så kommer det som gjør det enda mer komplisert. Rett før jul fikk jeg melding fra han fra i fjor sommer, om at jeg hadde gjort et veldig sterkt inntrykk på han, han hadde aldri helt klart å glemme meg. Han hadde funnet ut at han ikke ville "fly rundt" lenger, han fikk ikke lenger noe ut av det. Han ville ikke lenger starte opp noe fint som bare tok slutt etter kort tid, som han sa. Det neste han gjorde på den fronten, det skulle han ikke gjøre halvhjertet. Lest mellom linjene, ville han ha meg tilbake.
Jeg forklarte han at ting var ganske fint med han andre, for dette var mens det fortsatt var veldig fint. Han ba meg tenke over det, og jeg glemte det vel litt, da jeg brukte mye tid sammen med han andre gjennom jula.

Nå når det ble "slutt/pause/hva-det-enn-er" med han, så fortalte jeg det til han fra i fjor sommer. Nå nylig var han på besøk hos meg, og etter en stund, føltes alt det kompliserte med han andre mindre viktig. Jeg hadde det veldig koselig med han, og han spurte hvordan ting var med relasjonen til han "andre", og gjentok det han hadde skrevet i meldingen den gangen før jul. Det jeg fant ut er at han har fortsatt den samme virkningen på meg som han hadde i fjor, og jeg glemte alt med han andre mens han var på besøk.

Altså, det hele ender med at jeg nå er veldig forvirret. Og litt sint på meg selv, og egentlig usikker på alt. I fjor høst slet jeg veldig psykisk, og jeg jobber fortsatt mye med det. Jeg har ikke helt fått tid til å bare være med meg selv nå etter at jeg har begynt å få det litt bedre med psyken, så jeg er redd for å gå inn i noe uten å ha tenkt så mye over konsekvensene. Jeg var veldig sikker på at jeg ville fortsette det med han fra før jul, og alt jeg tenkte på etter han dro, var at jeg håpet han skulle ombestemme seg og ville prøve igjen. Men nå er jeg mindre sikker på det, og enda mer usikker på det med han andre. Jeg trodde ikke jeg hadde de følelsene for han fortsatt, og jeg tror kanskje jeg er mer sånn "forelskelsesbetatt" av han fra i fjor, mens jeg kanskje er mer "bestevenn-glad-i" med han andre. På den korte tiden jeg har vært med han har jeg hele tiden tenkt at han er helt perfekt som kjæreste. Men når han ikke har den samme ivrigheten lenger, er det veldig lett å bli usikker på hva jeg egentlig føler.

Så er det det at jeg helt siden i fjor sommer, har sagt til meg selv at jeg kan ikke, under noen omstendigheter, begynne på noe med han fra i fjor igjen. Alt han har snakket om, det han gjorde "mot" meg, og at han lot meg gå, mot at han fikk "fly rundt" med andre i stedet. Alt det er veldig vanskelig å akseptere. Og hvordan kunne jeg stolt på at han faktisk var ferdig med det, at følelsene for meg ikke bare var en fase igjen.

Beklager veldig langt innlegg, men det hadde vært veldig greit å få noen innspill. Kort sagt er vel spørsmålet egentlig: hvilket alternativ velger jeg?
1. være "alene" en stund framover, ikke trenge å fokusere på noen andre enn meg selv og hverdagen min.
2. forklare for han fra i fjor at vi må fortsette å bare være venner, mens jeg venter på en endelig konklusjon fra han på andre siden av landet.
3. fortsette ting med han fra i fjor, ta ting rolig og se hvordan det går, og prøve å glemme han andre.

Noen som vil hjelpe meg?

Anonymous poster hash: 837e8...dde

[AnonymBruker]

1

Anonymous poster hash: d104e...2a6

[Gjest Mrs. Random Nick]

1

[AnonymBruker]

Takk for svar. Men om jeg velger å fokusere på meg selv og sånn, hvordan skal jeg forholde meg til de to? Spesielt han fra i fjor, som bor i samme by som meg. Jeg vil jo fortsette å treffe han, da vi har felles interesser og har det veldig koselig sammen, også bare som venner. Og hvordan forholder jeg meg til han som bor på andre siden av landet?

Anonymous poster hash: 837e8...dde

[AnonymBruker]

1. Og hold deg unna begge to. Ett slikt vennskap som det virker som om du har lyst til med han ene kommer til å etterlate deg fryktelig såret om en tid, samtidig som du ikke kommer til å få armene fri til å komme deg videre å møte den store kjærligheten.

Anonymous poster hash: d0330...775

[xXAmorXx]

1. For meg virker det som han fyr nr.1 bare var ute og sjekket om gresset var grønnere på den andre siden. Når han forstod at det ikke var det kommer han krypende tilbake til deg i håp om å få fast sex igjen.

[AnonymBruker]

1. For meg virker det som han fyr nr.1 bare var ute og sjekket om gresset var grønnere på den andre siden. Når han forstod at det ikke var det kommer han krypende tilbake til deg i håp om å få fast sex igjen.

Jeg som er trådstarter. Er det helt umulig at han har forandret seg og kommet over den "fly-rundt-perioden"? Han har alltid vært ærlig tidligere, så jeg ser ikke noen grunn til at han skal lyve nå. Hvis jeg fortsetter å ha disse følelsene for han, bør jeg bare ignorere det da?

Anonymous poster hash: 837e8...dde

[xXAmorXx]

Jeg som er trådstarter. Er det helt umulig at han har forandret seg og kommet over den "fly-rundt-perioden"? Han har alltid vært ærlig tidligere, så jeg ser ikke noen grunn til at han skal lyve nå. Hvis jeg fortsetter å ha disse følelsene for han, bør jeg bare ignorere det da?

Anonymous poster hash: 837e8...dde

Jeg kan ikke styre hva du skal gjøre, bare si hva jeg selv tenker. Nå kjenner jeg ikke fyren, men om han virkelig hadde tenkt seriøst med deg hadde han ikke slått opp i første omgang..

[Gjest Awzm me]

1, nå er han fra i sommer "ferdig" med å fly rundt, tenk på alle jentene han har feid over det siste halve året før han skjønte at du faktisk kanskje var noe han ville prøve å ha et forhold til.

Tror også det kanskje er greit å prøve å ikke ha en gutt i en stund fremover...?