Har så vondt!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget eller hvordan jeg kan sette ord på det jeg føler, men en ting er sikkert, det er at jeg ikke har det noe bra. I høst møte jeg en kar som jeg tenkte at han er en slik kjærest som jeg vil ha. Vi har holdt på mye frem og tilbake. Rett før nyttår fant jeg ut at jeg var gravid. Siden jeg er over 30 og alltid har ønsket meg et barn hadde jeg lyst å beholde det, men det ville ikke han. Det ble mye stress i forhold til dette, og jeg mistet barne. Vi er ikke kjærester og jeg vet ikke om vi noen gang kommer til å bli det heller. Jeg tror han liker meg men jeg vet ikke om han liker meg på samme måte. Jeg kjenner at jeg er så lei meg fordi jeg mistet det jeg alltid har ønsket meg ( et barn) samtidig som jeg har kjærlighetssorg. Jeg vet ikke mi arme råd. Prøver så godt jeg kan å holde hode over vann. På jobben er folk opptatt med oppgavene sine så d er veldig stille, jeg kjenner ikke så mange her jeg bor og ikke kan jeg trene så mye pga aborten. Jeg har snakket med karen noen ganger fordi jeg kjenner at det hjelper å snakke om andre ting. For jeg må jo forsøke å skifte fokus. Men burde han egentlig være den som stiller opp for meg? Han sa at han ville være der for meg før aborten, men det er alltid jeg som må kontakte han. Det er tungt å bære på alle tankene alene, og han hadde jo litt ansvar selv. Er jo ikke bare min skyld. Eller er det det? Jeg kunne uansett ønske at han viste at han brydde seg og ikke bare si det når jeg spør. Det er heller ingen andre som vet om det fordi hun jeg evt kan fortelle det til går igjennom en skilsmisse og da vil jeg ikke plage henne ned mitt.

Anonymous poster hash: bdf88...373

[AnonymBruker]

Jeg vil også nevne det at jeg har lest the secret og en bok til som hører til, og gjør mitt beste for å leve etter den, men jeg er ikke noe glad å for derfor det ikke helt til...

Anonymous poster hash: bdf88...373

[AnonymBruker]

Hei!

Nettopp vært igjennom omtrent det samme som deg (bortsett fra at jeg er mann da)

Møtte en fantastisk jente i sommer som det var litt av og på med, hun fikk aldri bestemt seg!

Hun ble gravid og jeg hadde litt blandede følelser om å beholde barnet eller ikke!

Jeg vil gjerne ha barn snart og trodde at hun var den riktige!

Men sist jeg pratet med henne så virket hun litt nølende selv om hun hadde bestilt time til abort.

Hun mener at det er kun hennes feil, noe det absolutt ikke er! Det må to til for dette...

Jeg ville stille opp for henne, men fikk ikke lov og nå har jeg mistet all kontakt med henne!

Så nå vet jeg egentlig ikke hva som skjer...

Han burde stille opp for deg, det er ikke kun din feil!

Jeg prøvde og holde det hemmelig en liten stund, men var/er ganske knust så måtte etterhvert fortelle det til noen venner og familie!

De har hjulpet meg utrolig mye, så du burde kanskje vurdere og fortelle det til noen!

Det er tungt å gå alene og tenke på dette.

Ønsker deg lykke til, det er tungt men det ordner seg!

Anonymous poster hash: 36e2e...c75