Jeg tror jeg er ensom

[Equinox]

Etter mange år frem og tilbake i livet med endel problemer, selv om livet forsåvidt har gått fremover tross alt så tror jeg faktisk at jeg for første gang i livet i en alder som plasserer meg midt på 30-tallet at jeg må innrømme at jeg faktisk tror jeg er ensom.

Jeg har aldri hatt ett forhold, ingen berøring, stevnemøter, intimitet eller sex, kort og godt er arket ganske blankt for å si det slik. Selvtilliten er ikke på topp om dagen, jeg går på aap og bor hjemme hos mine foreldre, men har en god og høy utdannelse som jeg er fornøyd og stolt over, selv om jeg må innrømme at den kanskje ikke blir brukt slik jeg hadde håpet på p.g.a personlige problemer.

Nå er jeg litt på gang i forhold til potensiell jobb hvertfall, det ser litt lysere it nå enn de siste par årene, jeg har gått endel år i terapi og det har vært snakk om aspergers syndrom, noe jeg forsåvidt kan være enig i, jeg har alltid trivdes godt alene men nå tror jeg det begynner å gnage meg inntil benet, jeg vet ikke helt fordi jeg ærlig talt ikke er vant til å føle meg slik som jeg har gjort i de siste månedene, med unntak av en periode som ligger 5-6 år tilbake i tid.

Jeg tenker mye på sex om dagen, kvinner og berøring, og for en mann som er "manko" på slike opplevelser så kan det være tungt å bære, kanskje siden jeg ikke er av de yngste heller lenger. Jeg har mange brente broer anngående kvinner og potensielle forhold og sex, fra ungdomskolen og fremover til langt opp i 20-årene av kvinner som var interesserte i meg, men selvtilliten har aldri strukket til, introvert som jeg er. Var alltid den "snille stille gutten" i klassen, flink på skolen og har forsåvidt hatt noen perioder hvor jeg selv kan forstå at jenter synes jeg så bra ut, men neida, tør ikke ta noen sjanser, heller sette kursen hjemover å se en god film eller lese litteratur eller gå en lengre tur alene for å tenke på film, kameravinkler og historie, fag osv, alltid musikken på øret.

Forrige periode jeg hadde det slik vurderte jeg seriøst å oppsøke en prostituert, jeg gjorde det ikke, men tenkte det kunne være min eneste sjanse om ikke annet for å ligge ved siden av en naken kvinne i sengen å få henne til å holde rundt meg og kanskje ha sex med henne men ikke nødvendigvis, men stoltheten stoppet meg selv om jeg skal love dere at for en kropp som skriker etter berøring så var det ikke enkelt.

Jeg er en veldig grei og oppegående mann, moralsk stø som ett fjell, litt konservativ kanskje, men litt i det stille hjørne, men nå lurer jeg på for første gang (så godt som) om jeg håper at jeg måter en snill og grei jente som kanskje ikke er altfor brautende men litt stille som meg, jeg føler jeg har så mye potensiale som jeg er livredd jeg ikke klarer å materialisere som mann og menneske dersom jeg lever alene at det er vondt i hverdagen nå i større grad enn tidligere. Jeg sover noen ganger knapt om natten og tenker mye på sex, ikke bare det, jeg ønsker å ha noen å være ekstra glad i som jeg kan holde rundt, lukte på håret hennes å stryke henne over brystene, massere henne i timesvis dersom hun ønsker det, ikke en milimeter av kroppen hennes urørt av mine hender. En aktiv jente som kan dra meg med på fjellet, gå og gå i timesvis, jeg elsker å gå. Reise til mange plasser med vind i håret og et smil på leppene som man sier, noen som klemmer meg godt rundt halsen og visker i øret mitt "jeg er glad i deg X, jeg elsker deg".

Helvete, alle sjansene som jeg ikke har tatt i fortiden, damer fra både inn og utland, nå sitter jeg mye inne, enten på pc'en eller stirrer ut i luften og lever mitt eget "liv" er en veldig visuell type med god fantasi, det har reddet meg i alle disse årene alene sammen med film og litteratur og selvsagt studiene mine.

Heldigvis har jeg begynt å trene, tatt av endel kilo, har begynt å kikke på kvinner igjen med litt mer indre glød enn i de siste par årene, jeg tror jeg er litt bedre nå etter å ha vært langt nede en stund, da man er lengst nede har man ikke energi til å tenke slik som jeg gjør nå, det er hvertfall min erfaring, og slikt sett er det en god ting, kanskje jeg er på vei mot en bedre tilværelse, men jeg er sliten og forbanner meg over at ettersom tiden går er jeg mer og mer sikker på at hadde jeg bare møtt en søt jente for endel år tilbake så hadde jeg til og med kanskje ha vært i full jobb i endel år allerede, jeg tror jeg blir ødelagt dersom jeg lever som jeg har levd hittil, jeg klarer det ikke alene.

Endret 15. januar 2014 av Equinox

[Gjest Summers]

Har du sagt det til terapaut din?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen gode råd, men så flott at du har begynt å trene! Det hjelper på "alt". Ellers håper jeg det går bra og at du klarer å komme deg ut i arbeidslivet! Masse masse lykke til.

Anonymous poster hash: 52bc2...7cb

[AnonymBruker]

Jeg var vel i litt samme situasjon som deg da jeg var 28 år. Husker jeg til og med foldet hendene og ba til Gud (er ikke kristen engang) om at jeg måtte få mulighet til å møte en jente som var snill og god. Året etter traff jeg en vidunderlig jente på samme alder som meg. Vi var sammen i 4 år før det ble slutt. Det var en god erfaring, og den trengte jeg. Vi er enda veldig gode venner Nå tar jeg livet med ro, og med tid og stund så kan muligheten for å treffe den ene rette komme igjen.

Å måtte betale for å ha sex med en hore har aldri vært noe alternativ for meg, ikke engang i tankene. Det blir for skittent og ekkelt for min del, og jeg klarer ikke sex uten litt følelser. Mitt råd er å sende ut ditt dypeste ønske fra hjertet ditt om hva du ser i drømmejenta de. Deretter stoler du på at det skal skje en gang, og ikke stress. Klarer du dette, så er sjansen stor for at noe skjer. Lykke til.

Anonymous poster hash: d575f...cb3

[Equinox]

Takker for svar, når jeg tenker meg om så burde jeg kanskje ha postet denne i "singleforumet".

Har du sagt det til terapaut din?

Jada, det har blitt tidvis diskutert.

[Gjest Mupsi]

Har du prøvd yoga på senter? Der er det ofte mange kvinner og yoga er også godt for kropp og sjel :-)

[Frk.K]

Jeg tror du kommer til å ordne deg helt fint i livet jeg, om du får litt selvtillit :D

Lykke til!! :D

[AnonymBruker]

Ikke tenk så mye på hva du har gått glipp av fram til nå,-la fortid være fortid.

Tror som en over her at du har gode sjanser til å få deg kjæreste

Lykke til med alt du

Anonymous poster hash: bf6a9...7e4

[Anders42]

Enig med forrige taler Ikke heng deg opp i fortiden, man må tenke fremover ! Meld deg på et kurs , bli med i en turgruppe , du skriver jo at du liker å gå . www.ut.no , www.aktivitetsvenner.no . www.inatur.no osv .. Trening er bra, det gjør at man får mer energi og bedre psyke, samt at man holder kroppen iform. Trenger du litt berøring så kan du jo gå og få litt ordentlig massasje , det finnes mange seriøse steder.

[Equinox]

Tja, var jo noen gode forslag her, yoga ja, kanskje det .

Er jo sant som dere sier at fortid er fortid, men når det er snakk om mange år så er det litt vanskelig å komme bort fra det tross alt, nå håper jeg hvertfall i første omgang at det potensielle ønske om å treffe noen kanskje varer en stund og ikke forsvinner.