Jeg drømte at vi giftet oss - ikke en god drøm

[AnonymBruker]

Hei. Huff får helt vondt inni meg av dårlig samvittighet. Jeg og kjæresten har vært sammen i to år og i dag eier vi ett hus sammen. (Jeg 25, han 28) Det gikk kanskje litt fort i svingene i starten, men ..slik er det jo ofte.

Nå nylig våknet jeg opp etter en times tid på sofaen. Jeg hadde mareritt om bla. at vi giftet oss. Vi fikk beskjed av presten om at det ikke lenger går ann å skille seg. Jeg sto å svettet ved alteret, og hele familien sto å så på. Jeg var ikke lykkelig, for meg føltes det ut som ett fangenskap. Det var ikke noe positivt med drømmen overhodet.

Nå sitter jeg her med en dårlig magefølelse. Må sies at jeg flere ganger tidligere har tenkt om kjæresten min virkelig er han jeg vil ha for alltid, eller om han egentlig bare var en jeg falt for der og da som jeg ikke vil ha for alltid. Føler meg ekstremt ondt som sitter å tenker slik som dette her, men jeg har vel egentlig alltid visst at med han er det visse ting jeg bare må leve med. F.eks så har han lære og skrivevansker, og i tillegg ikke norsk. Med dette fører jo med at det er jeg som må ordne opp i alt, og styre økonomi osv.

Jeg er redd jeg ¨kaster¨ bort tid, samtidig som jeg har det nokså godt med han. Men nå begynner liksom tiden hvor man gifter seg og få barn. Jeg får panikk bare av tanken!!!

-Jente 25

Anonymous poster hash: 702fc...ca5

[AnonymBruker]

Ja men da gjør du det slutt.

Anonymous poster hash: 6aaf7...4be

[flashthis]

Ikke gift deg.. giftemål er har ingen mening om du ikke vil.

Du treng ikke å gifte/få unge i en alder av 25.

Du er fremdeles ung btw

[daemonia]

Hadde det vært ekte så vil jeg tro at du ikke hadde latt deg skremme. Jeg har også hatt mange rare drømmer, både om at mannen var utro, at han døde, og at vi giftet oss og mye rart skjedde underveis. Men ikke ett sekund tvilte jeg på at han var den rette for meg.
Du må virkelig ta deg noen runder angående dette. Og ikke minst snakke med ham om hva han ser for seg fremover.

[AnonymBruker]

Tyder nok på at dere ikke bør gifte dere. "Nokså"godt sammen?

Tror du skal ta magefølelsen på alvor,og vær ærlig med deg selv.

Anonymous poster hash: cee96...271

[AnonymBruker]

Tyder nok på at dere ikke bør gifte dere. "Nokså"godt sammen?

Tror du skal ta magefølelsen på alvor,og vær ærlig med deg selv.

Anonymous poster hash: cee96...271

Men det er ikke lett for meg å se hva som er det beste alternativet for meg. Altså hverdagen kommer vel for alle? Hva om jeg gjør det slutt, for å så finne ut at jeg ikke finner noen bedre? Eller kanskje jeg gjør det? Tør liksom ikke gjøre det slutt før jeg er HELT sikker.

Anonymous poster hash: 702fc...ca5

[MunaMadan]

To år er relativt beskjeden varighet på et forhold sammenlignet med "for alltid", så ikke stress deg opp unødig. I en alder av 25 år har du samboer og dere eier hus sammen, trenger ikke hige etter mer med en gang. Tenk igjennom hva som er viktig for deg i et forhold, og hvorfor du er glad i han.

Om han ikke er norsk så vil det nødvendigvis kunne føre med seg at du må ta deg av endel administrative oppgaver, men det kan du strengt tatt ikke klandre han for.

Husk å verdsette det du har. Krevende om partner skulle hatt alkoholproblemer/spillavhengighet/økonomiske problemer eller en drøss med andre alternativer... Mitt poeng er, hvis samboeren din er snill og god, og dere har en gnist som kan jobbes med, så ville jeg roet ned panikken og fokusert på hva dere kan gjøre for å få det bedre sammen(ikke ekteskap og barn!). Er det sider ved han som du finner det vanskelig å leve med, så ta det opp med han og se om han er villig til å gjøre noe med det.

Hva er det som gjør at du tviler?

[AnonymBruker]

Men det er ikke lett for meg å se hva som er det beste alternativet for meg. Altså hverdagen kommer vel for alle? Hva om jeg gjør det slutt, for å så finne ut at jeg ikke finner noen bedre? Eller kanskje jeg gjør det? Tør liksom ikke gjøre det slutt før jeg er HELT sikker.

Anonymous poster hash: 702fc...ca5

Eksen min ville ikke slutte å røyke før han var helt sikker på å få meg. Slikt er umulig å leve etter, Det finnes ingen garantier her i livet.

Anonymous poster hash: 6aaf7...4be

[AnonymBruker]

To år er relativt beskjeden varighet på et forhold sammenlignet med "for alltid", så ikke stress deg opp unødig. I en alder av 25 år har du samboer og dere eier hus sammen, trenger ikke hige etter mer med en gang. Tenk igjennom hva som er viktig for deg i et forhold, og hvorfor du er glad i han.

Om han ikke er norsk så vil det nødvendigvis kunne føre med seg at du må ta deg av endel administrative oppgaver, men det kan du strengt tatt ikke klandre han for.

Husk å verdsette det du har. Krevende om partner skulle hatt alkoholproblemer/spillavhengighet/økonomiske problemer eller en drøss med andre alternativer... Mitt poeng er, hvis samboeren din er snill og god, og dere har en gnist som kan jobbes med, så ville jeg roet ned panikken og fokusert på hva dere kan gjøre for å få det bedre sammen(ikke ekteskap og barn!). Er det sider ved han som du finner det vanskelig å leve med, så ta det opp med han og se om han er villig til å gjøre noe med det.

Hva er det som gjør at du tviler?

Takk for godt svar. Jeg har selvsagt meg selv og takke når jeg falt for en utlending, men heldigvis går det bedre og bedre språkmessig Det som gjør at jeg tviler tror jeg rett og slett har med at han har svært få venner og er lite aktiv. Han har f.eks aldri stått på ski og har ikke interessen for det heller. Så jeg føler ofte at jeg går glipp av mye som andre jenter gjør sammen med sine kjærester. F.eks drar på hytteturer osv.

Vi er alltid avhengig av mine venninner dersom vi skal finne på noe, og det er ikke alltid det går fordi de er single og vil helst ha jentekvelder. Så da kan jeg liksom ikke ta med kjæresten. Føler meg liksom så ensom i dette forholdet og skulle ønske han hadde ¨normale¨ kamerater. (De to han har er veldig merkelige, og mye eldre enn oss).

ts

Anonymous poster hash: 702fc...ca5