Hvor ofte har dere "en stor prat"med kjæresten?

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å ha en skikkelig evaluering av forholdet mitt. Har et helt fint forhold, men er noen ting fra fortiden som jeg har lyst til å diskutere med kjæresten min. Blant annet at jeg føler at jeg har ofret mer for forholdet enn han. Og jeg har også lyst til å snakke mer om ting han har gjort som har såret meg, og som jeg ikke er 100% over ennå. Dette er ikke alvorlige ting, mer ting som fortsatt er akuelt i dag. F.eks. at han virker ekstremt lite interessert i meg og mine sysler, at han ikke tar nok ansvar med de praktiske ting i hverdagen og andre ting som kan forbedres.

Så er det "normalt" å ha en slik "oppvasksamtale"? Eller virker jeg bare som et sytete kvinnfolk? Har dere ofte evalueringer av forholdet deres med deres kjæreste? Jeg spør fordi kjæresten min ikke liker å ha slike samtaler, han vil for enhver pris la fortid være fortid. Mens jeg må snakke om ting for å gå videre.

Noen tanker om dette? Mottas med stor takk!

Anonymous poster hash: cb6c9...d2e

[Tidus]

Eneste jeg tenker er dette: Kan dere ikke kommunisere om ting som plager deg (eller han), så er ikke forholdet verdt å ta vare på.

Du må ta det opp. 100 %.

[AnonymBruker]

Ta det opp med han, det er ikke sytete, det er helt nødvendig å snakke sammen OFTE i forhold!

Anonymous poster hash: 46c1f...aa7

[Golde]

Så er det "normalt" å ha en slik "oppvasksamtale"? Eller virker jeg bare som et sytete kvinnfolk? Har dere ofte evalueringer av forholdet deres med deres kjæreste?

Anonymous poster hash: cb6c9...d2e

Jeg vil ikke si at vi på noen måte "evaluerer" forholdet, men vi snakker om alt det du nevner når behovet melder seg. Jeg vil råde deg til å ta opp det du ønsker på en ikke-anklagende måte, med fokus på hva du ønsker deg i stedet for hva du mener han gjør galt.

[Kåre Kålrabi]

Jeg vil ikke si at vi på noen måte "evaluerer" forholdet, men vi snakker om alt det du nevner når behovet melder seg. Jeg vil råde deg til å ta opp det du ønsker på en ikke-anklagende måte, med fokus på hva du ønsker deg i stedet for hva du mener han gjør galt.

Stiller meg bak denne. Det er viktig at en slik samtale er konstruktiv, og ikke bare en anledning for deg til å kjefte på kjæresten din over alt du mener han gjør galt og har gjort galt. Da skjønner jeg i tilfelle godt at han ikke liker slike samtaler.

[AnonymBruker]

Du bør ikke gå slik og samle opp. For det første så er det et tegn på generell dårlig kommunikasjon, for det andre så holder du tilbake viktig informasjon fra din partner, og for det tredje er det grense på hvor lenge etterpå det er relevant at han i påsken 2012 ikke svarte deg på en ok måte.

Tingene du nevner over bør inngå i den vanlige dagligdagse kommunikasjonen dere imellom. Det er ikke noe "oppvask" ved det. Oppvask trengs for alvorlige ting - det du nevner er bare manglende evne til å forstå hverandre.

Feks dette med at du føler han ikke interesserer seg for deg og ditt. Er det hans personlighet som er lite spørrende generelt? Han føler han "maser" om han stadig spør hva du skal/har gjort? Er det slik at han syns du bør fortelle på egenhånd? Har dere ulike forventninger til nivået av deling i et forhold? Er han rett og slett glemsk og glemmer når du skal på venninnetur og om du er ledig i helga? Alt dette (og mye mer) må dere finne ut gjennom vanlig prat. Og så må dere finne ut noe som er ok for begge to.

Anonymous poster hash: f5996...043

[Gjest Allergikeren]

Noen skikkelig evaluering har vi vel egentlig aldri hatt i den forstand. Men om noe plager oss, prøver vi å ta det opp der og da. Samboeren min er flinkere enn meg, men han er litt som din. Hans reaksjoner er mer "eksplosive", mine tanker og reaksjoner kommer gjerne etterpå. Og så må jeg lufte tanker, gruble litt, og lufte tanker igjen. Han er litt irritert på meg for det av og til

Av og til, mer ut av det blå, spør vi hverandre om hvordan den andre trives i forholdet, hva vi tror vi gjør om ti år og litt sånt.

[AnonymBruker]

Ok, tusen takk for alle innspill! Hjelper veldig på tankene

Anonymous poster hash: d9ff0...da2

[AnonymBruker]

Jeg gir beskjed i det noe jeg ikke helt setter pris på hender. Han lytter og problemet blir løst.

Bare viktig å passe på å ikke hakke på alt hele tiden. Men grenser for seg selv må også settes.

Anonymous poster hash: 3481c...617

[AnonymBruker]

Vi har aldri store samtaler om forholdet. Det går fint av seg selv, og med baby i tillegg blir det litt sånn at hvis noe skulle være irriterende så må man nesten velge om man skal gjøre det til noe større enn det er. F.eks hvis han glemmer å lukke baderomsdøra når hun sover og jeg er redd hun skal våkne av at han skrur på krana f.eks..

Men det å snakke om forholdet sånn sett har vi aldri behov for, vii må ikke kjempe for at ekteskapet skal fungere, det har gått fint i 7 år og det er det samme enda.

Om det er noe jeg virkelig må snakke om sier jeg det jo bare. Vi er enige om at hvis det er noe viktig så skal vi ta det opp før det ligger og ulmer og skaper unødig misnøye.

Anonymous poster hash: 0fa09...e1d

[Atlanterhavet]

Samtaler om hva man liker og ikke liker er naturlig,men du bruker et spesielt ord, "evaluering" og da lurer jeg på hvorfor akkurat det ordet? For meg høres det ut som om du egentlig vil vurdere/veie forholdet, for å se om det er verdt å fortsette.

Selvfølgelig lurer du hvor dette forholdet fører hen!

Folk her sammenligner dine problemer med for eksempel å glemme å lukke igjen skapet,men jeg lurer på om dine problemer kanskje stikker dypere inn?

Du vil ta opp ting fra som ligger i fortiden,men hvorfor det egentlig?

Nå lurer ikke jeg på hvorfor du vil ta det opp,men kanskje heller hvorfor det fremdeles plager deg?

Er det en bekreftelse på et uløst problem du aldri har fått, eller er det for deg en illevarslende tanke om at han kanskje ikke er villig nok?

Jeg tror at hvis man ofrer mye for et forhold, uten å få noe tilbake så stusser man litt om du virkelig er viktig for han.

Jeg tror også at mange lett tenker "vel,han er sammen med meg,derfor vil han ha meg",men sånn er det ikke for alle.

Spør deg selv hva du vil ut av en sånn samtale, før du starter den. Hva lurer du egentlig på?

[AnonymBruker]

Vi har heller mange små prater, enn en stor innimellom. Tror ikke det er lurt å gå og samle opp frustrasjon, og ikke er det veldig rettferdig overfor partneren heller. Det er jo ikke sikkert han vet hva han gjør feil og mener dere har det helt fint, mens du har evaluert hele forholdet i hodet ditt? Høres ikke bra ut.

Anonymous poster hash: 8dc9c...78b

[AnonymBruker]

Samtaler om hva man liker og ikke liker er naturlig,men du bruker et spesielt ord, "evaluering" og da lurer jeg på hvorfor akkurat det ordet? For meg høres det ut som om du egentlig vil vurdere/veie forholdet, for å se om det er verdt å fortsette.

Selvfølgelig lurer du hvor dette forholdet fører hen!

Folk her sammenligner dine problemer med for eksempel å glemme å lukke igjen skapet,men jeg lurer på om dine problemer kanskje stikker dypere inn?

Du vil ta opp ting fra som ligger i fortiden,men hvorfor det egentlig?

Nå lurer ikke jeg på hvorfor du vil ta det opp,men kanskje heller hvorfor det fremdeles plager deg?

Er det en bekreftelse på et uløst problem du aldri har fått, eller er det for deg en illevarslende tanke om at han kanskje ikke er villig nok?

Jeg tror at hvis man ofrer mye for et forhold, uten å få noe tilbake så stusser man litt om du virkelig er viktig for han.

Jeg tror også at mange lett tenker "vel,han er sammen med meg,derfor vil han ha meg",men sånn er det ikke for alle.

Spør deg selv hva du vil ut av en sånn samtale, før du starter den. Hva lurer du egentlig på?

Du virker virkelig som en klok jente. Tusen takk for innspill! Nå har det seg nok sånn at jeg har lyst til å ha denne praten fordi jeg vil vurdere om jeg virkelig vil fortsette forholdet. Vi har det jo fint, men som sagt er det noen ting som gnager for min del. Og da vil jeg jo helst ta opp alle problemstillingene, sånn at han kan se alle grunnene til at jeg tviler. Jeg vet at jeg er viktig for han, av ulike grunner. Men jeg tror ikke han fostår hvor mye jeg faktisk har oftet for at vi skal være sammen, og dette irriterer meg litt. Jeg synes ærlig talt han tar meg litt for gitt, og har lyst til å minne han på hva han faktisk har.

Du har vel rett i sånn ca alt du sier der Takk, nå fikk jeg tankene litt mer i gang. Sitter fast noen ganger.

Anonymous poster hash: d9ff0...da2

[Atlanterhavet]

Du virker virkelig som en klok jente. Tusen takk for innspill! Nå har det seg nok sånn at jeg har lyst til å ha denne praten fordi jeg vil vurdere om jeg virkelig vil fortsette forholdet. Vi har det jo fint, men som sagt er det noen ting som gnager for min del. Og da vil jeg jo helst ta opp alle problemstillingene, sånn at han kan se alle grunnene til at jeg tviler. Jeg vet at jeg er viktig for han, av ulike grunner. Men jeg tror ikke han fostår hvor mye jeg faktisk har oftet for at vi skal være sammen, og dette irriterer meg litt. Jeg synes ærlig talt han tar meg litt for gitt, og har lyst til å minne han på hva han faktisk har.

Du har vel rett i sånn ca alt du sier der Takk, nå fikk jeg tankene litt mer i gang. Sitter fast noen ganger.

Anonymous poster hash: d9ff0...da2

Takk! det var veldig hyggelig sagt!

Ønsker deg lykke til med praten. Du får legge kortene på bordet og fortelle han hva du trenger.