Invitere elskeren i bryllupet?

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som kjenner noen som er sykelig sjalu, eller som ville vært sjalu i dette tilfellet selv, som kan svare? Spørsmålet er egentlig: Hva er best for Hans, og greier Kari å etterleve dette? Det er jo snakk om et helt liv hvis de først gifter seg, så da bør de jo ønske det beste for hverandre. Problemet her er at det er Kari som kan gjøre noe. Hans vet jo ingenting...

Anonymous poster hash: 2d494...057

[Gjest Passing by]

Høres lurt ut. Takk for svar.

Vanskelig å vite om Hans er sykelig sjalu eller ikke. Sjalusi er ikke godt uansett om det er sykelig eller ikke. Og fullt forståelig hvis kjæresten ofte reiser på jobbtur med en ekselsker.

Lurer på hva dere tenker er det aller beste, er det for Kari å skifte jobb? Selv om jobben og vennskapet med Per betyr svært mye. Bør hun ofre dette for ekteskapet? Eller er det å gå for langt, som å undergrave seg selv? Hvor går grensene?

Anonymous poster hash: 2d494...057

Hvorfor er sjalusien fullt forståelig? Hans vet jo ikke at Per og Kari har vært elskere og har derfor intet grunnlag for å være sjalu på jobbreisene hennes. Det er jo først når han får vite det at han kan ha grunnlag for sin bekymring. Hvis han likevel er sjalu pga disse reisene så er det fordi han er generelt sjalu og ikke ønsker at hun overhodet skal dra på jobbreiser.

Skal hun bytte jobb? Det må bli opp til henne føler jeg, er hun lei av reisingen? Kan hun tenke seg nye utfordringer, hvor lenge har hun jobbet der? Skal hun bytte jobb for å tilfredsstille en en generelt sjalu ektemann? Vil det bli bedre på en annen arbeidsplass, er sikkert menn der også. Blir han fornøyd hvis det blir slutt på jobbreisene, er det nok?

[AnonymBruker]

Skjønner ikke greia med og invitere jobben i bryllupet. Hvis en forteller kommende ektemann hvordan det ligger an så kan man vel strengt tatt bare avlyse bryllupet.

Anonymous poster hash: c317f...fe7

Man tilbringer store deler av livet sitt på jobb. Dersom man kommer godt overens med kollegaene ser jeg ikke noe problem å invitetere folk som man har så mye med å gjøre.

Anonymous poster hash: 02fdc...bc6

[Gjest Passing by]

Er det noen av dere som kjenner noen som er sykelig sjalu, eller som ville vært sjalu i dette tilfellet selv, som kan svare? Spørsmålet er egentlig: Hva er best for Hans, og greier Kari å etterleve dette? Det er jo snakk om et helt liv hvis de først gifter seg, så da bør de jo ønske det beste for hverandre. Problemet her er at det er Kari som kan gjøre noe. Hans vet jo ingenting...

Anonymous poster hash: 2d494...057

Min lille erfaring med sykelig sjalue personer er at de vil finne noe å pirke på uansett, at det blir for mye kontroll og vanskelig å slappe av, selv om man ikke gjør noe som gir grunn til å være sjalu. Man blir nervøs av å passe på, blir redd for å snakke med noen av det annet kjønn enten det er gutten i kassa på butikken, naboen, kollegaen e.l. fordi den man er sammen med ikke tåler det, selv om det aldri har skjedd noe galt verken i handling eller tanke.

Per og Kari hadde et forhold mens det var opphold i hans ekteskap og hvor det ikke var klart om ekteparet ville finne tilbake til hverandre, er det utroskap å rote med en annen i den perioden? Og vil Hans også reagere negativt på alle hennes ekskjærester?

Sykelig sjalue holder jeg meg unna, ikke noe ekteskap der for min del.

[AnonymBruker]

Hvorfor er sjalusien fullt forståelig? Hans vet jo ikke at Per og Kari har vært elskere og har derfor intet grunnlag for å være sjalu på jobbreisene hennes. Det er jo først når han får vite det at han kan ha grunnlag for sin bekymring. Hvis han likevel er sjalu pga disse reisene så er det fordi han er generelt sjalu og ikke ønsker at hun overhodet skal dra på jobbreiser.

Skal hun bytte jobb? Det må bli opp til henne føler jeg, er hun lei av reisingen? Kan hun tenke seg nye utfordringer, hvor lenge har hun jobbet der? Skal hun bytte jobb for å tilfredsstille en en generelt sjalu ektemann? Vil det bli bedre på en annen arbeidsplass, er sikkert menn der også. Blir han fornøyd hvis det blir slutt på jobbreisene, er det nok?

Mener du at det man ikke vet har man ikke vondt av? Har Hans grunn til å være sjalu, eller ikke? Forholdet er jo avsluttet, men Per og Kari har jo en fortrolighet som ikke Hans får kjenne til - i og med at de kan snakke sammen om det som har vært, men lagt bak seg. Og det er kanskje utroskap i noens øyne?

Anonymous poster hash: 2d494...057

[Erazor]

Er det noen av dere som kjenner noen som er sykelig sjalu, eller som ville vært sjalu i dette tilfellet selv, som kan svare? Spørsmålet er egentlig: Hva er best for Hans, og greier Kari å etterleve dette? Det er jo snakk om et helt liv hvis de først gifter seg, så da bør de jo ønske det beste for hverandre. Problemet her er at det er Kari som kan gjøre noe. Hans vet jo ingenting...

Anonymous poster hash: 2d494...057

Jeg synes faktisk at Hans er litt irrelevant her. Dette gjelder Kari og Per. Om ingen tjener på at forholdet deres gjøres kjent, så er det heller ikke noe poeng i å offentliggjøre det.

Ingen har krav på å få et utfyllende dokument med alle detaljer fra en kommende ektefelles liv. Om noen ønsker å gi dette, så må de for all del det, men det verken skal eller bør være et krav om at en må fortelle ting som ikke vil gjøre noen til gagns, men faktisk potensielt gjøre skade.

Her synes jeg faktisk det er flott at Kari og Per har et godt arbeidsforhold selv om de har en seksuell fortid sammen. Ikke alle hadde klart det samme. Jeg synes det vitner om at de kommer til å klare seg helt utmerket gjennom et langt arbeidsliv uten at de noen gang hopper til køys igjen. Da synes jeg heller ikke det er noen grunn til å skape unødvendig mistanke.

[AnonymBruker]

Min lille erfaring med sykelig sjalue personer er at de vil finne noe å pirke på uansett, at det blir for mye kontroll og vanskelig å slappe av, selv om man ikke gjør noe som gir grunn til å være sjalu. Man blir nervøs av å passe på, blir redd for å snakke med noen av det annet kjønn enten det er gutten i kassa på butikken, naboen, kollegaen e.l. fordi den man er sammen med ikke tåler det, selv om det aldri har skjedd noe galt verken i handling eller tanke.

Per og Kari hadde et forhold mens det var opphold i hans ekteskap og hvor det ikke var klart om ekteparet ville finne tilbake til hverandre, er det utroskap å rote med en annen i den perioden? Og vil Hans også reagere negativt på alle hennes ekskjærester?

Sykelig sjalue holder jeg meg unna, ikke noe ekteskap der for min del.

Ok, det er kanskje en fornuftig måte å se på det på. Kari burde egentlig ikke vært sammen med Hans dersom han er en sjalu type. Men hvis alt annet er bra er det vel ikke så lett.

Sjalusi kan jo også være uttrykk for at man er uendelig glad i noen og bare trenger litt ekstra bekreftelse.

Anonymous poster hash: 2d494...057

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk at Hans er litt irrelevant her. Dette gjelder Kari og Per. Om ingen tjener på at forholdet deres gjøres kjent, så er det heller ikke noe poeng i å offentliggjøre det.

Ingen har krav på å få et utfyllende dokument med alle detaljer fra en kommende ektefelles liv. Om noen ønsker å gi dette, så må de for all del det, men det verken skal eller bør være et krav om at en må fortelle ting som ikke vil gjøre noen til gagns, men faktisk potensielt gjøre skade.

Her synes jeg faktisk det er flott at Kari og Per har et godt arbeidsforhold selv om de har en seksuell fortid sammen. Ikke alle hadde klart det samme. Jeg synes det vitner om at de kommer til å klare seg helt utmerket gjennom et langt arbeidsliv uten at de noen gang hopper til køys igjen. Da synes jeg heller ikke det er noen grunn til å skape unødvendig mistanke.

Takk, det er ganske fornuftig sagt. Og det som har vært den rådende tanken mellom Per og Kari hele veien. Kanskje problemet er i forhold til Hans her. Hvordan forholde seg til ham, siden han tenker annerledes om slike ting. Kari tror at han ikke ville tenkt på samme måte som deg (og henne og Per), men oppfattet deres relasjon som et tillitsbrudd dersom ikke han visste om det. Men hvordan finne ut hva Hans mener uten å spørre ham direkte om det? Det kan jo bli krise… Og ok, han trenger ikke å komme i bryllupet deres, det finner man en fiks løsning på. Men kan dette forholdet vare - gift eller ikke?

Anonymous poster hash: 2d494...057

[Gjest Passing by]

Mener du at det man ikke vet har man ikke vondt av? Har Hans grunn til å være sjalu, eller ikke? Forholdet er jo avsluttet, men Per og Kari har jo en fortrolighet som ikke Hans får kjenne til - i og med at de kan snakke sammen om det som har vært, men lagt bak seg. Og det er kanskje utroskap i noens øyne?

Anonymous poster hash: 2d494...057

Det jeg mente er at han på nuværende tidspunkt ikke har noe grunnlag for sjalusi fordi han på nuværende tidspunkt ikke vet at de har hatt et forhold. Og som jeg også sa, det er først når han får vite det at han kan ha grunnlag for bekymring.

Rent personlig så har jeg ikke problemer med å få vite om verken elskerinner eller ekskjærester, og lever også godt med det jeg ikke vet noe om og som har skjedd lenge før min tid. Vi har alle en fortid og jeg krever ikke fullstendig regnskap av den jeg er sammen med. Men det er meg.

[AnonymBruker]

Det jeg mente er at han på nuværende tidspunkt ikke har noe grunnlag for sjalusi fordi han på nuværende tidspunkt ikke vet at de har hatt et forhold. Og som jeg også sa, det er først når han får vite det at han kan ha grunnlag for bekymring.

Rent personlig så har jeg ikke problemer med å få vite om verken elskerinner eller ekskjærester, og lever også godt med det jeg ikke vet noe om og som har skjedd lenge før min tid. Vi har alle en fortid og jeg krever ikke fullstendig regnskap av den jeg er sammen med. Men det er meg.

Men kan du og din kjære elske hverandre da? Helt til bunns? Er det mulig hvis man ikke kjenner hverandre helt? Ja, mener jeg selv, men andre vil mene noe annet… At det ligger noe i veien som skygger for. At man må være helt sanne med hverandre.

Anonymous poster hash: 2d494...057

[Gjest Mrs. Random Nick]

Kari holder klokelig kjeft.

Hun holder seg selvsagt unna Per i all fremtid (på "den" måten), Hans får ikke vite om det. Han trenger strengt tatt ikke vite noe, dette var før hans tid.

Og hun ber dem som kolleger, ikke som eks-pøkekamerat med hemmelighetsstempel.

Så lenge Kari vet med seg selv at samvittigheten hennes får fred ved å ikke si noe så er det klokelig. Ellers er det virkelig ikke klokt å starte et ekteskap med en klump i halsen/tvil i hodet på om man burde ha sagt noe til partneren eller ei. Det bunner egentlig i om Kari kan leve med dette eller ei.

TS: Jeg mener du bør fortelle din nåværende kjære om det. Siden du har postet en tråd om dette her på KG plager det deg åpenbart. Beste måten å starte et ekteskap på er at man begge har vært helt ærlige med hverandre på forhånd om viktige tema. Dette er ett av dem.

Dersom din forlovede fremdeles vil holde et bryllup etter dette, ville jeg ha invitert din eks, men fortalt eksen tydelig på tomannshånd at du håper vedkommende er opptatt den dagen da du har fortalt din nåværende kjæreste om hvordan ting har vært. Det er bare for at kolleggaene deres ikke skal få vite noe om deres fortid at du inviterer ham. Såpass ærlig tror jeg du må være. Altså: Du inviterer ham hovedsaklig for at dere kan si det til deres kolleggaer slik at de ikke begynner å lukte noen lunte.

(Jeg får ut fra at TS er "Kari").

Endret 15. januar 2014 av Mrs. Random Nick

[Gjest Passing by]

Ok, det er kanskje en fornuftig måte å se på det på. Kari burde egentlig ikke vært sammen med Hans dersom han er en sjalu type. Men hvis alt annet er bra er det vel ikke så lett.

Sjalusi kan jo også være uttrykk for at man er uendelig glad i noen og bare trenger litt ekstra bekreftelse.

Anonymous poster hash: 2d494...057

Ja, det kan det være, men hvor går grensen for bekreftelse? Og hvor stor sjalusi kan man akseptere? Det er forskjell på å få en forhørsrunde etter å ha snakket med gutten i butikken, og det å komme bort og vise at "dette er dama mi" ved å ta armen kjærlig rundt henne når hun snakker med en annen mann i et selskap, uten å gjøre noe mer ut av det. Det er begrensningene som jeg føler er avgjørende for om det er ok eller ikke. Alle kan kjenne et lite stikk inni seg når den man er sammen med snakker med en kvinne/mann men de fleste kjenner bare på det lille stikket og gjør ikke noe mer. Så har du yttergrensen som ringer deg flere ganger mens du er på besøk hos en venninne, som ringer når du er på vei hjem fra jobben og som spør deg ut om alt du har gjort i løpet av dagen og som skal vite alt du har av planer i løpet av uka og som friker ut hvis du finner på å ta et spontant kaffetreff med en venninne, selv om man ikke bor sammen.

[AnonymBruker]

Så lenge Kari vet med seg selv at samvittigheten hennes får fred ved å ikke si noe så er det klokelig. Ellers er det virkelig ikke klokt å starte et ekteskap med en klump i halsen/tvil i hodet på om man burde ha sagt noe til partneren eller ei. Det bunner egentlig i om Kari kan leve med dette eller ei.

Men er det noe man burde kunne leve med, er det irrasjonelt av Kari å tenke på det? Hva om det dukker opp etter fem år, Hans blir fly forbanna og spør hvorfor hun ikke har sagt det før? Er det moralsk riktig av Kari å si det??? Det er det store spørsmålet.

Anonymous poster hash: 2d494...057

[AnonymBruker]

Ja, det kan det være, men hvor går grensen for bekreftelse? Og hvor stor sjalusi kan man akseptere? Det er forskjell på å få en forhørsrunde etter å ha snakket med gutten i butikken, og det å komme bort og vise at "dette er dama mi" ved å ta armen kjærlig rundt henne når hun snakker med en annen mann i et selskap, uten å gjøre noe mer ut av det. Det er begrensningene som jeg føler er avgjørende for om det er ok eller ikke. Alle kan kjenne et lite stikk inni seg når den man er sammen med snakker med en kvinne/mann men de fleste kjenner bare på det lille stikket og gjør ikke noe mer. Så har du yttergrensen som ringer deg flere ganger mens du er på besøk hos en venninne, som ringer når du er på vei hjem fra jobben og som spør deg ut om alt du har gjort i løpet av dagen og som skal vite alt du har av planer i løpet av uka og som friker ut hvis du finner på å ta et spontant kaffetreff med en venninne, selv om man ikke bor sammen.

Enig. Takk for klokt svar!

Anonymous poster hash: 2d494...057

[Gjest Mrs. Random Nick]

Men er det noe man burde kunne leve med, er det irrasjonelt av Kari å tenke på det? Hva om det dukker opp etter fem år, Hans blir fly forbanna og spør hvorfor hun ikke har sagt det før? Er det moralsk riktig av Kari å si det??? Det er det store spørsmålet.

Anonymous poster hash: 2d494...057

Jeg hadde aldri i verden klart å leve med en slik klump på samvittigheten min om det hadde vært meg. Jeg er av den typen som får slike "spøkelser" ut av skapet så fort jeg bare kan når jeg merker at ting begynner å bli seriøst i et forhold (er gift nå).

[Erazor]

Takk, det er ganske fornuftig sagt. Og det som har vært den rådende tanken mellom Per og Kari hele veien. Kanskje problemet er i forhold til Hans her. Hvordan forholde seg til ham, siden han tenker annerledes om slike ting. Kari tror at han ikke ville tenkt på samme måte som deg (og henne og Per), men oppfattet deres relasjon som et tillitsbrudd dersom ikke han visste om det. Men hvordan finne ut hva Hans mener uten å spørre ham direkte om det? Det kan jo bli krise… Og ok, han trenger ikke å komme i bryllupet deres, det finner man en fiks løsning på. Men kan dette forholdet vare - gift eller ikke?

Anonymous poster hash: 2d494...057

Jeg forstår ikke helt hva Hans skal tenke annerledes om. Skal han ikke godta at Kari hadde et seksualliv før han møtte henne? Må han vite hvem alle er, i tilfelle Kari skal omgås disse på et senere tidspunkt? Om Hans skal gifte seg med Kari, bør ikke han stole nok på henne til å vite at hun er ferdig med tidligere forhold, og at det fra nå av er de to?

Kari har også en forpliktelse overfor Per her. Det var de to som hadde et forhold. Om Kari forteller noe til Hans uten å informere Per, kan jo Per risikere å måtte høre om dette fra hvem som helst. Dette vil også kunne påvirke Per negativt, fordi andre mennesker også kan bli mistenksomme og se etter koblinger som ikke er der. I tillegg kan Trude risikere å få høre det fra andre. Hele forholdet til Per kan bli anstrengt fordi både Kari og Per kan føle at de hele tiden må være unormalt påpasselige med absolutt alt de gjør for at det ikke skal være noen tvil om at de bare er venner.

Jeg klarer bare ikke å se hvorfor dette skal være et tema, og jeg forstår ikke helt hvorfor man skal ha dårlig samvittighet for å ha hatt et forhold til en som man nå har et helt normalt, profesjonelt forhold til.

Dersom Kari ikke fikser å holde dette for seg selv bør hun i det minste ta en samtale med Per først. Deretter må hun sørge for at dette ikke blir presentert for en stor hemmelighet og masse hysj hysj, men som det som det faktisk er - hun og Per hadde et forhold, fant ut at de ikke var riktig for hverandre, og nå har de et godt forhold som er kun profesjonelt. Om noen lurer på hvorfor forholdet ikke var kjent, kan dere forklare det så enkelt som at dere ikke hadde behov for å gå offentlig om det, fordi det ikke ble så seriøst at dere følte noen hadde behov for å vite det.

[Gjest Ironically me]

Fortid er fortid, men i enkelte tilfeller veves fortiden inn i nået. Da er det greit å høre partnerens verson, og slå en strek over - glemme det.

Heller det enn andres mening og evt dritt. Kari finner fort ut om Hans tror at hun kom til han - fortsatt med innpakningspapiret på !

Alle har en fortid, og hvis de sosiale antennene til Hans ikke er knekt helt nede ved roten, så forstår han nok det.

Edit; Har ikke tatt hensyn til evt syklig sjalusi, da jeg synes det ikke er forenlig med planer om samliv og bryllup.

Åpenhet for enhver pris - uansett? Er enig med deg, ville hatt det selv, men vet ikke om Hans tåler det. Er det feil av Kari å beskytte Hans på denne måten?

Anonymous poster hash: 2d494...057

Endret 15. januar 2014 av Ironically me

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri i verden klart å leve med en slik klump på samvittigheten min om det hadde vært meg. Jeg er av den typen som får slike "spøkelser" ut av skapet så fort jeg bare kan når jeg merker at ting begynner å bli seriøst i et forhold (er gift nå).

Det høres lurt ut. Det krever imidlertid at den du er sammen med tåler det. Hvis han gir signaler om at det du skal fortelle er veldig skummelt å høre, så holder du det vel skjult? Eller har du funnet en veldig fornuftig fyr? Bra at du er gift, da har det vel gått bra så langt

Anonymous poster hash: 2d494...057

[AnonymBruker]

Fortid er fortid, men i enkelte tilfeller veves fortiden inn i nået. Da er det greit å høre partnerens verson, og slå en strek over - glemme det.

Heller det enn andres mening og evt dritt. Kari finner fort ut om Hans tror at hun kom til han - fortsatt med innpakningspapiret på !

Alle har en fortid, og hvis de sosiale antennene til Hans ikke er knekt helt nede ved roten, så forstår han nok det.D

Du mener man skal holde kjeft og ta smellen når den kommer? Vi får se vi får se. Inntil videre holder Kari seg ved teltet og er musestille.

Anonymous poster hash: 2d494...057

[Gjest Ironically me]

?

Du mener man skal holde kjeft og ta smellen når den kommer? Vi får se vi får se. Inntil videre holder Kari seg ved teltet og er musestille.

Anonymous poster hash: 2d494...057